Dogs4All – over for i år

Årets store messe Dogs4All med Nordisk vinnerutstilling er over for i år. Hele helga har stått i lapphundens tegn for vårt vedkommende, med oppdretterseminar for finsk lapphund fredag kveld, med nestor blant finske oppdrettere og dommere, Jukka Kuusisto, som foreleser. Vi fikk et innblikk i rasens historie, og rasestandarden ble detaljert gjennomgått og kommentert, og Karin Sundström var blid og trivelig oversetter. Omkring 35 oppdrettere, fra nord til sør, var til stede og fikk “øse rett fra kilden”.

Mange flotte lapphunder i alle de tre rasene deltok i utstillingen lørdag, og enten en var fornøyd med resultatet eller ikke, var det nok interessant å få en finsk rasedommers vurdering.

Warja og kullbror Winter fikk begge 1 kval, 3 konk, og rød sløyfe er vi godt fornøyde med. Det var morsomt å treffe Winter og matmor Signe igjen!

Warja fikk følgende kritikk:

“Lite for lang juniortik. Vakkert hode, bra uttrykk. Bra benstamme. Gode bakvinkler. Ryggen skulle vært fastere. For lang i lenden. En aning lav svansansetning. Mycket bra pels.”

Vi gratulerer Liv med Lapinlumon Meritähti, som ble beste juniortispe, og Tora og HC med Lexie, eller Lapprikets Larenzia, som ble nummer 2.

I dag søndag fikk Warja og jeg gleden av å delta i raseparaden, og det var moro. Etterpå satt vi på standen resten av dagen, og mange kom og søkte informasjon. Faktisk var det noen som sa at de hadde lagt spesielt merke til hundene på raseparaden og gjerne ville vite mer:)

Med Emma går det bra, og vi kan ikke annet gjøre enn å ta tida til hjelp. Det er godt hunder ikke er så lenge drektige som elefanter!

Novemberbilder

I dag var vi en liten tur innom veterinæren! Vi er heldige som har en i nabolaget som kan ta en “svangerskapskontroll” på en søndag formiddag, og selv om det ikke kan fastlås med 100% sikkerhet ennå, er det god grunn til å vente valper i romjula! Nå er det snø her, men det har ikke blitt noen fotografering, så her er litt fra de siste ukene.

Et lite glimt fra stevnemøtet mellom Emma og Kero, som fant sted en regntung kveld i slutten av oktober.

Vi går mye i Østmarka, og det er et utall av spennende og varierte stier en kan utforske uten å se særlig mye til folk.  Her er vi ved Rundtjern, som er en snau kilometer fra huset vårt.

 

 

Når en ser mot åsene øst i Oslo, ser en ei svær, hvit kule over tretoppene. Det er denne, og den ligger på Haukåsen, 357  m.o.h. Kula går under navnet “Branntårnet” fordi det var et branntårn her før, men dette er altså en radarstasjon for flytrafikken. Det suser og durer i det, så jeg får en litt guffen følelse av noe “spaca”. Ikke der jeg vil sette meg ned med matpakke og termos, akkurat.

Fra Haukåsen har en god utsikt over Oslo, og det går stier i alle retninger, til tufter som vitner om gamle husmannsplasser og setre, og til nye topper og idylliske vann.

Spennende og variert terreng er det, og av og til ganske bratt. Det er fint at hundene har lært seg å gå bak når de får beskjed om det. Her er det ikke noe gøy hvis de skulle finne på å ville trekke!

Dette er Donsbautaen, speiderstøtta, på stien mellom Sarabråten og Hauktjern. Stien har det klingende navnet “Prinsen av Portugals vei”! Bautaen ble reist i 1961 i anledning 50-årsjubileet til speiderbevegelsen i Norge. Dons var han som startet speiderbevegelsen her til lands, derav navnet på bautaen.

Skal tro om en portugisisk prins har tråkket oppover her? I alle fall hadde Thomas Heftye mange fine gjester, både kongelige og andre storheter, som Ibsen f.eks., i sin staselige sommerbolig ved Nøklevann. Typisk for Østmarka er de svære kampesteinene som ligger helt tilfeldig her og der. De er etterlatt av breen da den smeltet ned i fjorden i siste istid.

Isen begynner å legge seg på Solberglivann.

Warja i god positur. Vi er spente på vurderingen hun får neste helg for dommeren på Lillestrøm! Vi håper å se mange av dere der, både på oppdretterseminaret og på utstillinga!

Warja – ung dame!

Ikke uventa, selv om hun er litt ung, lot Warja seg inspirere av Emmas løpetid! Warja, 9 måneder gammel, fikk sin første løpetid denne uka. Det utspiller seg noen ganske interessante scener mellom de to damene. Emma, som lar Warja stort sett få lov til å herje og fjolle uten å la seg irritere, setter mye raskere ned foten nå. Oppfatter hun henne nå som en voksen tispe som hun må vise sin rette plass? Det kan absolutt se sånn ut. Og Warja er myk og føyelig.

Warja veier nå omkring 17 kilo og er ca 46 cm høy, og har en flott og fyldig pels. Hun er litt større enn Emma, men på langt nær ferdig utviklet i kroppen.  Det blir spennende å vise henne fram for dommer Jukka Kuusisto i Lillestrøm!

I går var siste kveld på grunnkurs med Warja, og hun er så fokuseret og ivrig når vi trener! I går var det helt toppers, – en fin avslutning! Vi får gå på klubbtreningene framover, og så prøve oss på bronsemerkekurs på nyåret!