Stevnemøter i Snertingdal

Det vi er mest opptatt av her i disse dager, er Emmas kjærlighetseventyr med Øyerfjellets Kero. Vi har vært på besøk hos Kero både på onsdag og på lørdag, og kan ikke si annet enn at det var to meget vellykkede besøk! Emma oppførte seg meget forelsket, flørtet og lokket, og Kero var gutten sin, det! Han lot seg ikke be to ganger, for å si det sånn!

Kero er en vennlig og oppmerksom hund, sunn og fin med gode aner.  Han har to cert, og er far til et kull som nå er omkring 9 måneder gamle. Vi tror kombinasjonen Kero – Emma er god, og at vi får ført videre gode lapphundegenskaper.  Nå venter vi spent!

Kennel Kvitsymra!

I dag, etter måneder med venting, kom brevet fra NKK, og nå er kennelnavnet vårt, kennel Kvitsymra, endelig godkjent og klart til bruk! Kvitsymras valper kan bare komme! Og vår kloke og kvikke Emma fikk løpetid i går, så nå går det veien! Ei helg på fjellet med nymåne og lange, gode turer i sol kombinert med deilig avslapping var nok det som skulle til. 




Et gammalt naust eller ei fiskebu ved Hellsæren
Står det 1900 eller 1906? Bua er i alle fall gammal, og det er rart å tenke på hvordan fangst av både fisk og vilt gikk for seg innpå fjellet for så lenge siden…

Båten har nok ikke vært på vatnet på ei stund, og nå legger isen seg. Det blir nok ikke vatn under kjølen i år heller…

På vidvanke

Denne lørdagens morgentur gikk ikke helt etter planen… Mutter’n og bikkjene dro ut i nitida og mutter tenkte at en time i skog og mark ville være bra før frokost med te og aviser før dagens plikter måtte tas hånd om. På vei ut møtte vi alaskahuskyvenninnene Pippi og Nemi, og det var full fart og mye moro i en fredelig og morgenstille skog. Etter den planlagte runden mellom knauser, knatter og tjern da vi var nesten hjemme igjen, forsvant plutselig Nemi og mutter’ns to trofaste følgesvenner. Pippi hadde nettopp blitt satt i band pga løpetida, men de tre andre var søkk vekk! Ingen roping, plystring eller lokking hjalp, og vi gikk halve runden om igjen i håp om å bli møtt av glade og ivrige hunder. Plutselig dukket Nemi opp over en bakketopp, og mutter’n venta selvsagt å se sine to snupper hakk i hæl. Akk nei, hun kom alene… Vi gikk hele runden igjen uten resultater… Kanskje de hadde løpt hjem? I alle fall var mutter sulten og tørst – hadde jo bare gått rett fra senga omtrent. Ingen hunder hjemme. Humøret sank, jeg så for meg fryktelige scenarioer samtidig som jeg kjente irritasjonen over de villstyrige og egenrådige vokse… Med frokost og varm te innabords, mobil og bedre påkledning dro vi ut igjen, både fatter (så grådig forkjøla) og mutter, mens ungdommen skulle holde utkikk fra heimen. Vi traska opp fjell og ned i daler, over myrer og gjennom søle mellom Lutvann og Solberglivann, på kryss og på tvers… Jeg tenkte “Nå gir jeg snart opp”, men hvordan gjør man når man gir opp??? Med dystre tanker i hodet tenkte jeg å snu nesa hjemover igjen, da en sms fra naboen gjorde slutt på bekymringen: “Nå har hundene deres vært lenge ute alene”. Ungdommen fikk fluksens beskjed om å gå ut og rope, og da kom det to våte og meget lykkelige hunder i full fart! Mutter og fatter fikk hver sin lange tur hjem, og mutter, som var først hjemme, måtte ta bilen og plukke opp fatter ved Lutvann… Da bar det rett på senteret med oss, i en forfatning jeg helst ikke viser meg fram i, for å “snope” aviser og rødvin til en fredelig lørdagskveld, og en liten lottokupong med håp om en velforsørget framtid… Lørdagens forsetter om mye fornuftig arbeid er skrinlagt. Her ligger det to dyr flate utover stuegulvet og ser ut til å ha fått nok tur for en stund. Morgenturen varte i fem timer! Skulle gjerne ha hørt hva de to frøknene kunne fortelle!

Jeg hadde for øvrig tenkt å skrive litt om treningsopplegget vårt, men det kom litt i skyggen, liksom! I alle fall: Stoda er slik at jeg bruker klikker’n på grunnkurset med Warja og trener hjemme i takt med Canis-kurset. I leksjon 17 tar de for seg grunnferdigheter med både video og skjema, og det prøver jeg å følge opp. I Lørenskog hundeklubb har de for tiden en intern lydighetscup, og det var skikkelig morsomt å se på. Vi mestrer ikke alle øvelsene ennå, Emma og jeg, men det skal nok komme, og da blir det moro å prøve seg. Nå skal jeg prøve meg på litt rallylydighet med Warja også, men vi er ikke akkurat klare for konkurranser ennå!

Løpetiden kommer aldri! Men Kero har lovet å vente, heldigvis.

“Skal jeg hviske deg noe?”

Så lærevillige!

Gode stunder på høstlige kvelder med hundevenner! Kveldene blir mørke, men det er lys på vår lille nabolagsbane, der vi møtes en kveld i uka, alle som har tid og lyst. Vi trener rallylydighet og agility, litt hverdagslydighet, og rett og slett sosial trening samtidig som vi får oppleve litt hyggelig samvær.

 

Vi har laminert skilt og trener iherdig på de ulike rallylydighetsøvelsene.

Dette er en kjempefin aktivitet på sure, kalde kvelder inne i stua. Legg ut et skilt eller to, og tren! Skiltene ligger tilgjengelige for enhver på Norsk rallylydighet, og det er god hjernetrim og fokustrening!

Oppmerksomheten er på topp!

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Giza er dyktig!

 

Det er ikke så lett å hoppe gjennom ringen!

 

Warja går på kurs i Lørenskog hundeklubb og syns det er veldig stas! Her er hunder av alle kulører, fasonger og størrelser. Warja ligger ikke noe tilbake for Emma i treningsiver, så vi skal nok klare å få til litt av hvert.  Foreløpig går det mest i vanlig hverdagslydighet som lineføring, sitt, dekk og stå, passering og innkalling, nyttige og nødvendige ting å kunne. Warja er noe forsiktig overfor fremmede, så den sosiale biten er sunn for henne.

 

Og så er det så fine omgivelser ute ved Losby!

Vi vil gjerne få til en fin stå, men den halen, den vil ikke oppe i stillstand. Heldigvis bærer hun den bra under gange, og hun har et godt trav!

Men hun kan være litt av en ramp, den søte Warja! Her må en rydde vekk ting som kan vekke interesse, som garnnøster og sokker, og bøker, CD-er og fotoalbum i de laveste hyllene er utsatte for angrep! Akkja, sånn er det å ha en valp! Emma var bare ikke sånn, hun har aldri ødelagt en ting – og jeg hadde helt glemt hvordan de tidligere valpene her i huset kunne finne på “artigheter” for å sysselsette seg selv. Vi prøver å stimulere tilstrekkelig, men lykkes ikke alltid, åpenbart!

Åtte måneder – og hva skjer da?

Jo, da blir matrasjonen mindre! Warja er åtte måneder i dag, og det er jo ikke akkurat noen merkedag, men i følge foringsplanen på posen skal rasjonen reduseres betraktelig. Det ser ut til å passe bra, for apetitten har falt merkbart i det siste.

Vi går på grunnkurs nå, og Warja syns det er helt flott! Hun er utholdende og tar ting fort, og så har hun godt av å være sammen med andre hunder uten Emma. Jeg ser for meg en rivende utvikling her, og blir det ikke bra, da er det ikke hunden sin skyld…

Den vesle frøkna vil gjerne ha en liten kosestund i fanget på kvelden, men det syns Emma er helt uinteressant. Nei, hun har aldri vært typen som vil ligge i fanget.

 

 

 

 

 

 

Er ikke hun søt, vel? “Tvåfärgad nos finns framför allt hos dominofärgade hundar” i følge Lapphunden 2/10.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pus stoler stadig mer på Warja, som på sin side har begynt å forstå at hun ikke bare kan buse på.

 

 

 

 

 

 

Ellers venter vi fortsatt på løpetid, og nå begynner vi rett og slett å bli utålmodige!

Aktive tider!

August og skolestart er aktive tider i familien, og vi er i gang med trening og hverdagsliv. Sommerferien er fjern fortid, og vi vandrer allerede mellom gult løv i skogen. Emma fylte tre år i går, 10.september, og hun er fortsatt elegant sommerkledd. Vi regner med at hun trekker i varmere antrekk nå, og begynner å se ut som en riktig lapphund igjen! Løpetiden lar vente på seg, men nå vil vi ha litt æksjen her, – vi har jo planlagt hele høsten med tanke på hennes moderskap!

Warja er sju måneder og vokser seg vakrere og vakrere.  Litt valpete frekkheter får vi finne oss i, som at strikketøy og garnnøster er interessant å rive fra hverandre. For det meste er hun kjærlig og oppmerksom, og lærevillig som bare det. Glad i mat som hun er, er godbiter riktig motiverende! Kvarte Frolicks-biter eller kokt, tørka lever (som familien for øvrig protester heftig mot tilberedningen av!) får frøkna til å gjøre det meste. Vi har så smått begynt på grunnkurs i Lørenskog hundeklubb, – det vil si at mutter’n har vært på teorikveld, og så må vi stå over to ganger på grunn av foreldremøter. Vi får heller stille opp på medlemstreningene, der Emma og mutter’n vanligvis trener, slik at vi klarer å henge med!

Vi er i gang med ukentlig nabolagstrening på banen bak huset, og her går det i rallylydighet, fellesdekk og annet vi finner på. Hundetettheten er stor her omkring, og vi har mange glade hundevenner, f  eks Tuuli og Fjelldronningens Giza, foruten verdens vakreste hvite ridder, samojeden Bajas.

At det er slutt på båndtvangen i Oslo-området, er vidunderlig. Glade og lykkelige farer mine to i vill fart på kryss og tvers i skogen. Det er visst ingen ting som slår det å  bykse og rulle seg i lyng og mose. Imens plukker mutter’n litt sopp og bær og priser årstiden. På de små, mindre beferdede stiene mellom Lutvann og Rundtjern finner vi ikke bare deilig skogsopp, – vi treffer også på storfugl. Sannsynligvis er de unge (og da er fjærkledningen mest som hos røyene uansett kjønn) og har ikke fått bedre vett ennå, men de sitter altså midt i stien og lurer på hvem vi er og hva vi egentlig skal, før de tar til vettet og flakser opp mellom gran og furu. Emma og Warja er interesserte ornitologer, og forsøker å se nærmere på de store, flaksende vesenene, men må raskt gi tapt i det ulendte terrenget.

Full fart!

 

Hvor ble det av den røya?

Vi klarte ikke fange røya ved help av mobilkameraet, enda så stille hun satt, så vi låner dette bildet isteden fra http://fuglar.no/galleri/aretsbilde_2005.php

Sommerglimt

Ferien er over. Jeg må tilstå at jeg kunne klart å feriere mer, ja. Å være på Vestlandet, med slekt og venner, med vindusmaling og hundeturer, med vind, regn, sol, med skumhvite bølger eller blikkstille, speilblank fjord, bål i fjæresteinene i sommernatta, bok i godkroken når regnet pisker, bringebær i veikanten… det er godt for kropp og sjel.

Vikevik i formiddagssol under, Døvika i helt anna slags  vær over.

Fager kveldssol smiler, og inviterer til padletur på fløyelsfjord.

Nesten vindstille, men likevel god fart på seilbrettet!

Døvika i morgensol, og Akslå-folkets vesle hytte, ei husmannsstue som er flytta fra annet sted i bygda.

Bålkveld, Warja og Adina, og Warja og den nye ferievenninna , Frida på et år.

  Pus var også med, og tok sitt nye revir raskt i besittelse.

 

Familien måtte dele seg et par uker, og da ble Emma og Nillepus med fatter’n hjem til rolige dager og lange ettermiddagsturer i marka, mens Warja ble igjen på Vestlandet med mutter’n slik at hun kunne bli litt mer selvstendig og selvsikker. Hun har jo ellers Emma der støtt, og trenger å lære å stole på seg selv.

Feriens siste helg ble tilbragt på Biri, og det var utrolig med en regnfri, solrik dag midt mellom alle våte dager. Hyggelig å treffe lapphundfolket, og mye å lære. Jeg var heldig å få snakke litt med Raili Molin, og det var veldig fint å få større innsikt i MH-beskrivning. Flott dame!

Emma fikk nøye seg med blå sløyfe, og vi aksepterer helt begrunnelsen for det: Hun beveget seg dårlig. Hun gikk bare i passgang, og jeg klarte ikke å få henne ut av det, og jo flere sjanser den hyggelige dommeren Erna Britt Nordin ga oss, jo mer tøysete ble Emma.  Dårlig handler på den biten! Men dommeren poengterte gjentatte ganger at det var en “mycket fin tik”, og hun ville gjerne ha sett henne i “rent trav”. Akk ja, – vi ba Christian gå en runde med henne etterpå, og da gikk hun vakkert som bare det! Men nå skal vi begynne å sykle etter råd fra dommeren. Emma er gammel nok til det nå, men Warja får vente. Sykkelen er nyvaska, og skinner fin og blå, og springer kom i posten fra Canis i dag!

Warja fikk rød sløyfe, og det er selvsagt hyggelig. Halen må høyere, men det kommer vel, håper vi. Ellers utvikler hun seg fint, og er ei trivelig og søt lita frøken.

Gratulerer til dere som lyktes godt denne dagen! Det var moro å se både Bjønn, Nalle, Tuuli, Luna og de andre som viste seg så vakkert fram. Herlige hunder! Og så var det moro å se så mange lapske vallhunder! Det er hunder jeg får mer og mer sansen for! Og så vil jeg gjerne lære mer om de svenske også, som jeg alltid har syns er så utrolig vakre.

Rosinen i pølsa, helst til slutt, var vår lille date med Øyerfjellets Kero, som kom innom ens ærend. Emma syns han er en stilig kar, det er helt sikkert, og vi ser fram til neste date, som får en litt mer “alvorlig” karakter. Da kan de ta’n helt ut;o)

Et  spørsmål avslutningsvis: Går deres hunder ofte i passgang???

Livet er en lek!

Livet er ikke så verst – i alle fall når en kan få leke og rulle seg i graset med en annen valp! Vesle Noah, dansk-svensk gårdshund på ca 3 mnd, som hører til på mutterns nabokontor gjør en lang arbeidsdag morsom – og da er det ikke noe problem å sove seg gjennom de litt mer stillestående timene mens muttern driver med sitt.

Emma er glad i å trene, og denne uka har vi jobba bra. Mandag trente vi rallylydighet på banen bak huset med Mona & Tuuli og Magli & Bajas. Her var det god kontakt og masse konsentrasjon:

 

Vi er glade amatører, og er ikke så nøye på alle detaljer foreløpig, men vi har det veldig gøy, både tobeinte og firbeinte! Emma og jeg har også vært i Lørenskog og prøvd oss på litt agility, og det var absolutt vellykka. Emma tar nye øvelser raskt og er ivrig.

En trivelig treningsøkt med Warja fikk vi tid til i kveld, og hun er så oppmerksom og konsentrert! Morsomt! Og så har hun stor sett sovet resten av kvelden også, – godt tilfreds, lille tøtta.

Moro å trene!

Noen ganger får vi skikkelig dreisen på treninga! I går trente Emma og jeg rallylydighet med Bajas, og det er lenge siden sist. Emma var veldig oppmerksom og kontakten var prima, og det var moro å jobbe seg gjennom løypa. Selv om det var både fotballsparkende barn og flere av nabolagets hundevenner som lekte på banen, var Emma konsentrert og ivrig. En av hundedamene trener lydighet med sine flat’er, og hun viste meg øvelsene til bronsemerket og LP kl 1, og det ser det jammen ut til at vi skal klare, Emma og jeg, med litt strukturert trening. Etter sommerferien skal vi inn i rytme igjen, og da blir det systematisk trening på Warja også! Vi må ha noen ambisjoner når det er så gøy å jobbe!

I dag har vi trent med Mona og Tuuli, først med Warja, så med Emma. Her gjelder det å gå vakkert og stå vakkert! Vi avslutta med friske sprett og hopp i blåbærlyngen!

Warja gjennomgår stadig nye faser, og er grei å samarbeide med. En periode med litt masete oppmerksomhetsbjeffing ser det ut til at vi har fått avslutta, og vi oppsøker nye situasjoner med både folk og dyr. Det tar hun med friskt mot, men når Emma er med, er det veldig greit å søke støtte hos henne. Emma tar også rollen som barsk beskytter/sjalu rival ute, og når hun er hva, og når hun bare er uinteressert og opptatt av sitt eget, er ikke alltid godt å forutsi. Begge to trenger å ha egne opplevelser, og vi prøver å få til det daglig. Warja er ofte med meg på skolen, og der har vi en liten dansk-svensk gårds”gutt”, Noah på 11 uker, vegg i vegg, så da får vi en liten lekestund med han også. Det er så stas!

Gnagepinner er både godt og nødvendig. Her er det gnagebehov hos den minste, og da vil den største også ha!

Vi gikk på veien her en dag, Warja og jeg, da to små skolegutter kom oss i møte. Den ene gikk i en stor sving rundt oss, og da han tok igjen kameraten, hørte jeg han si: “ Det ser jo ut som en ulv, jo!”

Drammensdager…

Vi liker å ta det litt med ro i helgene. Hvem gjør ikke det? Oppe i otta er vi hver eneste dag, så et par timer ekstra på øret er ikke å forakte. Men skal vi på utstilling, er det bare å ha seg opp! Helgas rolige frokoststund etter skogtur blir erstatta med en rask runde og matpakke og termokopp i bilen.

Uansett om vi har øvd og syns vi har fått det til hjemme, syns vi ikke vi får til noe særlig i ringen. Passgang, hopping, nesa ned, draing ut til sida… Vi får vel ta oss et handlerkurs, vel! Det kan jo være nyttige ting å plukke opp!

Det var første gang for Warja i ringen lørdag på Norsk lapphundklubbs utstilling, og for en 4 måneder gammel valp er det først og fremst erfaringen som er viktig. Dette skulle helst være litt gøy! Hun var ikke særlig villig til å vise fram sine små, spisse tenner, men dommer Espen Engh gjorde ikke noe vesen av det, nettopp for at hun ikke skulle få noen dårlig opplevelse av situasjonen. Av de tre søte valpene i hennes gruppe, ble hun nr 3. Vi gratulerer vinnervalpene Max og Saga! Riktig flotte er de!

Warjas kritikk ble slik: “4 mnd feminin tispe i slyngelalder. Ganske tiltalende hode m tilstrekkelig skallebredde, med vel ansatte ører. Foretrekker mer nesepigment. Vakre øyne, moderat hals og vinkler fram og bak. Må utvikles videre i kroppen. For dag ikke i pelskond. Beveger seg lettbent og normalt sunt, men haleføringen er ikke hennes trumfkort.” Kritikken er grei, men vi syns det er synd at dominonesa, splittnesa, skal trekke ned all den tid den faktisk henger genetisk sammen med fargekombinasjonen domino. Haleføringa må vi bare si oss helt enig i – det er bare å håpe at den kommer skikkelig opp etterhvert!

Det var ikke Emmas dag. I likhet med mange andre, fikk hun greie seg med blått – for første gang! Det var riktig en blå dag, denne lørdagen i Drammen.

Kritikken: “Kraftig tispe som står godt på sine ben. Typisk hode men uttrykket forstyrres en del av store, runde øyne. Sterk hals. Velutviklet bryst, stram rygg, noe langstrakt. Bra dekkpels, kunne ha hatt rikeligere underull. Beveger seg dessverre mindre pent og meget ustabilt, særlig bak. Foretrekker mer driv fra siden.”
Jaja, – det var i alle fall to fine damer som fikk røde sløyfer! Gratulerer til dere, Mariann og Mona!

Søndagen på kennelklubbens utstilling gikk det bedre. Emma fikk rød sløyfe, men ble deretter uplassert. Kritikken fra dommer Leif Ragnar Hjorth var grei: “Meget god type, Godt, feminint hode. Korrekt bitt, litt store, åpne øyne. Bra hals. Litt knapt vinklet fram og bak. Godt utviklet bryst. Bra overlinje. Korrekt hale. Bra pels for årstiden, kunne vært noe mer fast i fram- og bakbevegelsene. Fint temperament.”
Svenskene fra Arvika gjorde vei i vellinga med sine fine hunder, gratulerer til dem! Og så er vi litt ekstra glade for Adina-dattera Jippi som ble BIR på lørdag! Gratulerer med oppdrettet, Ida!

Neste utstilling blir Biri, for vår del! På gjensyn!

En deilig 2. pinsedag med tur og trening

I kveld har vi trent for å kunne vise oss fram i Drammen! Tuuli, Goya og Emma har øvd seg på å gå pent i ringen og stå vakkert! Litt fellesdekk og andre øvelser var også nyttige. Det er hyggelig å kunne trene sammen!

Livet med valp er sjarmerende og – litt krevende;o) Det blir lite blogging,- det er jo ei lita frøken her som gjerne vil ha litt oppmerksomhet! Og det må hun jo få! Om kvelden er hun full av påhitt, og da bør det helst skje noe! Emma liker best en rolig kveld, så det er ikke noe avlastning å få der.

Med Warja trener jeg lineføring og stå, foruten innkalling, som hun foreløpig er rågod på (det vil nok bli dårligere når hun kommer i slyngelalderen…). Preging og sosialisering er hovedsaken, og i dag er hun 4 måneder!

Kan du ikke få opp den vesle halen din, da?

4 måneder i dag!