Kvitsymras A-kull er to år!

 

Vi gratulerer Armi “Laika”, Alva, Ante “Rossi”, Ajak “Avvo” og Aiko med toårsdagen 28.12.12.

Fem flotte og glade lapphunder som er til glede for sine familier der de blir tatt vare på og elsket!

Dogs4all, med NLK-kveld først!

I forkant av Dogs4all, på fredagskvelden, arrangerete NLK samling i Lillestrøm med foredrag av NKKs avlsksonsulent Kristin Aukrust. Hun foredro om avl i små populasjoner og om RAS, som vi skal arbeide med. Her er et par glimt om viktige ting:

Om noen lurer på hvor mange kull en hannhund kan ha etter seg, er svaret her:

Et par bilder av litt av vår 16 m2 store stand på rasetorget på Dogs4all. Selv var vi ganske fornøyde med standen og er glade for at vi oppgraderte til dobbel størrelse i forhold til tidligere år! Vi hadde godt besøk av folk som var nysgjerrige på lapphundrasene , og hadde alle tre rasene til stede så godt som hele tiden, med erfarne og kunnskapsrike folk som kunne svare på spørsmål og promotere rasene våre.

Takk til alle gode hjelpere som tilbragte store deler av helga på varemessa!

Et hyggelig møte opplevde vi på søndagen: Rossi, Kvitsymras Ante, var på messa og fikk hilse på mor Emma, som stod på stand.  Det var så mye spennende å se på at det var umulig for denne amatørfotografen å få oppmerksomheten, men Rossi er i alle fall  blitt en velvoksen kar med kraftig beinstamme og flott pels!

Novembernytt

Fihtolas Nonparelli, født 3. september 2012, ble hentet i Finland 8 uker gammel, og bor nå hos min gode kollega Hanne og hennes familie. Besøket hos Petra og Max utenfor Helsinki var veldig hyggelig, og hundene på Fihtolas kennel er flotte! Vi gleder oss til å se “Jalka” vokse opp. Hun er kjempesøt!

Vil du lese mer om Jalka, kan du lese her: http://hannej.blogspot.no

Hun har noen flotte foreldre, sunne og vakre, og ikke minst, godlynte:

Fihtolas Yiippi, mamma:

Pakkasukon Roni, pappa:

Frøya vokser seg stor og vakker, og ble BIM valp på Kongsberg 11.11.12. Her poserer vi sammen med Christian og Ukkonen av Vintervidda, som ble BIR valp. Dommer er Marie Petersen. Takk til Rita Bekkeli for bildet!

Vi er glade og stolte!

Vi fikk en hyggelig hilsen fra Mona og Tuuli, som hadde truffet Avvo, Kvitsymras Ajak, på tur:

Alltid hyggelig å møte en frende!

Våre tre hunder

Hiittanan Paimentyttö “Frøya”, 7 mnd,  Fjelldronningens Birka “Emma”, 5 år, og Fjällfarmens Warja, 2 1/2 år.

Frøya

Ut på landet!

 

Folk og dyr flytter til god plass ute og inne. Vi etablerer oss i Aurskog i juli!

Frøyanytt!

Frøya nyter livet med sine to “tanter”. I blant syns de nok hun er nokså krevende når hun kommer byksende og hiver seg over dem, drar dem i ørene og napper dem i halen. Men de finner seg i det, rister på hodet og tenker “Den valpen, den valpen…” Men noen ganger vil de ha fred og krever respekt. Og det har Frøya litt vondt for å forstå. Da gjør hun seg ynkelig og svak, og prøver å overbevise dem om at hun må ha spesielle rettigheter. Og hun får ofte viljen sin…

Emma har elska å løpe i tunnel siden hun var liten, mens Warja alltid har vegra seg, og vil ikke en gang prøve. Hun har våget seg gjennom et par ganger i sitt liv, men har nok kommet til den beslutning at dette er noe hun faktisk ikke behøver å la seg lokke til. Emma kan bare løpe fram og tilbake så mye hun lyster, – Warja setter seg ned og venter til hun kan få gjøre noe hun liker i stedet, som å søke etter teposer.

Frøya er som Emma: Tunnel var kjempegøy fra første stund, og om den ruller og lager rare raslelyder, spiller det ingen rolle. Her kan man løpe i full fart, og gjerne samtidig med Emma, og til og med få noe godt i andre enden i blant!

Her er det tempo!

Frøya i familien!

Familiens nye tilskudd, vesle Frøya, Hiittanan Paimentyttö (“gjeterjente”), er på plass etter en spennende reise  fra Kuopio i Øst-Finland, der hun har vokst opp på landet  i et kull på ni flotte valper, fem jenter og fire gutter.
Takk til Raili, Irene og Pirjo for denne flotte jenta!

Mor er Hiittanan Ivana
Far er Petäjämaan Viksu. Foto: Christian Lauluten
 
Småfrøkna tok flyreisen med stor ro, og møtet med den nye familien hun nå skal være en del av, var spennende med de to voksne hundene, – Warja leken og pågående, Emma avventende og moderlig. Emma holdt øye med Warja og passet på å avskjære henne hvis hun ikke var forsiktig nok med den lille.


Frøya har en interessant slekt med flotte hunder bak seg, og det skal bli moro å se henne vokse til!

Bytur!

En bytur i Oslo i vårsola en lørdags formiddag kan være en fin avveksling til de sedvanlige skogturene, og nå som det er båndtvang, kan det være like bra å vandre gatelangs en gang i mellom og møte helt andre lukter, lyder og syn!

Warja, Emma og Emma-sønnen Avvo med sine matmødre reiste med buss og T-bane til Jernbanetorget, spaserte opp Karl Johan til Slottsparken, der vi fant roen på en benk i sola ved andedammen bak slottet før vi vandret samme ruta tilbake, og avsluttet med t-bane og buss.

Det er lenge, lenge siden Emma har benyttet kollektivtransport, hun er i høy grad en privatbilist. Warja har litt ferskere erfaringer på feltet, mens Avvo er ganske rutinert etter å ha reist med moder’n til jobben flere ganger.  Reisen inn til byen gikk ikke så verst, men Emma følte seg litt bortkommen i storbyen i begynnelsen. Her viste de tre hundene seg svært forskjellige. Warja og Avvo lot til å ha det helt greit, mens Emma syntes trikkeklemt og bilbråk var noe mas! Men vi så mye rart på vår vei, både en svær, diger Ole Brumm, en ulv på to bein i mannshøyde med røde øyne – den likte ikke Avvo, og det sa han klart fra om! – og små mopser og dachser og søte, små menneskebarn som ville klappe. Da ble det etterhvert mye hyggeligere, syntes Emma også. Vannet i fontenen ved Nationaltheatret var forfriskende, og gressbakkene i Slottsparken var fulle av gode dufter for en hundesnute. Det var for øvrig mange lyktestolper og søppelkasser som måtte sjekkes ut og “tagges”.

En deilig bytur – uten noe annet å gjøre enn å rusle i vårsola og sitte på benk og se på folkelivet.

I Slottsparken. Se på all den fine krokusen!

Sitt (ligg) og bli foran Slottet:

Ved Camilla Collett-statuen:

Sitt og bli på Karl Johan:

Veldig flinke hunder! Dette må vi gjøre oftere!

Kløvdyr!

Emma og Warja er utstyrt med hver sin kløv, og nå som det er båndtvang igjen, er det bra med arbeidsoppgaver! Emma har en nydelig gammel kløv med fantastisk lærarbeid rundt hals og over rygg –en julegave vi setter stor pris på. Hun bærer den meget stolt, og etter hvert skal hun få litt vekt oppi! Warja har helt ny kløv som kanskje har en mer moderne passform, og selv om hun var litt betenkt til å begynne med, fant hun fort ut at det var helt greit!


Nå ønsker vi dere alle en riktig god påske med mange fine turer! Vi håper i alle fall på litt bærehjelp til matpakka og termosen!

Kongsbergutstillingen 24. mars 2012

Det er allerede gått en uke siden Kongsbergutstillingen, som var den største i Norsk Lapphundklubbs historie med 100 påmeldte hunder! Utstillingen, som liksom skulle være en vinterutstilling for vinterhundene våre, ble nesten en sommerutstilling, med strålende solskinn, og godt og varmt vær. Nesten ikke en snøklatt var igjen, og folk og dyr nøt dagen. Jeg hadde gleden av å være utstillingsleder, og det var absolutt en glede, for alt gikk strålende. Dommer, ringsekretær og skriver var effektive og blide, og det var mange flotte hunder å se. Bånd og sløyfer ble delt ut i alle slags farger! Men én ting er klart: Vi skal ha en megafon, ropert, i klubben! Jeg brukte så mye stemme jeg kunne, men det var ikke mange som hørte meg, tror jeg! Mange ivrige og forventningsfulle hunder bidro til en flerstemt morgenkonsert!
Selv stilte vi ingen hunder, men to av Emmas ettåringer var i ringen, og vi er svært godt fornøyde med vurderingen den finske dommeren Tanya Ahlman-Stockmari gav dem.
Avvo (Kvitsymras Ajak) fikk kval E, konk 2.

Kvitsymras Alva fikk Very good. Takk til Amund som viste henne så fint fram for oss!

Begge hundene er urutinerte i ringen, men de oppførte seg godt, og forhåpentlig var det en positiv opplevelse som gav mersmak! Det skal jo være gøy! Som oppdretter er jeg glad for å kunne konstatere at dommer mente de hadde passe størrelse, gode proporsjoner, god beinstamme, godt forbryst og gode vinkler, og beveger seg bra. Halsen er bra, og likeså halen. At hals, bevegelser, vinkler og proporsjoner er bra, er spesielt viktig, for det forteller mye om hundens anatomi og følgelig helse knyttet til bevegelser, som at skuldre og bakbein kan bære hunden godt, ta imot støt ved hopp, gi dem mulighet til gode og effektive bevegelser og styrke.
Etter utstillingen ble klubbens generalforsamling avholdt, og selv om mange var reist hjem da, var vi likevel en liten forsamling i Hundehytta som gjennomførte den. For mange ble det en lang dag, med lang reisevei, så det er forståelig at GF ble utelatt. Ikke var det noen kontroversielle saker, heller. Men det er jo alltid hyggelig med folk som engasjerer seg i driften av klubben til felles beste!
Nå er det bare å se fram til neste utstilling med flotte hunder og trivelige folk!

Kynologikurs og vinterferie

Jeg var så heldig å få plass på NKKs kynologikurs helga for to uker siden, og det var virkelig en vel anvendt helg! Wenche Eikeseth og Maija Heinilä er to erfarne, kunnskapsrike – og humørfylte kursholdere med brei hundeerfaring som dommere og oppdrettere, og Maija er i tillegg genetiker. 18 timer spredd over fredag, lørdag og søndag med fordypning i genetikk, anatomi, bevegelse og beskrivelse av hunder i godt lag med andre hundeinteresserte folk med masse erfaring og kunnskap fra mange områder var en skikkelig vitaminbombe. Her var oppdrettere, utstillere, handlere, instruktører, vordende dommere og ellers svært hundeinteresserte folk. En lapphundvenn var der også: Solgunn som oppdretter lapske vallhunder.

En viktig konklusjon etter gjennomgangen av anatomi og bevegelse for oppdrettere, er at man ikke må stirre seg blind på en detalj som for eksempel hd, for en hund består av langt mer enn hofteledd, og fronten er vel så viktig for hundens fysikk som bakparten. Helheten er viktigst, og det er farlig å selektere etter en enkelt detalj og slik tape godt genmateriale for all framtid.
Vi må ta vare på hele pakka – helse – gemytt – rasetypisk eksteriør. Et stort ansvar, og veldig interessant. Ingen raser, ingen individer er uten sykdomsgener, uten feil, så jobben er å prioritere blant feilene! Og gemytt er arvelig – og redsel er svært arvelig! Da har det liten betydning om hunden har a-hofter…

Et annet interessant tema som vi kom inn på, er åpenhet hos oppdrettere. Det er nok dessverre sånn at det ikke alltid er så mye åpenhet omkring helse og gemytt som en kunne ønske seg, og det kan skape en forestilling om hvordan det “bør” være som ikke er realisitisk. Et eksempel til etterfølgelse er åpenheten som de har utviklet i berner sennen-miljøet. Ta en titt her på kennel Jadeland.
Lærerikt kurs som kan anbefales om det kommer til ditt område!
Helga etter ble det en liten vinterferie, og vi fikk et par deilige skiturer i sol og vind i Hedalsfjella.

Hundelivet er da et godt liv?

Kvitsymras Ajak “Avvo”

Avvo er en elskelig ungdom, vennlig mot alle,- en riktig kosegutt som elsker familien sin – og de elsker ham! Sånn skal det være! Han fylte et år i romjula, er forholdsvis høy med flott hale. Fargene har han etter mora, men i kroppsbygning ligner han vel mer på far Øyerfjellets Kero. Han kjenner alle ungene i nabolaget, og de syns det er stas når vi møter dem: “ Der er mamma’n til Avvo!”

Sarabråten før de siste dagers fantastiske snøfall.