Litt trening i enspann var også moro, selv om også dette draget er i største laget. Men jammen var det moro å se hvordan Emma likte oppgaven og travet stolt og rank avsted med pulken etter seg!
Vi fikk noen fantastiske skiturer. Både Emma og Warja er til god nytte i motbakkene, og har vanvittig tempo i utforbakkene. Noen ganger må de nesten løpe løse for at vi ikke skal kjøre/løpe hverandre ned (og jeg er litt redd for stålkantene på skiene mine!) De har en fantastisk utholdenhet, og føret var tørt og fint, så is og snøklumper var ikke noe problem (og det er det sjelden). Vi har klippet litt pels mellom tredeputene, og hadde potesokker i sekken, men det ble ikke bruk for dem. Lapphunder er jo skapt for snø og vinter, og solide og sterke tredeputer og pels som ikke blir full av snøklumper, og som tåler vind og ruskevær, er et av fortrinnene deres.
Her tar Warja seg en liten pust i bakken – deilig og svalende snø!
Det blåste litt på toppen av Slafjellet, men det var en fantastisk tur – vår første til denne toppen. En omtrent fire timers tur med en liten kakao-og matpakkepause er akkurat passe. Og terrenget var helt perfekt, med åpne vidder, litt fjellbjørk og en og annen liten granklynge som ga ly under pausen.
360 graders panorama – med utsikt til Hallingdalsfjella, Jotunheimen… og hele veien rundt. Fatter forklarer og Warja følger med.