Fin tur til Nord-Møre og Torjulvågen!

Hva gjør man ikke for kjærligheten? 53 mil fra Aurskog bor den vakre og gode Øyerfjellets Neo, og dit dro vi, mutter og Emma. Emma og Neo fant hverandre, og fikk boltre seg i graset, så dette håper vi det blir valper av!

Emma liker seg i Torjulvågen!
Sola var varm, så her har Neo søkt skygge!

Fantastisk vær og vakkert landskap gjorde reiseveien til en fornøyelse, og vi blei gjestfritt og trivelig tatt i mot av Sølvi og Svein med familie. Dette var min første tur til Nord-Møre, og vakkert er det der!

Stedets spesialitet, Tingvollost, blir produsert like borti svingen fra mitt flotte vertskap, og fra gardsbutikken der kjøpte jeg med meg både Kraftkar og Edel frue hjem igjen, oster som trygt kan anbefales. Av Svein fikk jeg deilig spekepølse av hjort, hjort som Svein og laget hans hadde felt, og som Neo hadde vært med på å spore opp! Og på Ringebu, i Annies kjøttbutikk, kjøpte jeg med meg ramsløkpølser, etter tips fra Sølvi og Svein – gode pølser som jeg fikk servert hos dem, grilla over bålpanna.
Følg med – forhåpentlig kan vi fortelle om valper etterhvert!

Kynologikurs og vinterferie

Jeg var så heldig å få plass på NKKs kynologikurs helga for to uker siden, og det var virkelig en vel anvendt helg! Wenche Eikeseth og Maija Heinilä er to erfarne, kunnskapsrike – og humørfylte kursholdere med brei hundeerfaring som dommere og oppdrettere, og Maija er i tillegg genetiker. 18 timer spredd over fredag, lørdag og søndag med fordypning i genetikk, anatomi, bevegelse og beskrivelse av hunder i godt lag med andre hundeinteresserte folk med masse erfaring og kunnskap fra mange områder var en skikkelig vitaminbombe. Her var oppdrettere, utstillere, handlere, instruktører, vordende dommere og ellers svært hundeinteresserte folk. En lapphundvenn var der også: Solgunn som oppdretter lapske vallhunder.

En viktig konklusjon etter gjennomgangen av anatomi og bevegelse for oppdrettere, er at man ikke må stirre seg blind på en detalj som for eksempel hd, for en hund består av langt mer enn hofteledd, og fronten er vel så viktig for hundens fysikk som bakparten. Helheten er viktigst, og det er farlig å selektere etter en enkelt detalj og slik tape godt genmateriale for all framtid.
Vi må ta vare på hele pakka – helse – gemytt – rasetypisk eksteriør. Et stort ansvar, og veldig interessant. Ingen raser, ingen individer er uten sykdomsgener, uten feil, så jobben er å prioritere blant feilene! Og gemytt er arvelig – og redsel er svært arvelig! Da har det liten betydning om hunden har a-hofter…

Et annet interessant tema som vi kom inn på, er åpenhet hos oppdrettere. Det er nok dessverre sånn at det ikke alltid er så mye åpenhet omkring helse og gemytt som en kunne ønske seg, og det kan skape en forestilling om hvordan det “bør” være som ikke er realisitisk. Et eksempel til etterfølgelse er åpenheten som de har utviklet i berner sennen-miljøet. Ta en titt her på kennel Jadeland.
Lærerikt kurs som kan anbefales om det kommer til ditt område!
Helga etter ble det en liten vinterferie, og vi fikk et par deilige skiturer i sol og vind i Hedalsfjella.

Hundelivet er da et godt liv?