Vi presenterer oss med fullt navn!

Kvitsymras Bárki. Bárki er et samisk hundenavn som betyr barkebrun.

Kvitsymras Brage. Brage er guden for dikterkunst i norrøn mytologi.

Kvitsymras Balto. Balto er den dyktige trekkhunden og lederhunden til Gunnar Kaasen under siste etappe av serumløpet til Nome vinteren 1925, da det trengtes hjelp mot en alvorlig difteriepidemi.

Og her er den eneste jenta i flokken, Kvitsymras Birka, oppkalt etter “tante” Fjelldronningens Birka, vår egen Emma, som våker over valpene på trygg avstand, og nok gjerne skulle overtatt dem! Hun er dronninga, og kan godt være et forbilde!

Birka skal bo hos forverter, og forhåpentlig bidra til nye vakre og sunne lapphunder når tiden er moden. Gutta har også hjem som venter på dem, og alle skal til kjærlige familier som kommer til å ta seg godt av dem, og som sikkert gleder seg nå!

Hvordan fargene og pelsen deres blir, er ikke helt godt å si ennå, men her ser dere noen slektninger. Kanskje kommer de til å ligne på dem?

Far Shacal Tiltaltti, viltfarget med hvit krage

Mormor Hiittanan Ivana, finsk utstillingschampion, viltfarget.

Bestefaren til morfar Petäjämaan Viksu, Cantavia Leijonamieli, viltfarget med hvit krage

Frøyamor er tre år i dag!

Vår gode, snille og vakre lille Frøya er tre år i dag. Et stykke tørrfisk utgjorde dagens “bursdagskake”, og det smakte godt!

Jubilanten tilbringer dagen med barna sine, som hun bare forlater i helt nødvendige ærend, og når det er utført bak huset i busk og kratt, går det i firsprang inn igjen til de små!

Dagens lille foto-shoot av den nybakte mor og hennes åtte dager gamle barn:

Gutt nr 1, med brunskjær i pelsen og fine mansjetter

Gutt nr. 2 med hvitt bless og en god gjesp

Gutt nr. 3 som får stadig mer viltfargede innslag i pelsen

Birka får også mer og mer fargevariasjoner i pelsen

Pølsene er ei uke gamle

De vokser og legger på seg, jamnt og trutt. De spiser og sover, spiser og sover.

Gutt nr 1 foran, gutt nr 2 bak

Gutt nr 3

Jenta, Kvitsymras Birka, den største av dem.

Bespisning!

Mmmm, mat!

Dagens valpebilder, to dager gamle små pølsedyr.

De spiser og sover, spiser og sover. Når de ikke kommer fort nok til maten, hyler de med skarpe stemmer, og når de er i gang med måltidet, grynter de fornøyd, og sutter høylytt. Når de våkner av søvnen, kravler de med kraftige og iherdige bevegelser i retning melkebaren, der de jobber iherdig med juret. Det er rart å se så mye krefter i de små pølsene. Mamma Frøya er opptatt med dem hele tida, og tar seg nesten ikke fri.

Hvilke farger de vil få som voksne, er uvisst. Det hvite forblir hvitt, men det blir nok mer gyllent på dem her og der, og det mørke kan vise seg å bli viltfarget. På bildet nedenfor ser den brune mye lysere brun ut enn han egentlig er.

Kvitsymras B-kull er født!

Tidlig om morgenen mandag 16. mars fant valpene ut at nå ville de komme, noen dager før vi hadde tenkt oss. Men Frøyas oppførsel på søndagen ga grunn til å tro at det kunne være en fødsel snarere enn vi trodde. Mellom kl. fem og halv ti kom fem små nurk til verden, to tisper og tre hanner. Dessverre var den ene tispevalpen ikke levedyktig, liten og tynn og misdannet, og vi tok den med til dyrlegen vår. Dens lille liv ble kort.
De fire andre er til gjengjeld livlige og livskraftige, og har allerede vokst merkbart siden fødselen. Frøya skjøtter sin oppgave og har nesten ikke tid til å forlate sine små, som vaskes og fores uavlatelig.
Her er noen små smakebiter:





Frøya er stolt over å vise fram valpene sine til “forsøster”.

Fire fine frøkner (eller to frøkner og to fruer?)

Det er så deilig med lyse ettermiddager, og nå skinner til og med sola. Vi kan vel tro på våren snart?

Liisa, den lapske loppa, og de tre finske, drektige lille tønna Frøya, vennlige Warja og oppmerksomme Emma syns det er fint i skogen, men spørsmålet er: “Får vi no’ godt for å sitte så fint? Vi veit du har pølse i lomma!”

Det er Frøya og Liisa i dag

Frøya ble med hjem til oss på fredag, og nå skal hun være her i drøye to måneder.

Vi tok toget fra Asker til Blaker, og Frøya slo seg rolig ned på toget, og lot seg ikke forstyrre av at folk gikk av og på i fredagsettermiddagrushet. Vel hjemme fant hun raskt sin plass i flokken igjen, og de andre behandler henne som en av gjengen med den aller største selvfølgelighet. Den vordende mor har økt temmelig mye i omfang, og ennå er det halvannen uke igjen.

Tirsdag er agilitydag! Da er det Liisa som får være med helt alene uten flokken, og får full oppmerksomhet fra mutter’n. Den nå halvannet år gamle frøkna har noen typiske ungdomsnykker, og plutselig kan ting være skumle. Vi har derfor måttet gå tilbake noen skritt, pølsebitene har vært lett tilgjengelige, og vi gjentok hver øvelse omtrent tre ganger før vi gikk videre. Vi avslutta rundene våre med suksessmomentet tunnel, og passa på å slutte på topp. Liisa ligger alltid rolig og avslappa i buret sitt til det er hennes tur igjen, og det var tydelig framgang på hver ny runde. Vi jobba ekstra med tre utfordringer i dag, to av dem for første gang: Pølsa og stigen. Når vi bare holdt pølsa åpen i enden, var det absolutt mulig å løpe gjennom, og når man bare hadde fått erfare at det var mulig å få alle fire beina på stigen, og at det var mye grillpølse å få underveis, var den utfordringen overvunnet. Dette var gøy! Her kan man løpe! Slalåm er ikke til å begripe, men uten bøyler går det enda an å smyge seg mellom pinnene. Dette skal vi få til!

Jippi! Og pølse til slutt!

Valper!

Nå er det bekrefta av veterinær: Det blir valper! Antall og kjønn må vi tålmodig vente med å fastslå til de er født,  men det er helt sikkert tre, og sannsynligvis flere!