Moro å trene!

Noen ganger får vi skikkelig dreisen på treninga! I går trente Emma og jeg rallylydighet med Bajas, og det er lenge siden sist. Emma var veldig oppmerksom og kontakten var prima, og det var moro å jobbe seg gjennom løypa. Selv om det var både fotballsparkende barn og flere av nabolagets hundevenner som lekte på banen, var Emma konsentrert og ivrig. En av hundedamene trener lydighet med sine flat’er, og hun viste meg øvelsene til bronsemerket og LP kl 1, og det ser det jammen ut til at vi skal klare, Emma og jeg, med litt strukturert trening. Etter sommerferien skal vi inn i rytme igjen, og da blir det systematisk trening på Warja også! Vi må ha noen ambisjoner når det er så gøy å jobbe!

I dag har vi trent med Mona og Tuuli, først med Warja, så med Emma. Her gjelder det å gå vakkert og stå vakkert! Vi avslutta med friske sprett og hopp i blåbærlyngen!

Warja gjennomgår stadig nye faser, og er grei å samarbeide med. En periode med litt masete oppmerksomhetsbjeffing ser det ut til at vi har fått avslutta, og vi oppsøker nye situasjoner med både folk og dyr. Det tar hun med friskt mot, men når Emma er med, er det veldig greit å søke støtte hos henne. Emma tar også rollen som barsk beskytter/sjalu rival ute, og når hun er hva, og når hun bare er uinteressert og opptatt av sitt eget, er ikke alltid godt å forutsi. Begge to trenger å ha egne opplevelser, og vi prøver å få til det daglig. Warja er ofte med meg på skolen, og der har vi en liten dansk-svensk gårds”gutt”, Noah på 11 uker, vegg i vegg, så da får vi en liten lekestund med han også. Det er så stas!

Gnagepinner er både godt og nødvendig. Her er det gnagebehov hos den minste, og da vil den største også ha!

Vi gikk på veien her en dag, Warja og jeg, da to små skolegutter kom oss i møte. Den ene gikk i en stor sving rundt oss, og da han tok igjen kameraten, hørte jeg han si: “ Det ser jo ut som en ulv, jo!”