Hver gang vi skal gå forbi dette jordet (og det er nesten daglig), kommer disse store dyra byksende. Takk og lov for gjerdet! Mutter’n vil gjerne gjøre Emma fortrolig med dem, men Emma later som hun ikke ser dem… Hadde de enda vært sauer! Det kunne vært noe! Men de bare stikker av før vi kommer nær dem!
Dette lille kattedyret som kan tillate seg alt! I dag var hun borte et par timer, og Emma skjønte tydelig at det var leting på gang. Nesa ned i bakken, full oppmerksomhet, men det var bare ikke mulig for mutter’n å følge etter gjennom busk og kratt… Da Nille kom til rette (hun hadde sannsynligvis klatra høyt opp i et tre), var Emma strålende glad, – det virka som hun skjønte situasjonen helt. Pus ble rundslikket og lykken var stor!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar