Sommerglimt

Ferien er over. Jeg må tilstå at jeg kunne klart å feriere mer, ja. Å være på Vestlandet, med slekt og venner, med vindusmaling og hundeturer, med vind, regn, sol, med skumhvite bølger eller blikkstille, speilblank fjord, bål i fjæresteinene i sommernatta, bok i godkroken når regnet pisker, bringebær i veikanten… det er godt for kropp og sjel.

Vikevik i formiddagssol under, Døvika i helt anna slags  vær over.

Fager kveldssol smiler, og inviterer til padletur på fløyelsfjord.

Nesten vindstille, men likevel god fart på seilbrettet!

Døvika i morgensol, og Akslå-folkets vesle hytte, ei husmannsstue som er flytta fra annet sted i bygda.

Bålkveld, Warja og Adina, og Warja og den nye ferievenninna , Frida på et år.

  Pus var også med, og tok sitt nye revir raskt i besittelse.

 

Familien måtte dele seg et par uker, og da ble Emma og Nillepus med fatter’n hjem til rolige dager og lange ettermiddagsturer i marka, mens Warja ble igjen på Vestlandet med mutter’n slik at hun kunne bli litt mer selvstendig og selvsikker. Hun har jo ellers Emma der støtt, og trenger å lære å stole på seg selv.

Feriens siste helg ble tilbragt på Biri, og det var utrolig med en regnfri, solrik dag midt mellom alle våte dager. Hyggelig å treffe lapphundfolket, og mye å lære. Jeg var heldig å få snakke litt med Raili Molin, og det var veldig fint å få større innsikt i MH-beskrivning. Flott dame!

Emma fikk nøye seg med blå sløyfe, og vi aksepterer helt begrunnelsen for det: Hun beveget seg dårlig. Hun gikk bare i passgang, og jeg klarte ikke å få henne ut av det, og jo flere sjanser den hyggelige dommeren Erna Britt Nordin ga oss, jo mer tøysete ble Emma.  Dårlig handler på den biten! Men dommeren poengterte gjentatte ganger at det var en “mycket fin tik”, og hun ville gjerne ha sett henne i “rent trav”. Akk ja, – vi ba Christian gå en runde med henne etterpå, og da gikk hun vakkert som bare det! Men nå skal vi begynne å sykle etter råd fra dommeren. Emma er gammel nok til det nå, men Warja får vente. Sykkelen er nyvaska, og skinner fin og blå, og springer kom i posten fra Canis i dag!

Warja fikk rød sløyfe, og det er selvsagt hyggelig. Halen må høyere, men det kommer vel, håper vi. Ellers utvikler hun seg fint, og er ei trivelig og søt lita frøken.

Gratulerer til dere som lyktes godt denne dagen! Det var moro å se både Bjønn, Nalle, Tuuli, Luna og de andre som viste seg så vakkert fram. Herlige hunder! Og så var det moro å se så mange lapske vallhunder! Det er hunder jeg får mer og mer sansen for! Og så vil jeg gjerne lære mer om de svenske også, som jeg alltid har syns er så utrolig vakre.

Rosinen i pølsa, helst til slutt, var vår lille date med Øyerfjellets Kero, som kom innom ens ærend. Emma syns han er en stilig kar, det er helt sikkert, og vi ser fram til neste date, som får en litt mer “alvorlig” karakter. Da kan de ta’n helt ut;o)

Et  spørsmål avslutningsvis: Går deres hunder ofte i passgang???

Livet er en lek!

Livet er ikke så verst – i alle fall når en kan få leke og rulle seg i graset med en annen valp! Vesle Noah, dansk-svensk gårdshund på ca 3 mnd, som hører til på mutterns nabokontor gjør en lang arbeidsdag morsom – og da er det ikke noe problem å sove seg gjennom de litt mer stillestående timene mens muttern driver med sitt.

Emma er glad i å trene, og denne uka har vi jobba bra. Mandag trente vi rallylydighet på banen bak huset med Mona & Tuuli og Magli & Bajas. Her var det god kontakt og masse konsentrasjon:

 

Vi er glade amatører, og er ikke så nøye på alle detaljer foreløpig, men vi har det veldig gøy, både tobeinte og firbeinte! Emma og jeg har også vært i Lørenskog og prøvd oss på litt agility, og det var absolutt vellykka. Emma tar nye øvelser raskt og er ivrig.

En trivelig treningsøkt med Warja fikk vi tid til i kveld, og hun er så oppmerksom og konsentrert! Morsomt! Og så har hun stor sett sovet resten av kvelden også, – godt tilfreds, lille tøtta.

Moro å trene!

Noen ganger får vi skikkelig dreisen på treninga! I går trente Emma og jeg rallylydighet med Bajas, og det er lenge siden sist. Emma var veldig oppmerksom og kontakten var prima, og det var moro å jobbe seg gjennom løypa. Selv om det var både fotballsparkende barn og flere av nabolagets hundevenner som lekte på banen, var Emma konsentrert og ivrig. En av hundedamene trener lydighet med sine flat’er, og hun viste meg øvelsene til bronsemerket og LP kl 1, og det ser det jammen ut til at vi skal klare, Emma og jeg, med litt strukturert trening. Etter sommerferien skal vi inn i rytme igjen, og da blir det systematisk trening på Warja også! Vi må ha noen ambisjoner når det er så gøy å jobbe!

I dag har vi trent med Mona og Tuuli, først med Warja, så med Emma. Her gjelder det å gå vakkert og stå vakkert! Vi avslutta med friske sprett og hopp i blåbærlyngen!

Warja gjennomgår stadig nye faser, og er grei å samarbeide med. En periode med litt masete oppmerksomhetsbjeffing ser det ut til at vi har fått avslutta, og vi oppsøker nye situasjoner med både folk og dyr. Det tar hun med friskt mot, men når Emma er med, er det veldig greit å søke støtte hos henne. Emma tar også rollen som barsk beskytter/sjalu rival ute, og når hun er hva, og når hun bare er uinteressert og opptatt av sitt eget, er ikke alltid godt å forutsi. Begge to trenger å ha egne opplevelser, og vi prøver å få til det daglig. Warja er ofte med meg på skolen, og der har vi en liten dansk-svensk gårds”gutt”, Noah på 11 uker, vegg i vegg, så da får vi en liten lekestund med han også. Det er så stas!

Gnagepinner er både godt og nødvendig. Her er det gnagebehov hos den minste, og da vil den største også ha!

Vi gikk på veien her en dag, Warja og jeg, da to små skolegutter kom oss i møte. Den ene gikk i en stor sving rundt oss, og da han tok igjen kameraten, hørte jeg han si: “ Det ser jo ut som en ulv, jo!”

Drammensdager…

Vi liker å ta det litt med ro i helgene. Hvem gjør ikke det? Oppe i otta er vi hver eneste dag, så et par timer ekstra på øret er ikke å forakte. Men skal vi på utstilling, er det bare å ha seg opp! Helgas rolige frokoststund etter skogtur blir erstatta med en rask runde og matpakke og termokopp i bilen.

Uansett om vi har øvd og syns vi har fått det til hjemme, syns vi ikke vi får til noe særlig i ringen. Passgang, hopping, nesa ned, draing ut til sida… Vi får vel ta oss et handlerkurs, vel! Det kan jo være nyttige ting å plukke opp!

Det var første gang for Warja i ringen lørdag på Norsk lapphundklubbs utstilling, og for en 4 måneder gammel valp er det først og fremst erfaringen som er viktig. Dette skulle helst være litt gøy! Hun var ikke særlig villig til å vise fram sine små, spisse tenner, men dommer Espen Engh gjorde ikke noe vesen av det, nettopp for at hun ikke skulle få noen dårlig opplevelse av situasjonen. Av de tre søte valpene i hennes gruppe, ble hun nr 3. Vi gratulerer vinnervalpene Max og Saga! Riktig flotte er de!

Warjas kritikk ble slik: “4 mnd feminin tispe i slyngelalder. Ganske tiltalende hode m tilstrekkelig skallebredde, med vel ansatte ører. Foretrekker mer nesepigment. Vakre øyne, moderat hals og vinkler fram og bak. Må utvikles videre i kroppen. For dag ikke i pelskond. Beveger seg lettbent og normalt sunt, men haleføringen er ikke hennes trumfkort.” Kritikken er grei, men vi syns det er synd at dominonesa, splittnesa, skal trekke ned all den tid den faktisk henger genetisk sammen med fargekombinasjonen domino. Haleføringa må vi bare si oss helt enig i – det er bare å håpe at den kommer skikkelig opp etterhvert!

Det var ikke Emmas dag. I likhet med mange andre, fikk hun greie seg med blått – for første gang! Det var riktig en blå dag, denne lørdagen i Drammen.

Kritikken: “Kraftig tispe som står godt på sine ben. Typisk hode men uttrykket forstyrres en del av store, runde øyne. Sterk hals. Velutviklet bryst, stram rygg, noe langstrakt. Bra dekkpels, kunne ha hatt rikeligere underull. Beveger seg dessverre mindre pent og meget ustabilt, særlig bak. Foretrekker mer driv fra siden.”
Jaja, – det var i alle fall to fine damer som fikk røde sløyfer! Gratulerer til dere, Mariann og Mona!

Søndagen på kennelklubbens utstilling gikk det bedre. Emma fikk rød sløyfe, men ble deretter uplassert. Kritikken fra dommer Leif Ragnar Hjorth var grei: “Meget god type, Godt, feminint hode. Korrekt bitt, litt store, åpne øyne. Bra hals. Litt knapt vinklet fram og bak. Godt utviklet bryst. Bra overlinje. Korrekt hale. Bra pels for årstiden, kunne vært noe mer fast i fram- og bakbevegelsene. Fint temperament.”
Svenskene fra Arvika gjorde vei i vellinga med sine fine hunder, gratulerer til dem! Og så er vi litt ekstra glade for Adina-dattera Jippi som ble BIR på lørdag! Gratulerer med oppdrettet, Ida!

Neste utstilling blir Biri, for vår del! På gjensyn!

En deilig 2. pinsedag med tur og trening

I kveld har vi trent for å kunne vise oss fram i Drammen! Tuuli, Goya og Emma har øvd seg på å gå pent i ringen og stå vakkert! Litt fellesdekk og andre øvelser var også nyttige. Det er hyggelig å kunne trene sammen!

Livet med valp er sjarmerende og – litt krevende;o) Det blir lite blogging,- det er jo ei lita frøken her som gjerne vil ha litt oppmerksomhet! Og det må hun jo få! Om kvelden er hun full av påhitt, og da bør det helst skje noe! Emma liker best en rolig kveld, så det er ikke noe avlastning å få der.

Med Warja trener jeg lineføring og stå, foruten innkalling, som hun foreløpig er rågod på (det vil nok bli dårligere når hun kommer i slyngelalderen…). Preging og sosialisering er hovedsaken, og i dag er hun 4 måneder!

Kan du ikke få opp den vesle halen din, da?

4 måneder i dag!

Hvem elsker snøen fortsatt?

Jo, det gjør Emma og Warja! I Hedalsfjella kan den som er ihuga nok, fortsatt få seg en fin skitur. Så ihuga er ikke vi, og vi rusla heller til fots i løypetraseen, og der var det fast og fint å gå. Emma og Warja dansa lykkelige omkring, og syntes snøen var helt topp. Men det var interessante lukter og etterlatenskaper under ei stor gran, og rypa knegga i lia, så alt tyder på at våren er i anmarsj også der! Perleugla fløyta i vårnatta, og da vi kjørte ned bakken i formiddag, var det en halstarrig rypestegg som helst ikke ville flytte seg ut av veien! Det kunne ellers ha vært moro å ha fått et glimt av bjørnen som etter sigende har sin vandring mellom Søbekksetra og Petatkollen!

På vei hjem hilste vi på en staselig kar, Øyerfjellets Kero! Emma var litt blyg først, men hun kom seg litt etterhvert. Et møte som ga mersmak;o) Det blir moro å treffes igjen!

Ulv i Østmarka?

Det går fra tid til annen rykter om at ulv er observert i Østmarka, og vi lurer på om vi ikke så en nå i helga:

For øvrig er vår lille vargfrøken Warja 3 måneder nå, og vaksine og ormekur er unnagjort for denne gangen.  Litt kvalm og løs i magen ble man visst, men det er da forbigående!

Fine jenter!

Endelig trening igjen!

I kveld har vi vært på trening, Emma og mutter’n. Vi har vært litt på leiting etter nye utfordringer, og i kveld fikk vi være med på medlemstreninga i Lørenskog hundeklubb:

Klubben ligger snaue 20 minutters kjøring hjemmefra, like ved Losby gods, omgitt av åkrer og skog, på gamle, idylliske Fredheim skole:

Vi hadde en god treningsøkt, og Emma var både dyktig og ivrig. Fellesdekk der jeg løp både fra og forbi, gikk som en lek, og lineføringen var strålende! Dette ga mersmak, – godt å være i gang igjen!

Kongsbergutstillinga!

Ikledd stillongs, ullgenser og boblejakke stilte vi på Kongsberg i dag, lørdag 24.4. kl 10.00 om morgenen. Emma fikk rød søyfe, og det er vi fornøyd med, men vi må jobbe mer med visningen, vi to! Jeg klarte ikke å få full oppmerksomhet og konsentrasjon i andre runde, da vi skulle kvalifisere oss for videre bedømming. Men det er  jo ikke sikkert det ville gjort noen forskjell. Mange flotte damer var det i klassen, og gratulerer til dere som det gikk veldig bra for, og frisk mot og nye muligheter for resten av oss! Og sola varma utover dagen, og hyggelig lag var det! Og som alltid i de kretser: Mye å lære!

Emma viser seg ellers som en stadig mer sindig og voksen dame som er i stand til å slappe av til tross for uro og ulåt omkring. Og Warja, som var med på sirkuset for første gang, riktig nok bare som tilskuer, viste meget gode takter med tanke på å kunne koble av i hurlumheien. Litt usikker på de andre valpene var hun, men større hunder var det greiere med. Vi må bare jobbe videre med sosialisering, - i forhold til barn og gamle, store og små, ulike situasjoner… det er mye ute i den store verden som må beherskes! Og her, på hjemmebane, ferdes hun glad og fornøyd ute blant nabolagets barn, hunder og katter. Hun er en morsom og søt liten tuppehøne, den vesle Warja!

Og her er vi: Gry og Milli, dommer Mona Selbach, Emma og meg. Trygt og godt å gå etter deg, Gry! Men vi må slanke hundene, begge to! Fotograf: Nøve:o)

Livet er spennende for en liten tass!

Livet med Warja har funnet sin form, og hun har tatt sin selvfølgelige plass i familien. Etter 14 dager har hun opplevd mye, og bergtatt sin nye flokk med sjarm og humør! Emma opptrer som en voksen, sindig dame. Hun finner seg i å bli halt og dratt i, både i kjakene og  i halen, men hun gir også klar og tydelig beskjed når grensen er nådd! Warja ter seg som hun skal: Verden er hennes, og det er bare å ta den i besittelse!

Bedårende, eller? Og sjekk den klassiske dominosnuten!

Snø er gøy, og det går fint an å tisse og bæsje i den! Man kan også spise snøen, grave i den, og rulle seg i den!

Skitur blei det ikke på småfrøkna, men …

Sliten påsketurist er kanskje glad for at reisa er slutt?

Preging og sosialisering er krevende greier, og søvn og hvile må til! Tuppa sover godt på kontoret om dagen, og har hilst på både veldig små mennesker og veldig store mennesker, og forundra seg over mennesker på ski og på sykkel, og gjort store øyne til busser og biler som buldrer forbi. Men halen står fint i krull over ryggen, og med en frimodig og nysgjerrig holdning går Warja verden friskt i møte!

God påske!

Nå pakker vi sekken og drar til fjells! Selv om værmeldingene tyder på en middelmådig påske, vil vi være fullt ut i stand til å nyte ferien! Vi drar av gårde, store og små, og fyller opp med mye godt: Mat, bøker, filmer, vin, godteri og brus… Så får vi det bra, det er helt sikkert. Vi får smøre med klister og ta det som det kommer. Vi har i alle fall en plan for påsken i år: Nyte Warja og så smått trene på de små tingene i hverdagen. Og Emma skal få noen skikkelige skiturer, for det elsker hun!

Takk til alle dere bloggvenner som titter innom og legger igjen hyggelige kommentarer!

 Ha en riktig god påske! 

 

Vis fullstendig album

Warja er her!

Mandag 22.3. var en stor dag! Vi møttes på Gardermoen, Fjällfarmens gode oppdrettere Winnie og Ola, ArticPros Signe og jeg, for at Winter og Warja skulle starte på ny epoke i sine nye hjem. Winter skulle reise til Troms med fly, mens Warja bare hadde en kort biltur hjem. Der ventet menneskefamilien spent, mens husets to firbeinte ble nokså overraska over den lille frøkna. Hun fant seg imidlertid fort til rette, og viste at hun var en stødig og trygg lita tøtte. Med halen friskt til værs, logrende og munter, dansa og trippa hun omkring på litt ustøe valpebein og tok sitt nye hjem i besiktigelse. Den store Emma ble litt usikker, og søkte spørrende råd hos matmor om hvordan dette lille nurket skulle behandles, og Nillepus fant det tryggest å oppholde seg på høyere nivåer. Hun fulgte nøye med på ulldottens bevegelser, og så ut til å trekke den slutningen at det var best å se det hele an.

Storfangst!

Kjøkkenet inneholder mye interessant!

Men er dette lov, da?

  Sliten, liten kropp!

Natta gikk fint, avisdoen blir jevnlig oppsøkt på eget initiativ og appetitten er stor! Emma er stor og fornuftig og tar den lilles ulike krumspring slik en voksen helst skal: Tålmodig og rolig. I dag har vi vært på jobben, sovet aleine på kontoret mens mutter’n var andre steder, og møtt mange nye mennesker! Warja viser et tillitsfullt og sindig vesen med pågangsmot og evne til å slappe av. Dette lover godt! Takk, Winnie og Ola!