Valpetreff!

I helga var Kvitsymras A-kull fem måneder gamle, og hva var vel bedre enn å samles i skogen til leik og moro? Det var full fart og hurramegrundt, og to timer gikk som en røyk! Ingenting er bedre ennå tumle rundt med noen som er like lekne, like spretne, like tøffe, og akkurat passe store og sterke i forhold til en selv!
Emma og Warja frydet seg, og Emma var myndig mor og ga beskjed dersom noen av ungene  blei kranglete, og de var lydige! Tante Warja fikk også beskjed om å dempe seg dersom hun blei for ivrig, – her var det ingen tvil om hvem som var mor og flokkleder!
Det var moro å se hvor trygge og sosiale valpene var, og hvordan de kommuniserte med godt hundespråk, alderen tatt i betraktning.  Alle eierne har gjort en super jobb, og det ser da jammen ut til at det riktig match mellom hunder og mennesker!
Her er gjengen i fri utfoldelse – mor Emma, tante Warja, og Avvo (Ajak), Aiko, Alva, Rossi (Ante) og Laika (Armi).

Warja leker ivrig, Emma passer på bakenfor, en er på vei inn i leken, og de tre andre følger interessert med.

Ikke godt å si om alle er representert på bildene he, – de virvla rundt hele tida. Alva og Rossi er lette å skille ut, men de andre tre er temmelig like, i alle fall på avstand. Av de svarte er snuppa Laika liten og nett i forhold til brødrene sine.

Lenge siden påske, men likevel…

Tida har vært fylt av mangt og meget, og nettet har ikke vært øverst på dagsorden de siste ukene! Selv om det er lenge siden påske, er det likevel noen fine bilder jeg vil dele med dere. Fjellpåsken ble en skikkelig deilig vårpåske, og vi savna ikke skiene i det hele tatt. Det var ikke mye igjen av løypene!

Isteden utforska vi nye turmuligheter til fots. Det var et vidunderlig vær, og godt å være ute!

Litt glatt og vått var det, ja…

Så koselig å tenne i bålpanna og benke seg ute.

En etterlengta tur inn i Vassfaret til Vassfarplassen fikk vi til. Plassen er sagnomsust, og det fins mange sagn og spennende historier om folket som levde der. Rart å sitte på tunet og prøve å forestille seg livet der for et par hundre år siden! Nevlingen var fiskerik, fjell og skog bød på vilt og bær, og garden ligger i ei varm solhelling. I sin beste tid var det ganske mye rydda eng og mark til gården.  Men det var nok mye hardt arbeid, og en av bøndene der var kjent for å skyte med geværet dersom andre forsøkte seg på fiske i Nevlingen! Sauetjueri var det også, og slaktet ble gjemt under en heller godt skjult i skogen. Dattera påtok seg skylda og gikk i fengsel for mora, visstnok fordi mora trengtes mer på garden! For oss i dag ser plassen ut som den vakreste idyll, men her var det nok mye hardt slit. Kanskje folket likevel kunne sitte og nyte vårsola i bakkehellinga i blant, akkurat som oss? Kanskje nytta de tida til å spikke rivetenner eller strikke strømper?
Langt der inne ligger plassen i sollia. Nå går det vei inn, men det var ikke så enkelt før.



Bøen og husa er godt vedlikeholdte av de nåværende eierne. Det setter vi pris på! Takk til dere!

Isen ligger fortsatt på Nevlingen.
Nede ved Nevlingen ligger det noen slike stabler, og det kan kanskje bety at gamle buer skal settes opp igjen? Selv om stokkene ikke ser så veldig gamle ut, bare litt gråna…

Her var det fint!



Hva slags spor er dette, mon tro? Vassfarbjørnen er vel kjent, og det ble observert mange sikre tegn på bamsefar i nettopp dette området i april…

Vi skal prøve å oppdatere litt oftere,  nå som vi er ferdig med en del annet arbeid som har tatt mye tid…