En deilig 2. pinsedag med tur og trening

I kveld har vi trent for å kunne vise oss fram i Drammen! Tuuli, Goya og Emma har øvd seg på å gå pent i ringen og stå vakkert! Litt fellesdekk og andre øvelser var også nyttige. Det er hyggelig å kunne trene sammen!

Livet med valp er sjarmerende og – litt krevende;o) Det blir lite blogging,- det er jo ei lita frøken her som gjerne vil ha litt oppmerksomhet! Og det må hun jo få! Om kvelden er hun full av påhitt, og da bør det helst skje noe! Emma liker best en rolig kveld, så det er ikke noe avlastning å få der.

Med Warja trener jeg lineføring og stå, foruten innkalling, som hun foreløpig er rågod på (det vil nok bli dårligere når hun kommer i slyngelalderen…). Preging og sosialisering er hovedsaken, og i dag er hun 4 måneder!

Kan du ikke få opp den vesle halen din, da?

4 måneder i dag!

Hvem elsker snøen fortsatt?

Jo, det gjør Emma og Warja! I Hedalsfjella kan den som er ihuga nok, fortsatt få seg en fin skitur. Så ihuga er ikke vi, og vi rusla heller til fots i løypetraseen, og der var det fast og fint å gå. Emma og Warja dansa lykkelige omkring, og syntes snøen var helt topp. Men det var interessante lukter og etterlatenskaper under ei stor gran, og rypa knegga i lia, så alt tyder på at våren er i anmarsj også der! Perleugla fløyta i vårnatta, og da vi kjørte ned bakken i formiddag, var det en halstarrig rypestegg som helst ikke ville flytte seg ut av veien! Det kunne ellers ha vært moro å ha fått et glimt av bjørnen som etter sigende har sin vandring mellom Søbekksetra og Petatkollen!

På vei hjem hilste vi på en staselig kar, Øyerfjellets Kero! Emma var litt blyg først, men hun kom seg litt etterhvert. Et møte som ga mersmak;o) Det blir moro å treffes igjen!

Ulv i Østmarka?

Det går fra tid til annen rykter om at ulv er observert i Østmarka, og vi lurer på om vi ikke så en nå i helga:

For øvrig er vår lille vargfrøken Warja 3 måneder nå, og vaksine og ormekur er unnagjort for denne gangen.  Litt kvalm og løs i magen ble man visst, men det er da forbigående!

Fine jenter!

Endelig trening igjen!

I kveld har vi vært på trening, Emma og mutter’n. Vi har vært litt på leiting etter nye utfordringer, og i kveld fikk vi være med på medlemstreninga i Lørenskog hundeklubb:

Klubben ligger snaue 20 minutters kjøring hjemmefra, like ved Losby gods, omgitt av åkrer og skog, på gamle, idylliske Fredheim skole:

Vi hadde en god treningsøkt, og Emma var både dyktig og ivrig. Fellesdekk der jeg løp både fra og forbi, gikk som en lek, og lineføringen var strålende! Dette ga mersmak, – godt å være i gang igjen!

Kongsbergutstillinga!

Ikledd stillongs, ullgenser og boblejakke stilte vi på Kongsberg i dag, lørdag 24.4. kl 10.00 om morgenen. Emma fikk rød søyfe, og det er vi fornøyd med, men vi må jobbe mer med visningen, vi to! Jeg klarte ikke å få full oppmerksomhet og konsentrasjon i andre runde, da vi skulle kvalifisere oss for videre bedømming. Men det er  jo ikke sikkert det ville gjort noen forskjell. Mange flotte damer var det i klassen, og gratulerer til dere som det gikk veldig bra for, og frisk mot og nye muligheter for resten av oss! Og sola varma utover dagen, og hyggelig lag var det! Og som alltid i de kretser: Mye å lære!

Emma viser seg ellers som en stadig mer sindig og voksen dame som er i stand til å slappe av til tross for uro og ulåt omkring. Og Warja, som var med på sirkuset for første gang, riktig nok bare som tilskuer, viste meget gode takter med tanke på å kunne koble av i hurlumheien. Litt usikker på de andre valpene var hun, men større hunder var det greiere med. Vi må bare jobbe videre med sosialisering, - i forhold til barn og gamle, store og små, ulike situasjoner… det er mye ute i den store verden som må beherskes! Og her, på hjemmebane, ferdes hun glad og fornøyd ute blant nabolagets barn, hunder og katter. Hun er en morsom og søt liten tuppehøne, den vesle Warja!

Og her er vi: Gry og Milli, dommer Mona Selbach, Emma og meg. Trygt og godt å gå etter deg, Gry! Men vi må slanke hundene, begge to! Fotograf: Nøve:o)

Livet er spennende for en liten tass!

Livet med Warja har funnet sin form, og hun har tatt sin selvfølgelige plass i familien. Etter 14 dager har hun opplevd mye, og bergtatt sin nye flokk med sjarm og humør! Emma opptrer som en voksen, sindig dame. Hun finner seg i å bli halt og dratt i, både i kjakene og  i halen, men hun gir også klar og tydelig beskjed når grensen er nådd! Warja ter seg som hun skal: Verden er hennes, og det er bare å ta den i besittelse!

Bedårende, eller? Og sjekk den klassiske dominosnuten!

Snø er gøy, og det går fint an å tisse og bæsje i den! Man kan også spise snøen, grave i den, og rulle seg i den!

Skitur blei det ikke på småfrøkna, men …

Sliten påsketurist er kanskje glad for at reisa er slutt?

Preging og sosialisering er krevende greier, og søvn og hvile må til! Tuppa sover godt på kontoret om dagen, og har hilst på både veldig små mennesker og veldig store mennesker, og forundra seg over mennesker på ski og på sykkel, og gjort store øyne til busser og biler som buldrer forbi. Men halen står fint i krull over ryggen, og med en frimodig og nysgjerrig holdning går Warja verden friskt i møte!

God påske!

Nå pakker vi sekken og drar til fjells! Selv om værmeldingene tyder på en middelmådig påske, vil vi være fullt ut i stand til å nyte ferien! Vi drar av gårde, store og små, og fyller opp med mye godt: Mat, bøker, filmer, vin, godteri og brus… Så får vi det bra, det er helt sikkert. Vi får smøre med klister og ta det som det kommer. Vi har i alle fall en plan for påsken i år: Nyte Warja og så smått trene på de små tingene i hverdagen. Og Emma skal få noen skikkelige skiturer, for det elsker hun!

Takk til alle dere bloggvenner som titter innom og legger igjen hyggelige kommentarer!

 Ha en riktig god påske! 

 

Vis fullstendig album

Warja er her!

Mandag 22.3. var en stor dag! Vi møttes på Gardermoen, Fjällfarmens gode oppdrettere Winnie og Ola, ArticPros Signe og jeg, for at Winter og Warja skulle starte på ny epoke i sine nye hjem. Winter skulle reise til Troms med fly, mens Warja bare hadde en kort biltur hjem. Der ventet menneskefamilien spent, mens husets to firbeinte ble nokså overraska over den lille frøkna. Hun fant seg imidlertid fort til rette, og viste at hun var en stødig og trygg lita tøtte. Med halen friskt til værs, logrende og munter, dansa og trippa hun omkring på litt ustøe valpebein og tok sitt nye hjem i besiktigelse. Den store Emma ble litt usikker, og søkte spørrende råd hos matmor om hvordan dette lille nurket skulle behandles, og Nillepus fant det tryggest å oppholde seg på høyere nivåer. Hun fulgte nøye med på ulldottens bevegelser, og så ut til å trekke den slutningen at det var best å se det hele an.

Storfangst!

Kjøkkenet inneholder mye interessant!

Men er dette lov, da?

  Sliten, liten kropp!

Natta gikk fint, avisdoen blir jevnlig oppsøkt på eget initiativ og appetitten er stor! Emma er stor og fornuftig og tar den lilles ulike krumspring slik en voksen helst skal: Tålmodig og rolig. I dag har vi vært på jobben, sovet aleine på kontoret mens mutter’n var andre steder, og møtt mange nye mennesker! Warja viser et tillitsfullt og sindig vesen med pågangsmot og evne til å slappe av. Dette lover godt! Takk, Winnie og Ola!

Adina på besøk!

Fredag kveld kom det besøk fra Notodden, og Emma ble nokså overraska! Adina kom, med alle sine mennesker! Hva i all verden? Hvordan skal dette håndteres? Litt bisk og skeptisk Emma – men en tur bak huset og bort på banen sammen gjorde susen! Da fant de tilbake til den gamle tonen. De har ikke sett hverandre siden i sommer, og det var jo på Vestlandet og ikke her, så brikkene måtte på plass i Emmas hode. Etter de innledende øvelsene var det bare kos og lek til telemarkingene reiste hjem igjen lørdag formiddag.

Du er jo min aller beste Adina!

Våren har bare såvidt antydet at den er i nærheten med noen små pust av milde vinder, men lyset er her, og kjøttmeiskvitringen, så vi holder det for sannsynlig at det blir bart en gang før sankthans her også. Men jammen er det mye snø, og mer kom det i formiddag.

Nå gleder vi oss veldig her i huset til Warja kommer i morgen! Det er litt vanskelig å fortelle Emma om dette riktignok, så hun må faktisk ta det på sparket. Og det tror vi går veldig bra!

Fjällfarmens Warjas foreldre

Warja har så flotte foreldre:

Mor: Fjällfarmens Kahlua, vakker dominotispe i kaffe/gull

Far: Fidelis Homohominilupus, finsk import med friske blodslinjer, kort og velbygd.

Sunne, friske og fine hunder!

Søtnos!

Vi har vært i Sverige for å handle! Og se hva vi fant:



Vi har vært i Malung på Fjällfarmen! Vesle Warja, sølvdomino, knabben og god, kommer til oss om et par uker! Vi gleder oss!

Fjällfarmens dyktige og hyggelige vertskap delte masse erfaring og kunnskap med oss, og vi nøt av å være i midt i smørøyet i vakre Dalarne med folk som har vært i faget i så mange år og som har så mye å by på. Vi gleder oss til fortsatt samarbeid!

Vinterhund

Ei deilig uke på fjellet med lange skiturer ligger allerede bak oss, og Emma har fått bruke seg på noe av det hun liker best! Hun ligger helst foran i løypa, med fullt fokus og godt tempo, og lar seg ikke distrahere av andre hunder eller skiløpere. Og hvilken fart hun holder i utforbakkene!

Motivasjonen er det ikke noe å si på! Tre ungjenter i farta; to på to og en på fire!

Så innbydende landskap, med flotte løyper og silkeføre! 6 –7 kuldegrader, vindstille og solskinn, – sånn vil vi ha det!

Vel hjemme igjen kan man undre seg på om det noen gang blir vår igjen! Enda mer snø har det kommet! Når alt dette skal tine, hva skjer da?

Pus og hund har fått en “luftekorridor” bak huset :

Har sett av Tessungdalsbloggen at snøklumper i potene har vært et tema, og da tenker jeg på at det skulle vært interessant å få litt oversikt over pelskvaliteten på de forskjellige lappisene og dannet seg et inntrykk av hva slags pelstype som er mest "bruksvennlig". Vi ser jo fl’er med både kortere og lengre pels, tjukkere og tynnere, striere og mjukere. Det må absolutt være en fordel for hunden (og eieren) at pelsen er mest mulig selvrensende, at snøen ikke fester seg, og at hunden holder seg varm og tørr! Gamle kvaliteter som dette må ikke bli borte i "skjønnhetens" tjeneste. Emmas pels er verken av de lengste, strieste eller fyldigste, men hun får sjelden snøklumper i pelsen eller potene, rusk og rask drysser av, og hun ser ut til alltid å være varm og god. Floker har hun aldri, og det skal fl-er heller ikke ha. Hun har stort sett gjort det riktig bra i ringen. Men hva slags pels honoreres på utstillinger? Hvor mye teller utseendet? Noen som har erfaringer og synspunkter?

Forresten så har Emma fått diagnosen C på hd nå, og det er et framskritt! Ingen bekymringer om hofteplager! Prinsipielt kan hun brukes i avl om hun ellers besitter særdeles gode kvaliteter,- og det ser bra ut!

I det poetiske hjørnet…

Fonner

fokk og føyk

dyner, dryss og driv

skavler

sno og snø…

Vi vader med doble lag av det meste fra topp til tå på vår morgentur i skogen mens byen der nede sover under dyna si, og bare avisbud og folk som skal på jobb våger seg ut…

og noen hundeeiere, da…

Etter en god runde med nytråkking av stiene tilbragte Emma lange tider på sin faste plass bak huset:

Her sitter hun og skuer utover – det er ikke mye som skjer en tidlig lørdag morgen – men her sitter hun i samme positur lenge, lenge, og lar seg snø ned.

Et lite dikt av Kolbein Falkeid før vi reiser til fjells:

LENGTER DU ETTER NOE

måtte det være ei snøvidde

som gnir hele fjeset sitt

inn med soloppgang og dagslys.

Et sted

Hvor tankene fortaper seg som trær

mot tregrensen.

 

Her får jeg problemer med linjeavstanden! Jeg finner ikke noe sted på WLW der jeg sjøl kan bestemme linjeavstand! Noen som vet? Diktet skal ha enkel linjeavstand hele veien bortsett fra mellom “dagslys.” og “Et sted”. Der skal det være dobbel.

Litt mer om fór:

Hundesport 01/10 skriver at løk, også hvitløk, og ellers alt av løkfamilien (Allium) er giftig for hunden dersom det inntas i tilstrekkelige mengder, fordi det fører til blodmangel. Les mer i Hundesport. Mye menneskemat inneholder løk, og likeså salt, som heller ikke er bra for hunder. Nyrene deres er ikke lagd for å håndtere så mye salt som vi tobeinte bruker, – helst bør maten deres være helt saltfri. Jeg får derfor alltid litt blanda følelser de gangene jeg bruker pølse som godbit,- og pølse som er så populært! Grillpølser inneholder for eksempel både salt og løk. Jeg har også lest, sannsynligvis i Hundesport det også, at hunder ikke skal ha tran, det kan rett og slett bli for mye D-vitamin og dermed giftig. Får hunden tørrfór, er D-vitamin allerede tilsatt.

Et riktig godt hundeliv til alle i helga og i uka som kommer! Vi skal nyte hyttelivet til fjells ei hel uke!

Spor og fór og bortgjemt mor!

Helga ble tilbragt til fjells med skiturer i det best tenkelige været! Når sekken blir pakka, er Emma klar!

Det er mystiske lukter å undersøke – her ferdes det noen en ikke treffer hver dag! Hvem har traska her en tidlig morgen før oss?  Hund er det ikke…

Og hvem er så lett at hun ikke synker dypere i løssnøen?

Det er umulig å følge etter uten å vasse til knærne…

Nå blir det snart vinterferie, og da får vi ei hel uke til fjells. Kanskje vi kan få undersøkt alle disse spora og luktene litt nærmere? De er uhyre tiltrekkende!

Fór er et interessant tema. Som de altetende åtseldyra hunder er/kan være, vil en lett tro at de kan leve av hva som helst. Og det tror de nok sjøl, og. Men vi, som er opptatt av deres velbefinnende, passer på at de skal få næringsrik mat med riktig kalori-,  protein-, vitamin- og mineralinnhold, alt etter rase, alder, vekt og aktivitet… En stor industri er det blitt, og mye er nok bra, men det spørs om det ikke er litt humbug også, lettlurte som vi nok er når det gjelder å gi dyra våre det vi har blitt overbevist om er best for dem. Jeg bruker sjøl tørrfor tilpassa alder og vekt, RC, med litt brødskive med leverpostei attåt til frokost, og litt hermetikkfór attåt til middag, – og dann og vann lander det en ekstra godbit fra menneskemiddagen i hundeskåla. Emma er glad og fornøyd, med passe vekt og blank pels, men neimen om jeg kan si at fóret har skylda. Nå er jeg nysgjerrig på andres fórerfaring og fórkunnskap, – er det noe som gir ekstra god pels, for eksempel? Og hva med annet tørrfor enn de kjente, store merkene fra dyrebutikken? Har noen erfaring med Labb, som kommer ut som “best i test” i VG, men som i følge nettdiskusjoner i samme avis gir kløe og allergiske reaksjoner på mange hunder på grunn av fiskeolje? Og har noen prøvd den samme produsentens Appetitt? Noen skaffer slakteavfall og koker og steller sjøl. Det kommer jeg neppe til å gjøre med det første, men sunn og rimelig kost er ikke å forakte,- og jeg er mottakelig for tips. Og er lapphunden med sin lange nordkalotthistorie best tilpassa en spesiell type fór – i forhold til australsk dingo og lhasa apso, for eksempel, som har utvikla seg under helt andre himmelstrøk?

I kveld har vi hatt en liten treningsøkt i skogen med gjemsel og en mor som stadig stakk av og plutselig gikk en annen vei. Det gjorde Emma ekstra oppmerksom, og det er nyttig. Hun må ikke tro at jeg dilter etter henne,- det er hun som skal følge med meg! Hun skal ikke ta meg som en selvfølge  når vi er ute, – hun skal følge med og være oppmerksom. Vi avslutta med sitt og bli, ligg, kryp og fri ved fot på banen mens snøen dalte lett, – en hyggelig stund! Flink jente!

Lek og selvtillit!

Hyppig lek med andre hunder bygger opp hundens selvsikkerhet, forbedrer hundens repertoar av signaler og opprettholder bitehemming. Jo flere den får leke med, jo bedre sosiale ferdigheter utvikler den, i følge Jean Donaldson (som jeg har sitert tidligere). Og dette kan vi vel bare nikke gjenkjennende til!
Her er bestevennene Bajas (samojed), Kaisa (cocker spaniel) og Emma i fri utfoldelse på banen søndag morgen.  Bajas er Emmas hvite prins, og nåde den tispa som prøver å utmanøvrere Emma! Hun får klar beskjed. Kaisa har funnet seg i sin plassering, og Emma elsker å være midtpunkt.  Vi tre hundeeiere var vitne til et ganske underholdene lite skuespill denne morgenen med litt skiftende roller med dertil hørende meldinger.


Når det gjelder innkalling, er Emma trygg og pålitelig blitt nå, og jeg stoler helt på henne, bortsett fra i en helt spesiell situasjon, men den kjenner jeg også utgangen på, så den fører ikke til noe problem. Når vi går vår lille runde inn i skogen bak banen, kan jeg være helt sikker på at dersom hun forsvinner og ikke er tilbake etter et par plystretoner, har hun fått ferten av en av fem bestevenner og har oppsøkt dem. Da er det bare å traske  etter… Når de bare har fått lov å leke litt, tar vi noen innkallinger og noen sitt med godbiter og fri igjen før vi avslutter. Da er hun lett å hanke inn og vi kan gå inn til fokosten;o). Jeg har tro på at tillit til hunden kombinert med tålmod vil gi resultater. Og ungdom er ungdom, enten de er mennesker eller dyr. Å lyde mora si når det er noe morsommere på gang…? Jeg skal bare…. det er velkjente toner!
Nå skal vi straks ut og leke med Bajas igjen!

Innkalling – noe å jobbe med!

Jean Donaldson skriver om innkalling blant annet dette i boka si Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007):
“Om hunden ikke kommer på innkalling eller lar være å gjøre andre ting du ber den om når det er andre hunder i nærheten, er det fordi:

1. Å komme på innkalling har aldri vært nødvendig for å få komme bort til andre hunder
2. Å komme på innkalling har vist seg å være gjensidig utelukkende med å få være sammen med andre hunder (det avslutter faktisk all moro, som vil si at atferden har blitt straffet mens andre strategier har blitt forsterket i varierende grad).
3. Andre forsterkere som eieren kan gi, er mindre attraktive enn det å treffe andre hunder.
4. Eieren har nok innflytelse, men atferden er ikke godt nok generalisert (hunden tolker ikke “kom” som det å komme på innkalling i denne sammenhengen; merkelig, men slik er hunder).”

Litt å tenke over, når bikkja heller vil leke med andre enn å komme til deg! Og uansett – det handler ikke om en hund som er frekk eller har dårlig moral! Det viktigste er at “kom” ikke skal bety slutten på alt som er gøy eller godt! Tvert om – å komme skal være toppers! Hos deg vanker det noe godt eller noe gøy, – og det kan være mulig å få leke videre med kameraten attpåtil!
Ja, vi jobber med saken ;o) Og det fins vel ingen ting som er så gøy som å få leke med vennene sine!


Og vi som har samehund: Vi gratulerer med samefolkets dag i dag 6. februar!
Vi kan takke for en hund som gjennom århundrer har utviklet seg til den flotte rasen vi i dag kjenner som finsk lapphund!

Pasientpus og rød sløyfe!

Lille pus går rundt i body om dagen og har det litt dårlig. Nille skal forbli jomfruelig hele sitt liv, og slippe bekymringer med hannkatter og barnestell.  Det har hun nok ikke tenkt så mye over, men det har vi! Ja, vi elsker kattunger og moderskap, men likevel… Det er så fortvilet vanskelig å finne gode hjem til kattunger, og vi grøsser når vi hører om slangefór og den slags… I oppveksten har jeg måttet følge for mange nydelig kattunger til en tidlig avslutning hos veterinæren. Jeg vil ikke mer!!! Så Nille må bare finne seg i mitt valg. Onsdag var vi på veterinærhøgskolen og fikk utført inngrepet, og Emma er rørende forsiktig og oppmerksom. Hun skjønner at Nille ikke er helt i farta.

Vinterskogen er et eventyr! Forrige helg fikk vi to gode skiturer i Hedalsfjella, og det gjør bedre enn det meste. Det er mentalhygiene, massasje, meditasjon, salve på sliten sjel, oppkvikkende og nedstressende.

Å få bykse og boltre seg i snøen, – fins det noe bedre?

Emma liker nok skiturer og snø bedre enn utstillingshaller, men vi tok likevel turen til Exporama på Hellerudsletta i dag, og der traff vi frender! Fem fl’er var påmeldt, og det var ikke mer enn en i hver klasse, det! Lappizaros Fasoo og Askepott (etter Fjelldronningens Arwen, så Emma er tanta hennes) var juniorer hann og tispe, Vallarjäntans Sotis var tispe unghund, og Emma var Åpen kl tispe. Men Marco! Vi savna deg og Hanne!
Det ble røde sløyfer på Fasoo, Askepott og Emma, mens Sotis måtte nøye seg med blå i dag. Fasoo fikk HP, men ingen Certer eller CKer i dag, derfor heller ingen BIR og BIM. Greit nok for oss, vi er fornøyde, vi tar det som trening, og pelsen er ikke imponerende, akkurat.

Bildet ble dessverre ikke helt skarpt, men det er likevel lett å se at dette er fine hunder, vel!  Og et godt fargespekter!
Emmas kritikk:
Meget god type, bra proposjon, utmerket kjønnspreg, våkent uttrykk. Velbårne ører, korrekt bitt, normal benstamme, bra hals, normale vinkler, front ennå ikke ferdig utviklet – ikke i full pels – velstelt + velvist. Noe bundne bevegelser for dagen, noe trang bak + noe løs framme. Kval 1, konk 1. (Men nå var det ingen å konkurrere med, da;0)
Legg merke til den, da: “Velstelt (selvsagt) + VELVIST”!!! Hun var flink i dag, frøkna, og jeg konsa veldig på forhånd på ikke å bli stressa av hopping, båndbiting og tull. Emma både gikk og stod fint, men gulvet var glatt, og dommer Arne Foss sa underveis at han gjerne skulle sett henne utendørs på et annet underlag. Han kommenterte også etterpå at hun ikke var helt komfortabel på det glatte gulvet. Hyggelig kar, med flere hyggelige ord om frøkna. Min bedre halvdel var nærværende nok til å tenke på glatt gulv etter det samme problemet for to uker siden i Letohallen, så han var borte i en av bodene og kjøpte noe potevoks som skulle gi bedre feste. Det hjalp kanskje litt, men glatt var det likevel.

Vi prøver så godt vi kan!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5af5e18e17f772755cff94eb85b3553a5622db7c