Vinterhund

Ei deilig uke på fjellet med lange skiturer ligger allerede bak oss, og Emma har fått bruke seg på noe av det hun liker best! Hun ligger helst foran i løypa, med fullt fokus og godt tempo, og lar seg ikke distrahere av andre hunder eller skiløpere. Og hvilken fart hun holder i utforbakkene!

Motivasjonen er det ikke noe å si på! Tre ungjenter i farta; to på to og en på fire!

Så innbydende landskap, med flotte løyper og silkeføre! 6 –7 kuldegrader, vindstille og solskinn, – sånn vil vi ha det!

Vel hjemme igjen kan man undre seg på om det noen gang blir vår igjen! Enda mer snø har det kommet! Når alt dette skal tine, hva skjer da?

Pus og hund har fått en “luftekorridor” bak huset :

Har sett av Tessungdalsbloggen at snøklumper i potene har vært et tema, og da tenker jeg på at det skulle vært interessant å få litt oversikt over pelskvaliteten på de forskjellige lappisene og dannet seg et inntrykk av hva slags pelstype som er mest "bruksvennlig". Vi ser jo fl’er med både kortere og lengre pels, tjukkere og tynnere, striere og mjukere. Det må absolutt være en fordel for hunden (og eieren) at pelsen er mest mulig selvrensende, at snøen ikke fester seg, og at hunden holder seg varm og tørr! Gamle kvaliteter som dette må ikke bli borte i "skjønnhetens" tjeneste. Emmas pels er verken av de lengste, strieste eller fyldigste, men hun får sjelden snøklumper i pelsen eller potene, rusk og rask drysser av, og hun ser ut til alltid å være varm og god. Floker har hun aldri, og det skal fl-er heller ikke ha. Hun har stort sett gjort det riktig bra i ringen. Men hva slags pels honoreres på utstillinger? Hvor mye teller utseendet? Noen som har erfaringer og synspunkter?

Forresten så har Emma fått diagnosen C på hd nå, og det er et framskritt! Ingen bekymringer om hofteplager! Prinsipielt kan hun brukes i avl om hun ellers besitter særdeles gode kvaliteter,- og det ser bra ut!

I det poetiske hjørnet…

Fonner

fokk og føyk

dyner, dryss og driv

skavler

sno og snø…

Vi vader med doble lag av det meste fra topp til tå på vår morgentur i skogen mens byen der nede sover under dyna si, og bare avisbud og folk som skal på jobb våger seg ut…

og noen hundeeiere, da…

Etter en god runde med nytråkking av stiene tilbragte Emma lange tider på sin faste plass bak huset:

Her sitter hun og skuer utover – det er ikke mye som skjer en tidlig lørdag morgen – men her sitter hun i samme positur lenge, lenge, og lar seg snø ned.

Et lite dikt av Kolbein Falkeid før vi reiser til fjells:

LENGTER DU ETTER NOE

måtte det være ei snøvidde

som gnir hele fjeset sitt

inn med soloppgang og dagslys.

Et sted

Hvor tankene fortaper seg som trær

mot tregrensen.

 

Her får jeg problemer med linjeavstanden! Jeg finner ikke noe sted på WLW der jeg sjøl kan bestemme linjeavstand! Noen som vet? Diktet skal ha enkel linjeavstand hele veien bortsett fra mellom “dagslys.” og “Et sted”. Der skal det være dobbel.

Litt mer om fór:

Hundesport 01/10 skriver at løk, også hvitløk, og ellers alt av løkfamilien (Allium) er giftig for hunden dersom det inntas i tilstrekkelige mengder, fordi det fører til blodmangel. Les mer i Hundesport. Mye menneskemat inneholder løk, og likeså salt, som heller ikke er bra for hunder. Nyrene deres er ikke lagd for å håndtere så mye salt som vi tobeinte bruker, – helst bør maten deres være helt saltfri. Jeg får derfor alltid litt blanda følelser de gangene jeg bruker pølse som godbit,- og pølse som er så populært! Grillpølser inneholder for eksempel både salt og løk. Jeg har også lest, sannsynligvis i Hundesport det også, at hunder ikke skal ha tran, det kan rett og slett bli for mye D-vitamin og dermed giftig. Får hunden tørrfór, er D-vitamin allerede tilsatt.

Et riktig godt hundeliv til alle i helga og i uka som kommer! Vi skal nyte hyttelivet til fjells ei hel uke!

Spor og fór og bortgjemt mor!

Helga ble tilbragt til fjells med skiturer i det best tenkelige været! Når sekken blir pakka, er Emma klar!

Det er mystiske lukter å undersøke – her ferdes det noen en ikke treffer hver dag! Hvem har traska her en tidlig morgen før oss?  Hund er det ikke…

Og hvem er så lett at hun ikke synker dypere i løssnøen?

Det er umulig å følge etter uten å vasse til knærne…

Nå blir det snart vinterferie, og da får vi ei hel uke til fjells. Kanskje vi kan få undersøkt alle disse spora og luktene litt nærmere? De er uhyre tiltrekkende!

Fór er et interessant tema. Som de altetende åtseldyra hunder er/kan være, vil en lett tro at de kan leve av hva som helst. Og det tror de nok sjøl, og. Men vi, som er opptatt av deres velbefinnende, passer på at de skal få næringsrik mat med riktig kalori-,  protein-, vitamin- og mineralinnhold, alt etter rase, alder, vekt og aktivitet… En stor industri er det blitt, og mye er nok bra, men det spørs om det ikke er litt humbug også, lettlurte som vi nok er når det gjelder å gi dyra våre det vi har blitt overbevist om er best for dem. Jeg bruker sjøl tørrfor tilpassa alder og vekt, RC, med litt brødskive med leverpostei attåt til frokost, og litt hermetikkfór attåt til middag, – og dann og vann lander det en ekstra godbit fra menneskemiddagen i hundeskåla. Emma er glad og fornøyd, med passe vekt og blank pels, men neimen om jeg kan si at fóret har skylda. Nå er jeg nysgjerrig på andres fórerfaring og fórkunnskap, – er det noe som gir ekstra god pels, for eksempel? Og hva med annet tørrfor enn de kjente, store merkene fra dyrebutikken? Har noen erfaring med Labb, som kommer ut som “best i test” i VG, men som i følge nettdiskusjoner i samme avis gir kløe og allergiske reaksjoner på mange hunder på grunn av fiskeolje? Og har noen prøvd den samme produsentens Appetitt? Noen skaffer slakteavfall og koker og steller sjøl. Det kommer jeg neppe til å gjøre med det første, men sunn og rimelig kost er ikke å forakte,- og jeg er mottakelig for tips. Og er lapphunden med sin lange nordkalotthistorie best tilpassa en spesiell type fór – i forhold til australsk dingo og lhasa apso, for eksempel, som har utvikla seg under helt andre himmelstrøk?

I kveld har vi hatt en liten treningsøkt i skogen med gjemsel og en mor som stadig stakk av og plutselig gikk en annen vei. Det gjorde Emma ekstra oppmerksom, og det er nyttig. Hun må ikke tro at jeg dilter etter henne,- det er hun som skal følge med meg! Hun skal ikke ta meg som en selvfølge  når vi er ute, – hun skal følge med og være oppmerksom. Vi avslutta med sitt og bli, ligg, kryp og fri ved fot på banen mens snøen dalte lett, – en hyggelig stund! Flink jente!

Lek og selvtillit!

Hyppig lek med andre hunder bygger opp hundens selvsikkerhet, forbedrer hundens repertoar av signaler og opprettholder bitehemming. Jo flere den får leke med, jo bedre sosiale ferdigheter utvikler den, i følge Jean Donaldson (som jeg har sitert tidligere). Og dette kan vi vel bare nikke gjenkjennende til!
Her er bestevennene Bajas (samojed), Kaisa (cocker spaniel) og Emma i fri utfoldelse på banen søndag morgen.  Bajas er Emmas hvite prins, og nåde den tispa som prøver å utmanøvrere Emma! Hun får klar beskjed. Kaisa har funnet seg i sin plassering, og Emma elsker å være midtpunkt.  Vi tre hundeeiere var vitne til et ganske underholdene lite skuespill denne morgenen med litt skiftende roller med dertil hørende meldinger.


Når det gjelder innkalling, er Emma trygg og pålitelig blitt nå, og jeg stoler helt på henne, bortsett fra i en helt spesiell situasjon, men den kjenner jeg også utgangen på, så den fører ikke til noe problem. Når vi går vår lille runde inn i skogen bak banen, kan jeg være helt sikker på at dersom hun forsvinner og ikke er tilbake etter et par plystretoner, har hun fått ferten av en av fem bestevenner og har oppsøkt dem. Da er det bare å traske  etter… Når de bare har fått lov å leke litt, tar vi noen innkallinger og noen sitt med godbiter og fri igjen før vi avslutter. Da er hun lett å hanke inn og vi kan gå inn til fokosten;o). Jeg har tro på at tillit til hunden kombinert med tålmod vil gi resultater. Og ungdom er ungdom, enten de er mennesker eller dyr. Å lyde mora si når det er noe morsommere på gang…? Jeg skal bare…. det er velkjente toner!
Nå skal vi straks ut og leke med Bajas igjen!

Innkalling – noe å jobbe med!

Jean Donaldson skriver om innkalling blant annet dette i boka si Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007):
“Om hunden ikke kommer på innkalling eller lar være å gjøre andre ting du ber den om når det er andre hunder i nærheten, er det fordi:

1. Å komme på innkalling har aldri vært nødvendig for å få komme bort til andre hunder
2. Å komme på innkalling har vist seg å være gjensidig utelukkende med å få være sammen med andre hunder (det avslutter faktisk all moro, som vil si at atferden har blitt straffet mens andre strategier har blitt forsterket i varierende grad).
3. Andre forsterkere som eieren kan gi, er mindre attraktive enn det å treffe andre hunder.
4. Eieren har nok innflytelse, men atferden er ikke godt nok generalisert (hunden tolker ikke “kom” som det å komme på innkalling i denne sammenhengen; merkelig, men slik er hunder).”

Litt å tenke over, når bikkja heller vil leke med andre enn å komme til deg! Og uansett – det handler ikke om en hund som er frekk eller har dårlig moral! Det viktigste er at “kom” ikke skal bety slutten på alt som er gøy eller godt! Tvert om – å komme skal være toppers! Hos deg vanker det noe godt eller noe gøy, – og det kan være mulig å få leke videre med kameraten attpåtil!
Ja, vi jobber med saken ;o) Og det fins vel ingen ting som er så gøy som å få leke med vennene sine!


Og vi som har samehund: Vi gratulerer med samefolkets dag i dag 6. februar!
Vi kan takke for en hund som gjennom århundrer har utviklet seg til den flotte rasen vi i dag kjenner som finsk lapphund!