Nå er vi 6 uker, andre ormekur er gjennomført, vi har stemmer som kan høres, vi løper fryktelig fort og fillerister tepper og annet som kan passe. Vi klatrer og kryper når vi får muligheten til det, og prøver kreftene på hverandre. Mora vår driver og oppdrar oss, og noen ganger er hun ganske streng! Men hun leker med oss og er snill og varm og myk for det meste, og hun har deilig melk å gi oss, selv om vi får mye god ordentlig mat også, for vi har tenner og kan spise sånn som de store gjør! Mamma liker ikke tennene våre, hun blir skikkelig sur om vi kommer borti når vi skal få melk!
Her får vi noen formaninger av mamma!
Hva skjer ‘a?
Fant i farta!
Fenta Vi er ikke lette å ta bilde av, for vi er sånn i farta!
Trappa er litt skummel, altså!
Hm, det er langt ned!
Frost funderer på om det lar seg gjøre å komme ned trappa!
Jeg er Finn!