Herlig helg!

En ekstra fridag med så vakkert vær som vi hadde på torsdag, er ikke å forakte! Alltid spennende å utforske nye stier, og Maridalen er vakker og fristende. En liten ettermiddagstur fra Skar til Øyungsdammen var en nytelse for både to- og firbeinte.

Lørdag på lapphundutstilling i Drammen var hyggelig! Emmavalpen Rossi hadde sin debut i ringen, og fikk en riktig så god kritikk:

“5 mnd velutviklet maskulin, velskåret hode. Velplasserte ører som ikke må bli større. Velkroppet, dog ønskes halen båret bedre over ryggen. Herlig temperament.”

Warja viste seg greit fram og fikk Very good, noe vi er godt fornøyd med, all den tid det som ikke er 100 %  kan rette seg med alderen. Hun er en utrolig snill og god jente, øm og myk.

Søndag gikk vi en spennende tur! Lutvann rundt – bratt oppover og nedover, trolsk skog og en god utfordring!

Markas minste damanlegg i betong! Knyttet til vannforsyninga fra da Lutvann var drikkevannsreservoar. Orienteringspost, Ola-dilt-post, kjentmannsmerkepost. Artig med litt lokalhistorie!

Valpetreff!

I helga var Kvitsymras A-kull fem måneder gamle, og hva var vel bedre enn å samles i skogen til leik og moro? Det var full fart og hurramegrundt, og to timer gikk som en røyk! Ingenting er bedre ennå tumle rundt med noen som er like lekne, like spretne, like tøffe, og akkurat passe store og sterke i forhold til en selv!
Emma og Warja frydet seg, og Emma var myndig mor og ga beskjed dersom noen av ungene  blei kranglete, og de var lydige! Tante Warja fikk også beskjed om å dempe seg dersom hun blei for ivrig, – her var det ingen tvil om hvem som var mor og flokkleder!
Det var moro å se hvor trygge og sosiale valpene var, og hvordan de kommuniserte med godt hundespråk, alderen tatt i betraktning.  Alle eierne har gjort en super jobb, og det ser da jammen ut til at det riktig match mellom hunder og mennesker!
Her er gjengen i fri utfoldelse – mor Emma, tante Warja, og Avvo (Ajak), Aiko, Alva, Rossi (Ante) og Laika (Armi).

Warja leker ivrig, Emma passer på bakenfor, en er på vei inn i leken, og de tre andre følger interessert med.

Ikke godt å si om alle er representert på bildene he, – de virvla rundt hele tida. Alva og Rossi er lette å skille ut, men de andre tre er temmelig like, i alle fall på avstand. Av de svarte er snuppa Laika liten og nett i forhold til brødrene sine.

Lenge siden påske, men likevel…

Tida har vært fylt av mangt og meget, og nettet har ikke vært øverst på dagsorden de siste ukene! Selv om det er lenge siden påske, er det likevel noen fine bilder jeg vil dele med dere. Fjellpåsken ble en skikkelig deilig vårpåske, og vi savna ikke skiene i det hele tatt. Det var ikke mye igjen av løypene!

Isteden utforska vi nye turmuligheter til fots. Det var et vidunderlig vær, og godt å være ute!

Litt glatt og vått var det, ja…

Så koselig å tenne i bålpanna og benke seg ute.

En etterlengta tur inn i Vassfaret til Vassfarplassen fikk vi til. Plassen er sagnomsust, og det fins mange sagn og spennende historier om folket som levde der. Rart å sitte på tunet og prøve å forestille seg livet der for et par hundre år siden! Nevlingen var fiskerik, fjell og skog bød på vilt og bær, og garden ligger i ei varm solhelling. I sin beste tid var det ganske mye rydda eng og mark til gården.  Men det var nok mye hardt arbeid, og en av bøndene der var kjent for å skyte med geværet dersom andre forsøkte seg på fiske i Nevlingen! Sauetjueri var det også, og slaktet ble gjemt under en heller godt skjult i skogen. Dattera påtok seg skylda og gikk i fengsel for mora, visstnok fordi mora trengtes mer på garden! For oss i dag ser plassen ut som den vakreste idyll, men her var det nok mye hardt slit. Kanskje folket likevel kunne sitte og nyte vårsola i bakkehellinga i blant, akkurat som oss? Kanskje nytta de tida til å spikke rivetenner eller strikke strømper?
Langt der inne ligger plassen i sollia. Nå går det vei inn, men det var ikke så enkelt før.



Bøen og husa er godt vedlikeholdte av de nåværende eierne. Det setter vi pris på! Takk til dere!

Isen ligger fortsatt på Nevlingen.
Nede ved Nevlingen ligger det noen slike stabler, og det kan kanskje bety at gamle buer skal settes opp igjen? Selv om stokkene ikke ser så veldig gamle ut, bare litt gråna…

Her var det fint!



Hva slags spor er dette, mon tro? Vassfarbjørnen er vel kjent, og det ble observert mange sikre tegn på bamsefar i nettopp dette området i april…

Vi skal prøve å oppdatere litt oftere,  nå som vi er ferdig med en del annet arbeid som har tatt mye tid…

Helg i april med “våronn”

Snøen har rent unna med toppfart! Plutselig er det bart på vår lille hageflekk, og våronna er i gang! Stoler og bord kommer fram, og sola kan nytes:

Ørene forteller oss at Emma ikke er helt sikker på om hun kan slå seg til her i stolen, og Warja har like godt funnet sin plass under bordet:

Mutter´n har vært på hundeteorikurs hele søndagen, og språk var et av temaene. Det er spennende å studere uttrykkene, fra snute til hale, med alle variasjonene og nyansene i kommunikasjonen. Lapphunder har et ganske tydelig språk, syns jeg, og de er rørende uttrykksfulle! Og så vil de så gjerne kommunisere med oss!

Siste skitur?

Det spøker for skiføret i påsken! Det spørs om ikke vi har hatt sesongens siste skiturer denne helga!

Selv om skispora var knallharde, var det fint å være ute. Med ivrige hunder i snøre foran oss gikk det så fort på flatmark at det nesten var litt nifst! Men de var til god hjelp i motbakkene! Nedover fikk de være lause, og noen steder var det rett og slett best å ta av skiene!

Når snøen bråner, og lyng og mose dukker fram, er det så mange spennende dufter som må undersøkes!

Nå er det båndtvang igjen, og fri utfoldelse uten bånd blir en sjelden opplevelse.  Når snøen blir borte i lysløypa i Østmarka, kan vi begynne å sykle igjen! Det blir gøy! Men det er noen som elsker snøen, altså, og det er nok en stund til det blir skikkelig bart!


Her er en artig øvelse hvis du vil lære hunden din noe kult. Husk å dele opp i momenter: Teppe, holde, rulle. Hvert moment må sitte, og det kan være lurt å baklengskjede, altså starte med rulle. Jeg har ikke prøvd sjøl, men vil prøve! Litt tålmodighet må nok til:o) Når det regner ute, og båndtvangen setter grenser for moroa, kan man jo jobbe litt ekstra inne!

Lykke til!

Litt trening

Har dere prøvd shaping? Det hadde ikke jeg før på fordypningskurset på onsdag. Jeg har trent med klikker, men ikke prøvd dette.  Det tar nok litt tid, både for hund og eier, å få dreisen på det, men så kan det også bli ganske gøy! Shaping går i korte trekk ut på å oppøve hundens kreativitet og initiativ til å utføre nye atferder, løse nye oppgaver, og her er klikker, fløyte eller annen signallyd forsterkeren som skal bekrefte for hunden at den gjør noe riktig. I utgangspunktet må hunden forbinde klikkelyden med belønning, og så må det klikkes og belønnes for hver bevegelse i riktig retning. Mange hunder setter seg rett ned og venter på beskjed, de syns de har gjort noe riktig ved å dekke, sitte eller hva som helst, og da gjelder det å klikke på nye bevegelser, nye initiativ, slik at de kan forstå at det å prøve ut noe nytt, om aldri så smått, er det som skal til. Etter hvert vil de bli mer initiativrike og oppfinnsomme, og riktig “klikkerkloke”. Jeg hadde med meg Warja, og vi har nok et stykke igjen, – vi klikker for å snu på hodet, flytte en fot, hva som helst. Hittil har hun jo blitt opplært i øvelser som etterhvert har fått navn, signaler eller kommandoer, og så tilbyr hun det hun kan. Og så var ikke muttern fornøyd med det! Hva skulle hun nå gjøre? Hun satt tålmodig og holdt blikkontakt så det holdt, men nå ville muttern altså noe annet… Får vi til å trene fem minutter noen ganger i uka, vil vi nok få det til, for Warja er ikke dum! Det vanskeligste syns jeg er å trene litt med en hund om gangen, de fem – ti små minuttene inne, som gir så gode resultater og er så stimulerende. Her er de jo til stede, begge to på en gang, så da blir det litt synkrontrening isteden. Og får vi til noen gode synkronøvelser, er jo det stilig, da!

Følger dere med?

Opp på to!

Ja, det var deg, men begge to!

Og det var deg. Men kan dere ikke begge to på en gang, da?

Jaaaa! Flinke jenter!

Dager og netter i mars

Etter at valpene reiste hver til sitt, har vi ikke blogget, men nå er det jammen på tide med et lite innlegg. Vi har ikke vært borte fra bloggen fordi vi ikke har noe å skrive om, snarere tvert imot. Her er det aktive dager, men det har ikke vært hundelivet som har hatt høyest prioritet. Nå er hundene selvsagt en så stor del av hverdagen at  det skjer mye på det området uansett, likevel er det nokså stille sammenlignet med valpetida.

Fordypningskurset er interessant og lærerikt, og en av kveldene så vi nærmere på  “Hundehviskeren” Cesar Milans metoder. Tre ord ble satt på tavla og illustrert med klipp fra tv-programmene: Bløff, dyremishandling, lavmål. Sterke ord, men når man ser godt etter, kan stanse filmen, sette scener opp mot hverandre, da er det tydelig. I underholdningens øyemed er scener med pigghalsbånd, strømhalsbånd og struping klippet vekk, og søt musikk skaper en illusjon av at alt er bra, selv om det vi faktisk ser, er en hyperstressa hund…

Fjellet er fantastisk i mars, og er det noe som slår en skitur innover vidda?

Turen gikk til Surtind og Larsputten

Godt å hvile etterpå.

NLKs utstilling på Kongsberg ga mulighet for å treffe trivelige folk og beundre vakre hunder. Og så var det generalforsamling etterpå, og jammen ble jeg ikke valgt til sekretær i Norsk lapphundklubb! Jeg setter stor pris på dette, og skal gjøre mitt beste for de tre flotte rasene og eierne deres innenfor klubben.

 

Warja fikk “very good” og blå sløyfe, og her handler det litt mer om å vokse til og bygge muskelmasse. Vi tar tida til hjelp!

 

Emmas vakre sønn Rossi var også på Kongsberg, og han var så tillitsfull og frimodig blant alle de store!  Er han lik på pappa Kero, som er på bildet over, eller?

Christian handla Rossis mormor Asca, så her var det mange familiemedlemmer samla!

Måneskinn på Hellsenningsberget. Så nær jorda har ikke månen vært siden 1983!

Ha en god uke!