Ei uke gamle!

Til  alle dere som følger med på bloggen vår: Tusen takk for at dere titter innom! Og dere, kjære bloggevenner, som legger igjen hyggelig kommentarer: Vi blir så glade for det! Vi håper jo at mange finner det bryet verd å lese det vi skriver, og titte på bildene!

Her kommer noen innlegg fra dyra:

“Nå har vi jammen blitt ei hel uke gamle! Og vi vokser og vokser! Og det er ikke rart, for vi gjør ikke stort annet enn å spise og sove, spise og sove. Vi veier omtrent dobbelt så mye nå som da vi blei født, nå veier vi omkring kiloet hele gjengen! Og vi er fortsatt veldig jevne, det er ikke mange grammene som skiller den største og den minste av oss. Mutter’n kaller oss for rullepølser! Og det er jo sånn da, at når vi er ferdige med å spise, så ruller vi oss bare over til siden og sovner. Mamma’n vår følger godt med, og er stadig på pletten med fersk og deilig melk!

Her er vi nå: 

Armi, jenta vår

og Aigin, den vesle isbjørnungen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ante, vakker som sin far

og Ajak, med stadig tydeligere tegninger, sover så godt!

Og Aiko, den svarteste, med fin, hvit stripe i brystet. Alle vi som er svarte i pelsen, får lyse tegninger, og vi blir fine med lyse flekker over øynene, sånn som mamma’n vår! Hun er så pen, altså! Og myk og god og varm… 

Sånn så mamma Emma ut da hun kom fra Fjelldronningen til den nye familien sin! Hun var vel søt, vel!

Ser dere nøye på bildene av oss, kan dere se at det var nødvendig med en kloklipp, og det har vi fått i dag. Det var jo ingen sak, man kunne jo godt sove seg gjennom det, det syntes i alle fall Ajak!

Tante Warja holder seg på ærbødig avstand, mamma Emma lar henne aller nådigst snuse så vidt på kanten av kassa, og Warja syns nok vi er litt rare. Og Nille, lurer dere kanskje på, hva syns hun om oss? Hun gir katten, rett og slett. Hun gidder ikke se så nøye på oss, men det blir nok annerledes når vi tar stua i besittelse! Da skal hun nok få se!”

 

“As if I care…”

“Jeg har fått mitt eget hus, og der er jeg sjef!

Her er det lunt og godt, isolert med isopor, og med deilig fleeceteppe. Her har jeg god oversikt over hva hundene driver med, og det er nyttig, for de er litt viltre når de er ute!”

Og hva driver Warja med om dagen, da? Når alle menneskene er så opptatte med livet i valpekassa? 

“Jo, jeg ligger litt utafor døra til valperommet og titter inn og hører på lydene og kjenner på luktene, men jeg er ute og leker i snøen også, da! Det er herlig!”

“ - og så har jeg begynt å trene litt rallylydighet med mutter’n, og jeg plukker opp øvelsene fort! Jeg kan bli like flink som Emma, sikkert, miiiinst! Og sikkert bedre, hvis bare mutter gidder å trene med meg. Men hun driver jo med alt mulig, jul har hun styra med, Emma og valpene, skolearbeid, og syke folk i familien … I kveld fikk jeg være med Bajas på tur i skogen, og det var toppen! Bajas er den snilleste gutten jeg kjenner, tror jeg, og så stor og fin og hvit! Kanskje Aigin kommer til å ligne litt på han? Mutter tror kanskje han kommer til å ligne på Milli med den mørke snuten, og hun er jo peeeen, da!”