Livet er en lek!

Livet er ikke så verst – i alle fall når en kan få leke og rulle seg i graset med en annen valp! Vesle Noah, dansk-svensk gårdshund på ca 3 mnd, som hører til på mutterns nabokontor gjør en lang arbeidsdag morsom – og da er det ikke noe problem å sove seg gjennom de litt mer stillestående timene mens muttern driver med sitt.

Emma er glad i å trene, og denne uka har vi jobba bra. Mandag trente vi rallylydighet på banen bak huset med Mona & Tuuli og Magli & Bajas. Her var det god kontakt og masse konsentrasjon:

 

Vi er glade amatører, og er ikke så nøye på alle detaljer foreløpig, men vi har det veldig gøy, både tobeinte og firbeinte! Emma og jeg har også vært i Lørenskog og prøvd oss på litt agility, og det var absolutt vellykka. Emma tar nye øvelser raskt og er ivrig.

En trivelig treningsøkt med Warja fikk vi tid til i kveld, og hun er så oppmerksom og konsentrert! Morsomt! Og så har hun stor sett sovet resten av kvelden også, – godt tilfreds, lille tøtta.

Moro å trene!

Noen ganger får vi skikkelig dreisen på treninga! I går trente Emma og jeg rallylydighet med Bajas, og det er lenge siden sist. Emma var veldig oppmerksom og kontakten var prima, og det var moro å jobbe seg gjennom løypa. Selv om det var både fotballsparkende barn og flere av nabolagets hundevenner som lekte på banen, var Emma konsentrert og ivrig. En av hundedamene trener lydighet med sine flat’er, og hun viste meg øvelsene til bronsemerket og LP kl 1, og det ser det jammen ut til at vi skal klare, Emma og jeg, med litt strukturert trening. Etter sommerferien skal vi inn i rytme igjen, og da blir det systematisk trening på Warja også! Vi må ha noen ambisjoner når det er så gøy å jobbe!

I dag har vi trent med Mona og Tuuli, først med Warja, så med Emma. Her gjelder det å gå vakkert og stå vakkert! Vi avslutta med friske sprett og hopp i blåbærlyngen!

Warja gjennomgår stadig nye faser, og er grei å samarbeide med. En periode med litt masete oppmerksomhetsbjeffing ser det ut til at vi har fått avslutta, og vi oppsøker nye situasjoner med både folk og dyr. Det tar hun med friskt mot, men når Emma er med, er det veldig greit å søke støtte hos henne. Emma tar også rollen som barsk beskytter/sjalu rival ute, og når hun er hva, og når hun bare er uinteressert og opptatt av sitt eget, er ikke alltid godt å forutsi. Begge to trenger å ha egne opplevelser, og vi prøver å få til det daglig. Warja er ofte med meg på skolen, og der har vi en liten dansk-svensk gårds”gutt”, Noah på 11 uker, vegg i vegg, så da får vi en liten lekestund med han også. Det er så stas!

Gnagepinner er både godt og nødvendig. Her er det gnagebehov hos den minste, og da vil den største også ha!

Vi gikk på veien her en dag, Warja og jeg, da to små skolegutter kom oss i møte. Den ene gikk i en stor sving rundt oss, og da han tok igjen kameraten, hørte jeg han si: “ Det ser jo ut som en ulv, jo!”

Drammensdager…

Vi liker å ta det litt med ro i helgene. Hvem gjør ikke det? Oppe i otta er vi hver eneste dag, så et par timer ekstra på øret er ikke å forakte. Men skal vi på utstilling, er det bare å ha seg opp! Helgas rolige frokoststund etter skogtur blir erstatta med en rask runde og matpakke og termokopp i bilen.

Uansett om vi har øvd og syns vi har fått det til hjemme, syns vi ikke vi får til noe særlig i ringen. Passgang, hopping, nesa ned, draing ut til sida… Vi får vel ta oss et handlerkurs, vel! Det kan jo være nyttige ting å plukke opp!

Det var første gang for Warja i ringen lørdag på Norsk lapphundklubbs utstilling, og for en 4 måneder gammel valp er det først og fremst erfaringen som er viktig. Dette skulle helst være litt gøy! Hun var ikke særlig villig til å vise fram sine små, spisse tenner, men dommer Espen Engh gjorde ikke noe vesen av det, nettopp for at hun ikke skulle få noen dårlig opplevelse av situasjonen. Av de tre søte valpene i hennes gruppe, ble hun nr 3. Vi gratulerer vinnervalpene Max og Saga! Riktig flotte er de!

Warjas kritikk ble slik: “4 mnd feminin tispe i slyngelalder. Ganske tiltalende hode m tilstrekkelig skallebredde, med vel ansatte ører. Foretrekker mer nesepigment. Vakre øyne, moderat hals og vinkler fram og bak. Må utvikles videre i kroppen. For dag ikke i pelskond. Beveger seg lettbent og normalt sunt, men haleføringen er ikke hennes trumfkort.” Kritikken er grei, men vi syns det er synd at dominonesa, splittnesa, skal trekke ned all den tid den faktisk henger genetisk sammen med fargekombinasjonen domino. Haleføringa må vi bare si oss helt enig i – det er bare å håpe at den kommer skikkelig opp etterhvert!

Det var ikke Emmas dag. I likhet med mange andre, fikk hun greie seg med blått – for første gang! Det var riktig en blå dag, denne lørdagen i Drammen.

Kritikken: “Kraftig tispe som står godt på sine ben. Typisk hode men uttrykket forstyrres en del av store, runde øyne. Sterk hals. Velutviklet bryst, stram rygg, noe langstrakt. Bra dekkpels, kunne ha hatt rikeligere underull. Beveger seg dessverre mindre pent og meget ustabilt, særlig bak. Foretrekker mer driv fra siden.”
Jaja, – det var i alle fall to fine damer som fikk røde sløyfer! Gratulerer til dere, Mariann og Mona!

Søndagen på kennelklubbens utstilling gikk det bedre. Emma fikk rød sløyfe, men ble deretter uplassert. Kritikken fra dommer Leif Ragnar Hjorth var grei: “Meget god type, Godt, feminint hode. Korrekt bitt, litt store, åpne øyne. Bra hals. Litt knapt vinklet fram og bak. Godt utviklet bryst. Bra overlinje. Korrekt hale. Bra pels for årstiden, kunne vært noe mer fast i fram- og bakbevegelsene. Fint temperament.”
Svenskene fra Arvika gjorde vei i vellinga med sine fine hunder, gratulerer til dem! Og så er vi litt ekstra glade for Adina-dattera Jippi som ble BIR på lørdag! Gratulerer med oppdrettet, Ida!

Neste utstilling blir Biri, for vår del! På gjensyn!