Rerøntging i dag!

Tidlig i dag morges reiste vi av gårde til Stathelle, med frokosten i matpapir og kaffe og te i termokoppene og  forventninger og spenning utapå og inni.

Emma er frisk! Det er ikke noe sykelig ved hennes hofter. Hofteskåler og hoftekuler er godt tilpasset. Det veterinær Morgan Johnsen imidlertid påpekte, er en linje i kulen på lårbeinet som heter Lundbergs linje, og som er noe svai. Denne linjen kunne vært rettere. Veterinærens slutning: I grenselandet mellom B og C. Nå blir det opp til NKK å komme med sin vurdering.

Viktigheten av riktig røntging er åpenbar. Veterinæren tok 9 – 10 bilder for å få sett godt nok, og jeg var med hele tiden. Morgan forklarte at først måtte han ha mange nok gode bilder, så kunne vi snakke om det han så. Etter at røntginga var avslutta, hadde vi en lang samtale der vi fikk forklart hva som var å se, vi fikk se bilder av A-hofter og D-hofter for å kunne se forskjellen. (Ved forrige røntging var vi ikke med, og veterinæren sa ikke et ord, bare at vi ville få beskjed fra NKK). Vi lærte mye av dette, og deler gjerne med dere med utgangspunkt i tanker som har vært opp i bloggen tidligere.

1.  Hva har sovemiddel å si for røntgingen? – Viktigere enn hvor mye hunder er dopa, er veterinærens oppmerksomhet på hvor dopa hunden er. Det er lett å dra ledda for langt ut hvis hunden er dypt sedert, og motsatt hvis den er for våken.

2. Har løpetid noe å si for resultatet? – Nei, det spiller ingen rolle. Igjen er det veterinærens varsomhet i forhold til å dra ledda passe langt ut som er avgjørende.

3. Er en C-hofte en syk hofte? – Nei, den er frisk. Det er ingen grunn til å begrense utfoldelsen til hunden fordi den har fått C-diagnose, og det er ingen grunn til å vente noen plager hos hunden. Den har friske hofter med C-hofter. Vær trøstet, alle dere med C-diagnose. D-hofter er derimot en syk hofte og vil ofte føre til plager hos hunden.

4. Bør en rerøntge hvis hunden har fått C- eller D-diagnose? – Ikke med C med mindre det er god grunn til å tro at røntginga var feil. Med D  bør man rerøntge.

5. Hva med å avle på en tispe med C-hofter? Morgan sier: Dersom hunden har spesielt gode egenskaper på andre områder som det er ønskelig å ta videre i avl, er det ingen grunn til å unngå C. En bør imidlertid være nøye på valg av hannhund, slik at en svakhet, selv om den ikke er sykelig, ikke blir videreført eller forsterket. Det vil for eksempel si at har hunden cert, ck og andre gode titler, har vist seg spesielt god som brukshund ol, kan valper fra hunden være bra. Vi må for eksempel i så tilfelle ha en hannhund med A-hofter.

6. Hvor viktig er foreldrenes hofter når en skal vurdere avl? – Like viktig som foreldrenes hofter er søsknenes hofter.

En konklusjon utover vår private glede over Emmas tilstand er at det kan være på sin plass med autorisasjon for å foreta HD-røntging. I alle fall kan det være bra med anbefalinger om dyktige veterinærer rundt om i landet, og dette burde kunne være en nyttig oppgave for NLK. Kanskje raseklubben som interesseorganisasjon kunne øve et visst press på NKK? Friske hunder med gode egenskaper kan havne utenfor som avlsdyr, hundeeiere opplever unødige bekymringer og engstelse, rerøntging kunne reduseres og ressurssløsing i denne sammenheng kuttes. All den tid hofteleddsdysplasi er en skremmende lidelse, og seriøse oppdrettere arbeider for friske, sunne hunder, bør en kunne stole på at røntgingen er riktig.

Slik vil vi ha det:

Emma og Adina i fri utfoldelse!

Høyt til fjells med utsikt over Hellsenningen.

I morra drar vi til fjells igjen, og leder oss til å ta beina fatt og hoppe og sprette!