Livet er spennende for en liten tass!

Livet med Warja har funnet sin form, og hun har tatt sin selvfølgelige plass i familien. Etter 14 dager har hun opplevd mye, og bergtatt sin nye flokk med sjarm og humør! Emma opptrer som en voksen, sindig dame. Hun finner seg i å bli halt og dratt i, både i kjakene og  i halen, men hun gir også klar og tydelig beskjed når grensen er nådd! Warja ter seg som hun skal: Verden er hennes, og det er bare å ta den i besittelse!

Bedårende, eller? Og sjekk den klassiske dominosnuten!

Snø er gøy, og det går fint an å tisse og bæsje i den! Man kan også spise snøen, grave i den, og rulle seg i den!

Skitur blei det ikke på småfrøkna, men …

Sliten påsketurist er kanskje glad for at reisa er slutt?

Preging og sosialisering er krevende greier, og søvn og hvile må til! Tuppa sover godt på kontoret om dagen, og har hilst på både veldig små mennesker og veldig store mennesker, og forundra seg over mennesker på ski og på sykkel, og gjort store øyne til busser og biler som buldrer forbi. Men halen står fint i krull over ryggen, og med en frimodig og nysgjerrig holdning går Warja verden friskt i møte!

God påske!

Nå pakker vi sekken og drar til fjells! Selv om værmeldingene tyder på en middelmådig påske, vil vi være fullt ut i stand til å nyte ferien! Vi drar av gårde, store og små, og fyller opp med mye godt: Mat, bøker, filmer, vin, godteri og brus… Så får vi det bra, det er helt sikkert. Vi får smøre med klister og ta det som det kommer. Vi har i alle fall en plan for påsken i år: Nyte Warja og så smått trene på de små tingene i hverdagen. Og Emma skal få noen skikkelige skiturer, for det elsker hun!

Takk til alle dere bloggvenner som titter innom og legger igjen hyggelige kommentarer!

 Ha en riktig god påske! 

 

Vis fullstendig album

Warja er her!

Mandag 22.3. var en stor dag! Vi møttes på Gardermoen, Fjällfarmens gode oppdrettere Winnie og Ola, ArticPros Signe og jeg, for at Winter og Warja skulle starte på ny epoke i sine nye hjem. Winter skulle reise til Troms med fly, mens Warja bare hadde en kort biltur hjem. Der ventet menneskefamilien spent, mens husets to firbeinte ble nokså overraska over den lille frøkna. Hun fant seg imidlertid fort til rette, og viste at hun var en stødig og trygg lita tøtte. Med halen friskt til værs, logrende og munter, dansa og trippa hun omkring på litt ustøe valpebein og tok sitt nye hjem i besiktigelse. Den store Emma ble litt usikker, og søkte spørrende råd hos matmor om hvordan dette lille nurket skulle behandles, og Nillepus fant det tryggest å oppholde seg på høyere nivåer. Hun fulgte nøye med på ulldottens bevegelser, og så ut til å trekke den slutningen at det var best å se det hele an.

Storfangst!

Kjøkkenet inneholder mye interessant!

Men er dette lov, da?

  Sliten, liten kropp!

Natta gikk fint, avisdoen blir jevnlig oppsøkt på eget initiativ og appetitten er stor! Emma er stor og fornuftig og tar den lilles ulike krumspring slik en voksen helst skal: Tålmodig og rolig. I dag har vi vært på jobben, sovet aleine på kontoret mens mutter’n var andre steder, og møtt mange nye mennesker! Warja viser et tillitsfullt og sindig vesen med pågangsmot og evne til å slappe av. Dette lover godt! Takk, Winnie og Ola!

Adina på besøk!

Fredag kveld kom det besøk fra Notodden, og Emma ble nokså overraska! Adina kom, med alle sine mennesker! Hva i all verden? Hvordan skal dette håndteres? Litt bisk og skeptisk Emma – men en tur bak huset og bort på banen sammen gjorde susen! Da fant de tilbake til den gamle tonen. De har ikke sett hverandre siden i sommer, og det var jo på Vestlandet og ikke her, så brikkene måtte på plass i Emmas hode. Etter de innledende øvelsene var det bare kos og lek til telemarkingene reiste hjem igjen lørdag formiddag.

Du er jo min aller beste Adina!

Våren har bare såvidt antydet at den er i nærheten med noen små pust av milde vinder, men lyset er her, og kjøttmeiskvitringen, så vi holder det for sannsynlig at det blir bart en gang før sankthans her også. Men jammen er det mye snø, og mer kom det i formiddag.

Nå gleder vi oss veldig her i huset til Warja kommer i morgen! Det er litt vanskelig å fortelle Emma om dette riktignok, så hun må faktisk ta det på sparket. Og det tror vi går veldig bra!

Fjällfarmens Warjas foreldre

Warja har så flotte foreldre:

Mor: Fjällfarmens Kahlua, vakker dominotispe i kaffe/gull

Far: Fidelis Homohominilupus, finsk import med friske blodslinjer, kort og velbygd.

Sunne, friske og fine hunder!

Søtnos!

Vi har vært i Sverige for å handle! Og se hva vi fant:



Vi har vært i Malung på Fjällfarmen! Vesle Warja, sølvdomino, knabben og god, kommer til oss om et par uker! Vi gleder oss!

Fjällfarmens dyktige og hyggelige vertskap delte masse erfaring og kunnskap med oss, og vi nøt av å være i midt i smørøyet i vakre Dalarne med folk som har vært i faget i så mange år og som har så mye å by på. Vi gleder oss til fortsatt samarbeid!

Vinterhund

Ei deilig uke på fjellet med lange skiturer ligger allerede bak oss, og Emma har fått bruke seg på noe av det hun liker best! Hun ligger helst foran i løypa, med fullt fokus og godt tempo, og lar seg ikke distrahere av andre hunder eller skiløpere. Og hvilken fart hun holder i utforbakkene!

Motivasjonen er det ikke noe å si på! Tre ungjenter i farta; to på to og en på fire!

Så innbydende landskap, med flotte løyper og silkeføre! 6 –7 kuldegrader, vindstille og solskinn, – sånn vil vi ha det!

Vel hjemme igjen kan man undre seg på om det noen gang blir vår igjen! Enda mer snø har det kommet! Når alt dette skal tine, hva skjer da?

Pus og hund har fått en “luftekorridor” bak huset :

Har sett av Tessungdalsbloggen at snøklumper i potene har vært et tema, og da tenker jeg på at det skulle vært interessant å få litt oversikt over pelskvaliteten på de forskjellige lappisene og dannet seg et inntrykk av hva slags pelstype som er mest "bruksvennlig". Vi ser jo fl’er med både kortere og lengre pels, tjukkere og tynnere, striere og mjukere. Det må absolutt være en fordel for hunden (og eieren) at pelsen er mest mulig selvrensende, at snøen ikke fester seg, og at hunden holder seg varm og tørr! Gamle kvaliteter som dette må ikke bli borte i "skjønnhetens" tjeneste. Emmas pels er verken av de lengste, strieste eller fyldigste, men hun får sjelden snøklumper i pelsen eller potene, rusk og rask drysser av, og hun ser ut til alltid å være varm og god. Floker har hun aldri, og det skal fl-er heller ikke ha. Hun har stort sett gjort det riktig bra i ringen. Men hva slags pels honoreres på utstillinger? Hvor mye teller utseendet? Noen som har erfaringer og synspunkter?

Forresten så har Emma fått diagnosen C på hd nå, og det er et framskritt! Ingen bekymringer om hofteplager! Prinsipielt kan hun brukes i avl om hun ellers besitter særdeles gode kvaliteter,- og det ser bra ut!

I det poetiske hjørnet…

Fonner

fokk og føyk

dyner, dryss og driv

skavler

sno og snø…

Vi vader med doble lag av det meste fra topp til tå på vår morgentur i skogen mens byen der nede sover under dyna si, og bare avisbud og folk som skal på jobb våger seg ut…

og noen hundeeiere, da…

Etter en god runde med nytråkking av stiene tilbragte Emma lange tider på sin faste plass bak huset:

Her sitter hun og skuer utover – det er ikke mye som skjer en tidlig lørdag morgen – men her sitter hun i samme positur lenge, lenge, og lar seg snø ned.

Et lite dikt av Kolbein Falkeid før vi reiser til fjells:

LENGTER DU ETTER NOE

måtte det være ei snøvidde

som gnir hele fjeset sitt

inn med soloppgang og dagslys.

Et sted

Hvor tankene fortaper seg som trær

mot tregrensen.

 

Her får jeg problemer med linjeavstanden! Jeg finner ikke noe sted på WLW der jeg sjøl kan bestemme linjeavstand! Noen som vet? Diktet skal ha enkel linjeavstand hele veien bortsett fra mellom “dagslys.” og “Et sted”. Der skal det være dobbel.

Litt mer om fór:

Hundesport 01/10 skriver at løk, også hvitløk, og ellers alt av løkfamilien (Allium) er giftig for hunden dersom det inntas i tilstrekkelige mengder, fordi det fører til blodmangel. Les mer i Hundesport. Mye menneskemat inneholder løk, og likeså salt, som heller ikke er bra for hunder. Nyrene deres er ikke lagd for å håndtere så mye salt som vi tobeinte bruker, – helst bør maten deres være helt saltfri. Jeg får derfor alltid litt blanda følelser de gangene jeg bruker pølse som godbit,- og pølse som er så populært! Grillpølser inneholder for eksempel både salt og løk. Jeg har også lest, sannsynligvis i Hundesport det også, at hunder ikke skal ha tran, det kan rett og slett bli for mye D-vitamin og dermed giftig. Får hunden tørrfór, er D-vitamin allerede tilsatt.

Et riktig godt hundeliv til alle i helga og i uka som kommer! Vi skal nyte hyttelivet til fjells ei hel uke!

Spor og fór og bortgjemt mor!

Helga ble tilbragt til fjells med skiturer i det best tenkelige været! Når sekken blir pakka, er Emma klar!

Det er mystiske lukter å undersøke – her ferdes det noen en ikke treffer hver dag! Hvem har traska her en tidlig morgen før oss?  Hund er det ikke…

Og hvem er så lett at hun ikke synker dypere i løssnøen?

Det er umulig å følge etter uten å vasse til knærne…

Nå blir det snart vinterferie, og da får vi ei hel uke til fjells. Kanskje vi kan få undersøkt alle disse spora og luktene litt nærmere? De er uhyre tiltrekkende!

Fór er et interessant tema. Som de altetende åtseldyra hunder er/kan være, vil en lett tro at de kan leve av hva som helst. Og det tror de nok sjøl, og. Men vi, som er opptatt av deres velbefinnende, passer på at de skal få næringsrik mat med riktig kalori-,  protein-, vitamin- og mineralinnhold, alt etter rase, alder, vekt og aktivitet… En stor industri er det blitt, og mye er nok bra, men det spørs om det ikke er litt humbug også, lettlurte som vi nok er når det gjelder å gi dyra våre det vi har blitt overbevist om er best for dem. Jeg bruker sjøl tørrfor tilpassa alder og vekt, RC, med litt brødskive med leverpostei attåt til frokost, og litt hermetikkfór attåt til middag, – og dann og vann lander det en ekstra godbit fra menneskemiddagen i hundeskåla. Emma er glad og fornøyd, med passe vekt og blank pels, men neimen om jeg kan si at fóret har skylda. Nå er jeg nysgjerrig på andres fórerfaring og fórkunnskap, – er det noe som gir ekstra god pels, for eksempel? Og hva med annet tørrfor enn de kjente, store merkene fra dyrebutikken? Har noen erfaring med Labb, som kommer ut som “best i test” i VG, men som i følge nettdiskusjoner i samme avis gir kløe og allergiske reaksjoner på mange hunder på grunn av fiskeolje? Og har noen prøvd den samme produsentens Appetitt? Noen skaffer slakteavfall og koker og steller sjøl. Det kommer jeg neppe til å gjøre med det første, men sunn og rimelig kost er ikke å forakte,- og jeg er mottakelig for tips. Og er lapphunden med sin lange nordkalotthistorie best tilpassa en spesiell type fór – i forhold til australsk dingo og lhasa apso, for eksempel, som har utvikla seg under helt andre himmelstrøk?

I kveld har vi hatt en liten treningsøkt i skogen med gjemsel og en mor som stadig stakk av og plutselig gikk en annen vei. Det gjorde Emma ekstra oppmerksom, og det er nyttig. Hun må ikke tro at jeg dilter etter henne,- det er hun som skal følge med meg! Hun skal ikke ta meg som en selvfølge  når vi er ute, – hun skal følge med og være oppmerksom. Vi avslutta med sitt og bli, ligg, kryp og fri ved fot på banen mens snøen dalte lett, – en hyggelig stund! Flink jente!

Lek og selvtillit!

Hyppig lek med andre hunder bygger opp hundens selvsikkerhet, forbedrer hundens repertoar av signaler og opprettholder bitehemming. Jo flere den får leke med, jo bedre sosiale ferdigheter utvikler den, i følge Jean Donaldson (som jeg har sitert tidligere). Og dette kan vi vel bare nikke gjenkjennende til!
Her er bestevennene Bajas (samojed), Kaisa (cocker spaniel) og Emma i fri utfoldelse på banen søndag morgen.  Bajas er Emmas hvite prins, og nåde den tispa som prøver å utmanøvrere Emma! Hun får klar beskjed. Kaisa har funnet seg i sin plassering, og Emma elsker å være midtpunkt.  Vi tre hundeeiere var vitne til et ganske underholdene lite skuespill denne morgenen med litt skiftende roller med dertil hørende meldinger.


Når det gjelder innkalling, er Emma trygg og pålitelig blitt nå, og jeg stoler helt på henne, bortsett fra i en helt spesiell situasjon, men den kjenner jeg også utgangen på, så den fører ikke til noe problem. Når vi går vår lille runde inn i skogen bak banen, kan jeg være helt sikker på at dersom hun forsvinner og ikke er tilbake etter et par plystretoner, har hun fått ferten av en av fem bestevenner og har oppsøkt dem. Da er det bare å traske  etter… Når de bare har fått lov å leke litt, tar vi noen innkallinger og noen sitt med godbiter og fri igjen før vi avslutter. Da er hun lett å hanke inn og vi kan gå inn til fokosten;o). Jeg har tro på at tillit til hunden kombinert med tålmod vil gi resultater. Og ungdom er ungdom, enten de er mennesker eller dyr. Å lyde mora si når det er noe morsommere på gang…? Jeg skal bare…. det er velkjente toner!
Nå skal vi straks ut og leke med Bajas igjen!

Innkalling – noe å jobbe med!

Jean Donaldson skriver om innkalling blant annet dette i boka si Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007):
“Om hunden ikke kommer på innkalling eller lar være å gjøre andre ting du ber den om når det er andre hunder i nærheten, er det fordi:

1. Å komme på innkalling har aldri vært nødvendig for å få komme bort til andre hunder
2. Å komme på innkalling har vist seg å være gjensidig utelukkende med å få være sammen med andre hunder (det avslutter faktisk all moro, som vil si at atferden har blitt straffet mens andre strategier har blitt forsterket i varierende grad).
3. Andre forsterkere som eieren kan gi, er mindre attraktive enn det å treffe andre hunder.
4. Eieren har nok innflytelse, men atferden er ikke godt nok generalisert (hunden tolker ikke “kom” som det å komme på innkalling i denne sammenhengen; merkelig, men slik er hunder).”

Litt å tenke over, når bikkja heller vil leke med andre enn å komme til deg! Og uansett – det handler ikke om en hund som er frekk eller har dårlig moral! Det viktigste er at “kom” ikke skal bety slutten på alt som er gøy eller godt! Tvert om – å komme skal være toppers! Hos deg vanker det noe godt eller noe gøy, – og det kan være mulig å få leke videre med kameraten attpåtil!
Ja, vi jobber med saken ;o) Og det fins vel ingen ting som er så gøy som å få leke med vennene sine!


Og vi som har samehund: Vi gratulerer med samefolkets dag i dag 6. februar!
Vi kan takke for en hund som gjennom århundrer har utviklet seg til den flotte rasen vi i dag kjenner som finsk lapphund!

Pasientpus og rød sløyfe!

Lille pus går rundt i body om dagen og har det litt dårlig. Nille skal forbli jomfruelig hele sitt liv, og slippe bekymringer med hannkatter og barnestell.  Det har hun nok ikke tenkt så mye over, men det har vi! Ja, vi elsker kattunger og moderskap, men likevel… Det er så fortvilet vanskelig å finne gode hjem til kattunger, og vi grøsser når vi hører om slangefór og den slags… I oppveksten har jeg måttet følge for mange nydelig kattunger til en tidlig avslutning hos veterinæren. Jeg vil ikke mer!!! Så Nille må bare finne seg i mitt valg. Onsdag var vi på veterinærhøgskolen og fikk utført inngrepet, og Emma er rørende forsiktig og oppmerksom. Hun skjønner at Nille ikke er helt i farta.

Vinterskogen er et eventyr! Forrige helg fikk vi to gode skiturer i Hedalsfjella, og det gjør bedre enn det meste. Det er mentalhygiene, massasje, meditasjon, salve på sliten sjel, oppkvikkende og nedstressende.

Å få bykse og boltre seg i snøen, – fins det noe bedre?

Emma liker nok skiturer og snø bedre enn utstillingshaller, men vi tok likevel turen til Exporama på Hellerudsletta i dag, og der traff vi frender! Fem fl’er var påmeldt, og det var ikke mer enn en i hver klasse, det! Lappizaros Fasoo og Askepott (etter Fjelldronningens Arwen, så Emma er tanta hennes) var juniorer hann og tispe, Vallarjäntans Sotis var tispe unghund, og Emma var Åpen kl tispe. Men Marco! Vi savna deg og Hanne!
Det ble røde sløyfer på Fasoo, Askepott og Emma, mens Sotis måtte nøye seg med blå i dag. Fasoo fikk HP, men ingen Certer eller CKer i dag, derfor heller ingen BIR og BIM. Greit nok for oss, vi er fornøyde, vi tar det som trening, og pelsen er ikke imponerende, akkurat.

Bildet ble dessverre ikke helt skarpt, men det er likevel lett å se at dette er fine hunder, vel!  Og et godt fargespekter!
Emmas kritikk:
Meget god type, bra proposjon, utmerket kjønnspreg, våkent uttrykk. Velbårne ører, korrekt bitt, normal benstamme, bra hals, normale vinkler, front ennå ikke ferdig utviklet – ikke i full pels – velstelt + velvist. Noe bundne bevegelser for dagen, noe trang bak + noe løs framme. Kval 1, konk 1. (Men nå var det ingen å konkurrere med, da;0)
Legg merke til den, da: “Velstelt (selvsagt) + VELVIST”!!! Hun var flink i dag, frøkna, og jeg konsa veldig på forhånd på ikke å bli stressa av hopping, båndbiting og tull. Emma både gikk og stod fint, men gulvet var glatt, og dommer Arne Foss sa underveis at han gjerne skulle sett henne utendørs på et annet underlag. Han kommenterte også etterpå at hun ikke var helt komfortabel på det glatte gulvet. Hyggelig kar, med flere hyggelige ord om frøkna. Min bedre halvdel var nærværende nok til å tenke på glatt gulv etter det samme problemet for to uker siden i Letohallen, så han var borte i en av bodene og kjøpte noe potevoks som skulle gi bedre feste. Det hjalp kanskje litt, men glatt var det likevel.

Vi prøver så godt vi kan!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5af5e18e17f772755cff94eb85b3553a5622db7c

Gratulerer med dagen, vår flotte oppdretter!

Gratulerer med dagen, Sissel, som har ansvar for så mange flotte Fjelldronninger! Vår lille Emma gjorde det helt utmerket i Letohallen på søndag med 1 kval og 2 konk. Tynn i pelsen er hun etter røyting, så vi hadde ikke de største forventningene. Selv om vi trener og hun går vakkert hjemme og på fotballbanen, har vi litt å gå på når det gjelder å skride elegant og vakkert over gølvet. Men det får nå ikke være så farlig, da.

Kritikken: ”Middels stor feminin. Bra hode og uttrykk. Velstilte ører. Bra hals. Kunne ha litt mer volum i kroppen. Lange bendeler. For dagen tynn i pelsen. Bevegelser bra foran, trange bak.”

Hyggelig dommer, som etterpå sa at det var en “mycket fin tik”, men det var det med volymet i pelsen som trakk ned. Og det sier vi ingen ting på! Nå ser vi fram til Exporama 30.1., og vtreffer kanskje noen av dere der?

Et nytt år har begynt

GODT 2010 TIL ALLE!

Nyttårsaften er historie, og selv om ikke alle her omkring har fått brukt opp alt kruttet sitt ennå (!), er det stort sett stille. Det smeller så det holder omkring oss mens det står på fra ca 23.30 til 01.00, og Emma er ikke særlig fornøyd. Hun var ikke så redd som i fjor, kanskje CD-treningen har virket, men hun likte IKKE fyrverkeri i år heller. Hun valgte badet som oppholdsrom da det smalt som verst, det var husets stilleste rom. Katta? Hun brød seg katten, og sov rolig gjennom alt spetakkelet i stuas godstol.

2010 er allerede tre dager gammelt, og hittil har det jammen vært et godt år! Vakre vinterdager med gode turer, litt latskap og litt pusling. Juleferien ble riktig god og lang i år, men i morgen er det striskjorta og havrelefsa igjen! Da forlater vi huset i mørke og kommer hjem i mørke, og får knapt nyte dagslyset igjen  før neste helg! Men januar er en vakker måned, og fine opplevelser og mye moro ligger foran oss.  Vi har planer for 2010 når det gjelder dyrelivet vårt, – familien vil nok forøkes, enten ved  “egenprodusert” valp fra Emma eller fra annetsteds. Vi får se hva det blir til! Som egen ambisjon i 2010 vil jeg sette meg ytterligere inn i hvordan hunder lærer, – og læring er jo mitt fagfelt i arbeidslivet også! Jeg vil repetere Jean Donaldson: Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007), og jeg vil lese Ikke skyt hunden av Karen Pryor.  Anders Hallgren har nyutgitt Forstå din hund, og den vil jeg også lese! Ellers vil jeg anbefale Min bästa vän, aktivering & hundpsykologi av Marie Hansson. Det er så altfor lett å tillegge hunder egenskaper som de faktisk ikke har, og slik kommer vi til å behandle dem urimelig og urettferdig. De er hunder, og de er fantastiske fordi de er hunder! Jeg har en drøm om å få tatt et studium i etologi, men det blir vel ikke før jeg blir pensjonist! I mellomtiden får jeg lese og erfare!

Emma elsker skiturer, og løper gjerne foran i løypa!

Julegaven er populær, og det tok ikke lang tid før Emma skjønte hvordan det skulle gjøres!

Vi får vel si vi er klare for å ta fatt på hverdagens allehånde oppgaver nå etter så mange dager med fri og fred, nytelse og glede! Godt år!

Romjulsfred

 

Romjulsfreden har senka seg i heimen, og vi pusler rolig med vårt etter de store festlighetene. Emma har tatt juleselskaper og juletre med fatning, men Nillepusen syns særlig treet med alt sitt dingeldangel er svært interessant.  Emma er mest fascinert av de gode duftene som strømmer fra kjøkkenbenken… Snøen og kulda er forfriskende, og morgenturene i skogen er en sann fryd – vi vasser til over knærne og tråkker opp stier mens de første solstrålene forgyller Oslogryta under oss. Av og til møter vi noen lekekamerater, som alaskahuskytvillingene Pippi og Nemi på et halvt år.  Mallalasses B-Nico er trivelig å treffe, –han bor like nedi her, og i ettermiddag fikk vi en ny lekekamerat som bor rett nedi bakken, og som vi ikke har truffet før: Fjelldronningens Giza! Ikke visste vi at vi hadde en fra samme valpekassa like ved oss! Det var stor stas å tumle i snøen med Giza, – ei skikkelig herlig og nydelig lappefrøken! Vi kommer nok til å se mer til henne!

Nille trives godt i vinduskarmen

Emma i eventyrskogen.

Vi har trent oss litt på å høre på raketter på cd, for Emma syns ikke det vær særlig stas i fjor. Nå må vi nok intensivere treninga de siste par dagene slik at det kan bli litt mer av “en hverdagslig sak”.

Vi har for øvrig meldt oss på to utstillinger, Letohallen 17.1. og Hellerudsletta 30.1. Ser vi noen kjente der, tro?

Ellers kunne det være moro å treffe flere fl’er i området. Noen som bor i nærheten av Østmarka, f eks? Kjenner dere noen, tar jeg gjerne i mot tips!

Vennskap

Uttrykket “som katt og hund” har et annet innhold for oss som lever i fredelig og underholdende samkvem med begge to! Videosnutten av Emma og Nille viser en situasjon som finner sted hver eneste morgen mens frokosten tilberedes og natteroen fortsatt preger huset.

Nå fylles dagene med juleforberedelser, og vi gleder oss til dager med et annet tempo og tid til godt samvær, god mat, turer og kos. Vi  nyter det kalde vinterværet og setter pris å bo i et land med så ulike årstider. Syden i jula? Aldri!

På denne 4. søndag i advent ønsker vi alle våre bloggvenner en riktig god jul!

På stand på Dogs 4 all lørdag 28.11.09

Takk for alle fine bilder! Her ser dere bildeserien jeg brukte på standen. Den skulle virkelig gi et godt inntrykk av den flotte rasen med alle sine vakre fargevarianter! Flere mennesker stansa opp og stilte spørsmål, og vi som sto der, kunne bidra med nyttige svar. Noen forestillinger om at denne “urhunden” kunne være temmelig barsk og sinna ble avlivet, likeså at pelsstellet skulle være så krevende.  Ellers kunne vi fortelle om en kjærlig familiehund og god turkamerat, som gjerne ville bruke hue og lære nye ting, men som også hadde evene til å koble helt av.

Standen var fin, og mens Emma og jeg var der, var lappsk og finsk representert i levende live med snille, vennlige og rolige representanter for hundene. Spinning av lapphundull og strikkeprodukter fra Anne-Marit var det også. Håper hun fikk solgt noe!

Vi gledet oss til å stille ut på søndagen, og tenkte at denne stunden på stand og med rusling rundt i den tettpakka, kjempedigre hallen kunne være en god tilvenning før vi skulle i ilden, men natt til i dag ble vi vekket av mange og lange hosterier fra Emma. Hun har antakelig blitt smitta av kennelhosten som går i nabolaget, og vi fant det klokest å holde oss hjemme. Nå er det bare å håpe at vi ikke smitta noen i går! Formen var da helt fin, og ingenting tyda på sykdom. Nå får vi vel bare ta tida til hjelp, og satse på nye muligheter på nyåret!

Vi venter spent på resultater fra dere som stilte, og håper at det gikk riktig godt!

Vi forbereder oss til helga!

Takk for alle gode innspill som jeg kan ta med meg på standen! Samlet har vi mye erfaring og kunnskap om FL nå, gitt! Og noen av dere har jo mange års erfaring! Nå skal jeg nok kunne svare for meg og vite at det ikke bare er min egen personlige oppfatning om den flotte rasen. Jeg skal sitte på lørdag fra 12 til 14, og Emma skal være med! Jeg tenkte jeg skulle lage en bildeserie med alle de fine lapphundvariantene som kunne rulle og gå på laptopen, men da ville jeg fryktelig gjerne få tilsendt bilder fra dere bloggere! Jeg prøvde å laste ned fra bloggene deres, men da ble bildene så små.

Send meg portretter med de vakre uttrykkene, hunder i arbeid, i lek, i naturen… Dere har så mange fine bilder! Jeg trenger dem seinest fredag, ikke altfor seint, sånn at jeg kan få gjort den lille jobben som skal gjøres.

Send til ragnhild.birkeland@gmail.com. Da blir jeg så glad!

Dogs 4 All!

Nå har jeg  sagt ja til å sitte på Lapphundklubbens stand på Lillestrøm på lørdagen under Dogs 4 All, og det blir morsomt! Men da håper jeg at jeg har ekspertise nok til å svare folk på spørsmål! Og takket være alle dere bloggere får jeg del i våre felles erfaringer og kunnskaper om denne herlige rasens fortrinn og muligheter! Så nå går oppfordringen til dere: Hva vil dere framheve ved det å være eier av finsk lapphund? Hva skal man være oppmerksom på som “vanskelige”, f eks bjeffing, for lat, for selvstendig – ettersom hvordan man forestiller seg den perfekte hund skal være?  Jeg tenker at det er viktig at vordende valpekjøpere skal ha realistiske forventninger til hunden de har valgt seg, – og det er veldig lett å framheve alt det fine som vi jo elsker, vi som veit at vi har verdens beste hund. Når vi ser bort fra individuelle særtrekk – fortell meg hva dere syns det er viktig å fortelle folk! Hva gjør dere med hunden deres, hvordan møter den fremmede, barn, andre hunder, hvilke aktiviteter er morsomme å holde på med osv. Er det noen av dere som kjenner noen som har brukt FL på jakt? Annet? Jeg venter spent!

Fra Kongsbergutstillinga!

Gratulerer med gode resultater på Kongsbergutstillinga! Så mange vakre og velskapte hunder! Det gikk riktig godt for Emma også! Emma, som nå definitivt stiller i åpen tispeklasse, mottok en vakker rosa sløyfe! To vakre Emmaer i åpen tispeklasse, og nydelige Mallalasses Happy-Emma fikk Cert. Gratulerer!

Emmas kritikkskjema: Utmerket type med fin størrelse, fine proposjoner som har det moro på utstilling. Fint hode, noe lettbygd, men med fine vinkler. Beveger seg lett og effektivt. God pels. 1 kval, CK, 2BTK.

"... som har det moro på utstilling", ja! Det skal være sikkert! Den tuppa gikk ikke som en mannekeng på catwalken, akkurat! Hoppa og spratt, beit og dro i båndet! Etter tålmodig venting på sin tur i ringen var Emma klar for litt action, og denne handleren blei lettere stressa. Hun går som en dronning hjemme når vi trener, men i ringen har det vært mer spillopper enn jeg setter pris på. Hun må da skjønne at hun må te seg ordentlig i en sånn situasjon, og skride vakkert over gulvet og vise seg fra sin beste side!

Nå blir det spennende på Lillestrøm!

Jeg benytta anledningen til å spørre Sissel om Ascas øyne, og Asca er gentesta fri! Varrifar er ikke testa, og da kan Emma i høyden være bærer. Altså kan en fritesta hanne med A-hofter (helst både på foreldre, søsken og avkom også) være et interessant parti, særlig hvis han har fyldig pels og noe kraftig bygning. Drømmeprinsen! Og farger? Tja… Tips til egnet herremann mottas med takk!

Det var trivelig å treffe flere bloggere, men dessverre ikke mye tid til å prate.

Takk, Nøve, for at du satte meg på tanken med gentest for øynene! Det er mye å lære!

Vakre øyne!

Emma ble øyenlyst på Veterinærhøyskolen i går, og ikke bare var hun fri for alt, men hun hadde “stjerneøyne” attpåtil! Nå syns jo vi selvfølgelig at hun alltid har hatt strålende vakre øyne, men nå er det påvist! Veterinæren påpekte “PPM-iris-iris ou mest uttalt Od”. Han viste meg og assistenten det, og i skarpt lys så vi en klar stjerneformet omramming i iris rundt pupillen. Meget vakkert! Jeg ble selvsagt bekymra for om det skulle være noe galt, men det var det ikke. Tilstanden stammer fra fosterstadiet og forsvinner gjerne etterhvert, men siden Emma er godt og vel to år nå, beholder hun sannsynligvis tegningen. Veterinæren syntes den var så klar og tydelig at han fotograferte den! Morsomt!

Vi venter fortsatt på endelig resultat fra rerøntgingen, men når den kommer, kan vi for alvor begynne å tenke på framtida… Vi skal holde øynene åpne for staute karer! Kanskje vi ser noen på Kongsberg;o)