De spiser og sover, spiser og sover. Når de ikke kommer fort nok til maten, hyler de med skarpe stemmer, og når de er i gang med måltidet, grynter de fornøyd, og sutter høylytt. Når de våkner av søvnen, kravler de med kraftige og iherdige bevegelser i retning melkebaren, der de jobber iherdig med juret. Det er rart å se så mye krefter i de små pølsene. Mamma Frøya er opptatt med dem hele tida, og tar seg nesten ikke fri.
Hvilke farger de vil få som voksne, er uvisst. Det hvite forblir hvitt, men det blir nok mer gyllent på dem her og der, og det mørke kan vise seg å bli viltfarget. På bildet nedenfor ser den brune mye lysere brun ut enn han egentlig er.
For noen hjerteknusere - mamma ser bra stolt ut også :-)
SvarSlettJa, er de ikke søte? Mamma er veldig fornøyd og tar oppgaven alvorlig!
Slett