Vi tar oss en tur til Sverige i midten av februar for å møte denne flotte karen:
Girongårdens Obelix, Raiku. Les mer under “Planer, paringer”!
Girongårdens Obelix, Raiku. Les mer under “Planer, paringer”!
fredag 31. januar 2014
onsdag 1. januar 2014
Litt nytt om Liisa!
Emma og Warja er tålmodige og kjærlige storesøstre for vår lille Liisa. Navnet hennes, Virveliisa, passer godt, for hun kan riktig virvle omkring og blåse liv i døsige damer.
Tunnel? Jippi! Det er gøy!
Balansen trenes på en stubbe.
Emma og Warja må vente mens Liisa trener. De er tålmodige.
Oppstilling til årets julekort!
2. juledag var Frøya med på juleselskap!
Tunnel? Jippi! Det er gøy!
Balansen trenes på en stubbe.
Emma og Warja må vente mens Liisa trener. De er tålmodige.
Oppstilling til årets julekort!
2. juledag var Frøya med på juleselskap!
tirsdag 26. november 2013
Tinttaraisen Virveliisa
Liisa, født 29.8. i Lieksa, Finland, blir vårt nye familiemedlem! Denne nydelige frøkna av rasen lapsk vallhund henter jeg i Helsinki 14.12. Vi gleder oss veldig til å bli kjent med henne. Hun har linjer som er interessante å ta inn i Norge, og vi tror nok at flere som er interessert i en våken, lojal og lettlært hund, som kan jobbe godt og ellers koble godt av, vil oppdage denne flotte rasen, som har opphavet sitt til felles med finsk lapphund, som samenes arbeidssomme reingjeterhund og vokter mot rovdyr.
Liisas foreldre er Hattivatin Zanni og Kuurakuonon Pihkasaga
søndag 15. september 2013
Frøya og Jalka i august: Utstillinger og MH
Tida går med mange slags gjøremål, og jeg bringer ikke akkurat dagsferske nyheter i dag. Gammalt nytt eller ikke, – det er på tide å berette litt om Frøya og Jalkas utstillingsopplevelser i august.
Begge tuppene deltok på Norsk Lapphundklubbs utstilling på Lygna 10. august. Vi fikk rom i annekset på Lygnasæter, og da kunne hundene være inne om natta og slippe å ligge i buret i bilen… Et slikt sted som Lygnasæter burde jammen ha flere hunderom!
Mesteparten av utstillingsdagen foregikk i silregn, og hundene var ganske pjuskete og våte da de skulle i ringen. Jalka er lite glad i bilen, så jeg nølte litt med å legge henne der. Jeg ville gjerne ha henne glad og munter i ringen, men hun endte med å ligge buret likevel – siden alternativet var en søkkvåt hund. Hun slo seg godt til ro, så jeg kunne nok ha plassert henne der tidligere…
Både Jalka og Frøya er juniorer for tiden, så jeg måtte få hjelp med handlinga. Guri tro til, men siden Jalka gikk ut etter første runde med blå sløyfe, gikk jeg sjøl med Frøya i konkurransen. Og hun gjorde det bra: Cert og BIM!
Christian med Ukkonen av Vintervidda, BIR, dommer Mari Lackman fra Finland, og jeg med Frøya, Hiittanan Paimentyttö, BIM!
Fihtolas Nonparelli, Jalka, nesten et år gammel, fin jente, det også.
Neste dag var det MH-beskrivelse i skogen ved Lygna skistadion. Det starta med regn den dagen også, men det letna litt etterhvert. Bare Frøya fikk delta denne gangen, – Jalka må bli litt eldre først. Det var spennende og lærerikt, og vi er godt fornøyde med mentaliteten hun viste fram: Lot seg ikke lure av tøyfiller som skulle forestille kaniner, var passe interessert i fremmede, lot seg ikke lokke av ukjente, avreagerte kjapt på kjeledresser og skrammel, og lot ikke spøkelsene få true mor! Skudd er ikke stort å bry seg om, å leke er gøy!
NKK-utstillinga på Bjerkebanen i fint vær – Frøya fikk CK!
Jalka viser seg stadig bedre fram, men trenger mer selvtillit i ringen for å få vist seg skikkelig fram. Hun vokser seg flott, har et godt blikk og deilig pels. Kropp og hode er fortsatt uferdig, men lover bra.
Takk til Kjersti, Ellen og Ida for bilder!
Begge tuppene deltok på Norsk Lapphundklubbs utstilling på Lygna 10. august. Vi fikk rom i annekset på Lygnasæter, og da kunne hundene være inne om natta og slippe å ligge i buret i bilen… Et slikt sted som Lygnasæter burde jammen ha flere hunderom!
Mesteparten av utstillingsdagen foregikk i silregn, og hundene var ganske pjuskete og våte da de skulle i ringen. Jalka er lite glad i bilen, så jeg nølte litt med å legge henne der. Jeg ville gjerne ha henne glad og munter i ringen, men hun endte med å ligge buret likevel – siden alternativet var en søkkvåt hund. Hun slo seg godt til ro, så jeg kunne nok ha plassert henne der tidligere…
Både Jalka og Frøya er juniorer for tiden, så jeg måtte få hjelp med handlinga. Guri tro til, men siden Jalka gikk ut etter første runde med blå sløyfe, gikk jeg sjøl med Frøya i konkurransen. Og hun gjorde det bra: Cert og BIM!
Christian med Ukkonen av Vintervidda, BIR, dommer Mari Lackman fra Finland, og jeg med Frøya, Hiittanan Paimentyttö, BIM!
Fihtolas Nonparelli, Jalka, nesten et år gammel, fin jente, det også.
Neste dag var det MH-beskrivelse i skogen ved Lygna skistadion. Det starta med regn den dagen også, men det letna litt etterhvert. Bare Frøya fikk delta denne gangen, – Jalka må bli litt eldre først. Det var spennende og lærerikt, og vi er godt fornøyde med mentaliteten hun viste fram: Lot seg ikke lure av tøyfiller som skulle forestille kaniner, var passe interessert i fremmede, lot seg ikke lokke av ukjente, avreagerte kjapt på kjeledresser og skrammel, og lot ikke spøkelsene få true mor! Skudd er ikke stort å bry seg om, å leke er gøy!
NKK-utstillinga på Bjerkebanen i fint vær – Frøya fikk CK!
Jalka viser seg stadig bedre fram, men trenger mer selvtillit i ringen for å få vist seg skikkelig fram. Hun vokser seg flott, har et godt blikk og deilig pels. Kropp og hode er fortsatt uferdig, men lover bra.
Takk til Kjersti, Ellen og Ida for bilder!
søndag 28. juli 2013
Fin tur til Nord-Møre og Torjulvågen!
Hva gjør man ikke for kjærligheten? 53 mil fra Aurskog bor den vakre og gode Øyerfjellets Neo, og dit dro vi, mutter og Emma. Emma og Neo fant hverandre, og fikk boltre seg i graset, så dette håper vi det blir valper av!
Emma liker seg i Torjulvågen!
Sola var varm, så her har Neo søkt skygge!
Fantastisk vær og vakkert landskap gjorde reiseveien til en fornøyelse, og vi blei gjestfritt og trivelig tatt i mot av Sølvi og Svein med familie. Dette var min første tur til Nord-Møre, og vakkert er det der!
Stedets spesialitet, Tingvollost, blir produsert like borti svingen fra mitt flotte vertskap, og fra gardsbutikken der kjøpte jeg med meg både Kraftkar og Edel frue hjem igjen, oster som trygt kan anbefales. Av Svein fikk jeg deilig spekepølse av hjort, hjort som Svein og laget hans hadde felt, og som Neo hadde vært med på å spore opp! Og på Ringebu, i Annies kjøttbutikk, kjøpte jeg med meg ramsløkpølser, etter tips fra Sølvi og Svein – gode pølser som jeg fikk servert hos dem, grilla over bålpanna.
Følg med – forhåpentlig kan vi fortelle om valper etterhvert!
Emma liker seg i Torjulvågen!
Sola var varm, så her har Neo søkt skygge!
Fantastisk vær og vakkert landskap gjorde reiseveien til en fornøyelse, og vi blei gjestfritt og trivelig tatt i mot av Sølvi og Svein med familie. Dette var min første tur til Nord-Møre, og vakkert er det der!
Stedets spesialitet, Tingvollost, blir produsert like borti svingen fra mitt flotte vertskap, og fra gardsbutikken der kjøpte jeg med meg både Kraftkar og Edel frue hjem igjen, oster som trygt kan anbefales. Av Svein fikk jeg deilig spekepølse av hjort, hjort som Svein og laget hans hadde felt, og som Neo hadde vært med på å spore opp! Og på Ringebu, i Annies kjøttbutikk, kjøpte jeg med meg ramsløkpølser, etter tips fra Sølvi og Svein – gode pølser som jeg fikk servert hos dem, grilla over bålpanna.
Følg med – forhåpentlig kan vi fortelle om valper etterhvert!
mandag 22. juli 2013
Planer, planer, planer!
Vi reiser på tur med Emma til Nord-Møre en av dagene for å treffe en vakker herremann! Dette blir en fin kombinasjon både eksteriørt og mentalt, og vi gleder oss og krysser fingre!
Øyerfjellets Neo, en vennlig, rolig og sosial kar.
Øyerfjellets Neo, en vennlig, rolig og sosial kar.
søndag 28. april 2013
Vellykka helg!
Vi har vært på utstilling i Letohallen, både lørdag og søndag , med Frøya og Jalka, og vi må bare si at vi er MEGET fornøyde! Visst har vi en oppfatning av at jentene er fine, men det er likevel stas når dommerne også mener det!
Frøya ble BIM og fikk cert begge dager, og oppførte seg eksemplarisk. Hun har et flott steg, og er rolig og oppmerksom i ringen. Lørdag dømte Jahn Stääv fra Sverige, og søndag dømte Kenneth Edh, også fra Sverige. Nå har altså frøkna sine første to cert, bare såvidt et år gammel. Ja, hun er en flott representant for rasen, ikke bare eksteriørt, men også med et helt vidunderlig gemytt: Rolig, trygg, selvstendig, men også oppmerksom og kontaktsøkende, og bjeffer og stresser ikke.
Lørdagens fangst!
Og søndagens fangst!
Jalka fikk nyttig og god ringtrening og sosialisering i den tettpakka Letohallen, og det er det viktigste for en som bare er sju måneder gammel. Hun ble nummer to begge dager, men fikk svært gode kritikker. En kjempesøt tuppe, og dagens dommer i valpeklassen, finske Leila Kärkäs, framholdt de to første som svært flotte valper, og mens Jalka hadde det flotteste hodet, ører, uttrykk osv, var den hun satte som nummer 1, Kalo Skilo’s Haters Gonna Hate, mer selvsikker i ringen. Og det er vi helt enige i, så vi fortsetter og har stor tro på Jalka!
Fast og flott blikk!
Litt hjelp til å løfte halen!
Ikke mindre morsomt var det at vårt eget oppdrett, Kvitsymras Ajak “Avvo”, fikk res.cert og flott kritikk. Vi har alltid syntes han er vakker og velbygd, og det syntes dommer Kenneth Edh også. Eierne Margrethe og Greg gjør en strålende jobb med ham, og det takker vi for!
Mens resten av lørdagen ble tilbrakt dels på terrassen i solskinn, dels med litt hagepuslerier med tre glade hunder tumlende omkring, brukte vi søndagen etter utstillingen til en flott tur i Mangenskogen, et for oss foreløpig uutforsket område, som ser ut til å by på mange gode muligheter for turer, både til fots, med sykkel, og med kano – så nå ønsker vi oss det!
Frøya ble BIM og fikk cert begge dager, og oppførte seg eksemplarisk. Hun har et flott steg, og er rolig og oppmerksom i ringen. Lørdag dømte Jahn Stääv fra Sverige, og søndag dømte Kenneth Edh, også fra Sverige. Nå har altså frøkna sine første to cert, bare såvidt et år gammel. Ja, hun er en flott representant for rasen, ikke bare eksteriørt, men også med et helt vidunderlig gemytt: Rolig, trygg, selvstendig, men også oppmerksom og kontaktsøkende, og bjeffer og stresser ikke.
Lørdagens fangst!
Og søndagens fangst!
Jalka fikk nyttig og god ringtrening og sosialisering i den tettpakka Letohallen, og det er det viktigste for en som bare er sju måneder gammel. Hun ble nummer to begge dager, men fikk svært gode kritikker. En kjempesøt tuppe, og dagens dommer i valpeklassen, finske Leila Kärkäs, framholdt de to første som svært flotte valper, og mens Jalka hadde det flotteste hodet, ører, uttrykk osv, var den hun satte som nummer 1, Kalo Skilo’s Haters Gonna Hate, mer selvsikker i ringen. Og det er vi helt enige i, så vi fortsetter og har stor tro på Jalka!
Fast og flott blikk!
Litt hjelp til å løfte halen!
Ikke mindre morsomt var det at vårt eget oppdrett, Kvitsymras Ajak “Avvo”, fikk res.cert og flott kritikk. Vi har alltid syntes han er vakker og velbygd, og det syntes dommer Kenneth Edh også. Eierne Margrethe og Greg gjør en strålende jobb med ham, og det takker vi for!
Mens resten av lørdagen ble tilbrakt dels på terrassen i solskinn, dels med litt hagepuslerier med tre glade hunder tumlende omkring, brukte vi søndagen etter utstillingen til en flott tur i Mangenskogen, et for oss foreløpig uutforsket område, som ser ut til å by på mange gode muligheter for turer, både til fots, med sykkel, og med kano – så nå ønsker vi oss det!
søndag 14. april 2013
Her er Jalka!
Jeg er Jalka, Fihtolas Nonparelli, 7 måneder! Jeg har vært på overnattingsbesøk i helga hos gjengen i Aurskog!
Her er jeg mellom “storesøstrene” Emma og Warja. De liker godt å slappe av, men jeg fikk dem da med på litt lek!
Ha det ‘a! Vi sees!
onsdag 3. april 2013
Drømmepåske i Hedalsfjella
Emma og Warja har begynt å øve seg på å være sledehunder! Her er de spent for pulken i tospann, og som man kan se, har Emma halen til værs, mens Warja er litt mer avventende. Sånn er de, – Emma alltid klar for å jobbe og prøve ut nye ting, Warja med en mer forsiktig tilnærming. Hun ble tryggere etterhvert, – også typisk for henne. Det kan jo være greit å se ting an før en lar seg begeistre! Vi er imidlertid ikke helt fornøyde med seletøyet, – det er litt for stort og slarkete, så dette må vi se nøyere på.
Litt trening i enspann var også moro, selv om også dette draget er i største laget. Men jammen var det moro å se hvordan Emma likte oppgaven og travet stolt og rank avsted med pulken etter seg!
Vi fikk noen fantastiske skiturer. Både Emma og Warja er til god nytte i motbakkene, og har vanvittig tempo i utforbakkene. Noen ganger må de nesten løpe løse for at vi ikke skal kjøre/løpe hverandre ned (og jeg er litt redd for stålkantene på skiene mine!) De har en fantastisk utholdenhet, og føret var tørt og fint, så is og snøklumper var ikke noe problem (og det er det sjelden). Vi har klippet litt pels mellom tredeputene, og hadde potesokker i sekken, men det ble ikke bruk for dem. Lapphunder er jo skapt for snø og vinter, og solide og sterke tredeputer og pels som ikke blir full av snøklumper, og som tåler vind og ruskevær, er et av fortrinnene deres.
Her tar Warja seg en liten pust i bakken – deilig og svalende snø!
Det blåste litt på toppen av Slafjellet, men det var en fantastisk tur – vår første til denne toppen. En omtrent fire timers tur med en liten kakao-og matpakkepause er akkurat passe. Og terrenget var helt perfekt, med åpne vidder, litt fjellbjørk og en og annen liten granklynge som ga ly under pausen.
360 graders panorama – med utsikt til Hallingdalsfjella, Jotunheimen… og hele veien rundt. Fatter forklarer og Warja følger med.
Litt trening i enspann var også moro, selv om også dette draget er i største laget. Men jammen var det moro å se hvordan Emma likte oppgaven og travet stolt og rank avsted med pulken etter seg!
Vi fikk noen fantastiske skiturer. Både Emma og Warja er til god nytte i motbakkene, og har vanvittig tempo i utforbakkene. Noen ganger må de nesten løpe løse for at vi ikke skal kjøre/løpe hverandre ned (og jeg er litt redd for stålkantene på skiene mine!) De har en fantastisk utholdenhet, og føret var tørt og fint, så is og snøklumper var ikke noe problem (og det er det sjelden). Vi har klippet litt pels mellom tredeputene, og hadde potesokker i sekken, men det ble ikke bruk for dem. Lapphunder er jo skapt for snø og vinter, og solide og sterke tredeputer og pels som ikke blir full av snøklumper, og som tåler vind og ruskevær, er et av fortrinnene deres.
Her tar Warja seg en liten pust i bakken – deilig og svalende snø!
Det blåste litt på toppen av Slafjellet, men det var en fantastisk tur – vår første til denne toppen. En omtrent fire timers tur med en liten kakao-og matpakkepause er akkurat passe. Og terrenget var helt perfekt, med åpne vidder, litt fjellbjørk og en og annen liten granklynge som ga ly under pausen.
360 graders panorama – med utsikt til Hallingdalsfjella, Jotunheimen… og hele veien rundt. Fatter forklarer og Warja følger med.
lørdag 23. mars 2013
Frøya 1 år!
Vi gratulerer vår skjønne og gode Frøya, Hiittanan Paimentyttö, med 1-årsdagen 24. mars! Frøya er ei lita frøken med et kjærlig og vennlig vesen, rolig og trygg, velbygd og fin!
fredag 22. mars 2013
Vinner av åpen klasse hannhund på Kongsberg!
Vi er grådig stolte over at vårt oppdrett Avvo, Kvistymras Ajak, sønn av Emma, vant åpen klasse hannhund på Norsk Lapphundklubbs utstilling på Kongsberg 9. mars! En stilig ung mann med et herlig vesen. Takk til eierne hans som steller så godt med ham og som stiller ham ut!
Han fikk Excellent , 1 konk, CK, res. cert og 4. BHK, - og det var ikke verst med så mange flotte hannhunder i alle klassene!
lørdag 16. februar 2013
Avlæring
I dag vil jeg legge fram en presentasjon jeg hadde i høst på modul 4 på instruktørkurset/fordypningskurset på Lundqvist hundeskole.
Oppgaven er å vise en avlæringsprosess.
MED TRE HUNDER PÅ TUR
HVA ER PROBLEMET?
•Ulike behov, ulik oppmerksomhet fra fører
•Unoter får utvikle seg hos en når oppmerksomheten er på en annen…
•Problemhund:
SITUASJON
Hunden: Warja, 2 ½ år – ivrig etter katter, ekorn, mus, elg, rådyr… glemmer ikke stedet
Føreren: Ragnhild, godt voksen – opptatt av valpen, og tenker at de store får oppføre seg ordentlig
Nytt bosted, nye vaner, fremmed katt i nabohuset…
FLAUT!
Warja rykker ut til siden og bjeffer HVER GANG vi går her, på veien rett utenfor huset vårt
VI MÅ HA EN PLAN
•Må kunne gjennomføres med to hunder
•Må være enkelt
•Må tro på det!
STRATEGI
•Gå rolig framover
•Observere Warja
•Når «arousal» – iver – inntreffer:
–Snu, gå bakover noen skritt, sitte – ikke snu før ro
–Tre skritt fram og to tilbake…
Være konsekvent – ALLTID samme prosedyre
VENTE…
PROGRESJON
•To – tre ganger daglige passeringer
•Hele oktober og halve november
•Fra tre skritt fram og to tilbake til følge ved foten
•Nå passerer vi greit – går perfekt!
TANKER OM PROSESSEN
•BAT – atferdsendring (Behaviour Adjustment Training)
•Hundens nærmeste utviklingssone (Vygotsky)
•Kontakt og oppmerksomhet
•Utholdenhet og konsekvens
•Belønning: Ros
–Godbiter uaktuelt, pga hund nr 2, Emma, som skulle fortsette å rusle, og ikke bli på styr av muligheten til å fortjene en godbit
LES KROPPSSPRÅKET
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
