En viktig konklusjon etter gjennomgangen av anatomi og bevegelse for oppdrettere, er at man ikke må stirre seg blind på en detalj som for eksempel hd, for en hund består av langt mer enn hofteledd, og fronten er vel så viktig for hundens fysikk som bakparten. Helheten er viktigst, og det er farlig å selektere etter en enkelt detalj og slik tape godt genmateriale for all framtid.
Vi må ta vare på hele pakka – helse – gemytt – rasetypisk eksteriør. Et stort ansvar, og veldig interessant. Ingen raser, ingen individer er uten sykdomsgener, uten feil, så jobben er å prioritere blant feilene! Og gemytt er arvelig – og redsel er svært arvelig! Da har det liten betydning om hunden har a-hofter…
Et annet interessant tema som vi kom inn på, er åpenhet hos oppdrettere. Det er nok dessverre sånn at det ikke alltid er så mye åpenhet omkring helse og gemytt som en kunne ønske seg, og det kan skape en forestilling om hvordan det “bør” være som ikke er realisitisk. Et eksempel til etterfølgelse er åpenheten som de har utviklet i berner sennen-miljøet. Ta en titt her på kennel Jadeland.
Lærerikt kurs som kan anbefales om det kommer til ditt område!
Helga etter ble det en liten vinterferie, og vi fikk et par deilige skiturer i sol og vind i Hedalsfjella.
Hundelivet er da et godt liv?