onsdag 23. februar 2011

Så stille i stua!

Nå har de reist fra oss, alle de fem små, til sine nye hjem. Tida har gått ubegripelig fort, og selv om de siste par ukene har vært temmelig sentrert om valper og atter valper, har det vært ubeskrivelig hyggelig. Emma og Warja slapper godt av, de er nok slitne etter alt barnepasset, begge to. Emma har vært en tålmodig og god barneoppdrager, og tante Warja har vært en vidunderlig kjærlig leketante. Pus har også bidratt til barnestellet, om enn i noe mer begrensa omfang. Alle fem har kommet til kjærlige familier, og vi håper og tror at de vil bli til gjensidig glede for hverandre, og ønsker lykke til! For oss gjenstår det bare å takke for følget til alle dere som har fulgt valpene på bloggen, – takk for alle hyggelige kommentarer! Nå vender vi tilbake til mer hverdagslige sysler med turer og trening igjen, og i morra reiser vi til fjells for å ha noe annet å tenke på!

2011-02-23 029

Pus er med på huleleken!

2011-02-23 012

Se på dokka mi, sier Maja, men ikke ta den, din lille røver!

2011-02-23 021

Du kan heller få ballen, du!

2011-02-23 006

2011-02-23 033

To som har kommet på sin rette hylle! Aiko og Laika har funnet et godt sted å være.

2011-02-23 037

Mor og sønn har en siste hvil sammen.

søndag 20. februar 2011

Store barn skal ut i verden!

Nå går det mot tida da valpene skal flytte hjemmefra og etablere seg i sine nye hjem. For hver dag som går, blir de større og mer selvstendige, og for oss her i huset er det jammen bra at de reiser snart, for jo eldre de blir, jo mer knytta blir vi til de små personlighetene som trer fram. Sosialiseringa er godt i gang, og nå er det opp til familiene de kommer til å fortsette arbeidet. Fram til de er tre måneder legges, som kjent, det viktige grunnlaget for alt!

“Du er så söt när du sover”, synger Bo Kaspers, og det gjelder jammen valpene også. Visst er de underskjønne og supersjarmerende når de er våkne, men de siste par ukene har aktivitetsnivået bare blitt høyere og høyere, og våkentida lengre og lengre, og det er ikke til å stikke under en stol at det er deilig når hele buketten har rulla seg sammen eller strekt seg ut på rygg, og vi kan nyte stillheten.

Når de våkner i sekstida om  morgenen, høres det ut som minkangrep på et fugleskjær i juni! Da er de fulle av energi og vil ut å løpe, leke og herje rundt. Mat står ikke øverst på ønskelista, men dersom det er mulig å få en sup av mor, er det det aller beste. Emma er ikke så begeistra for amminga lenger, – de skarpe, små tennene er nok ikke så behagelige, og de haler og drar i pattene, – men hun holder ut og tenker vel som oss andre mødre at morsmelk er sunt, og det bør de få.

Mandag var vi på Veterinærhøyskolen, og alle ble vaksinert, kontrollert og chippa. Helsetilstanden er god, og de ble beskrevet som et jevnt, fint kull. Vekta varierte fra 3,2 kg på minste tispe, Alva, til 4 kg på størsta hannhund, “Rossi” (Ante). Hannene og tispene er nokså like seg imellom.

Vi både gruer og gleder oss til å ta farvel, – det er nesten ikke til å tenke på, men alle kommer til familier som kommer til å ta godt vare på dem, og som gleder seg veldig! For oss kan livet vende tilbake til mer normale former med andre gjøremål, og det kan bli tid til trening for Emma igjen! Nivået har vært temmelig lavt på det området i det siste… men mutter går på fordypningskurs på Lundqvist hundeskole, og lærer masse som skal omsettes i god praksis. Det er gøy! Nye kull er ikke umiddelbart forestående. For Emmas del vil vi se hvordan dette kullet utvikler seg, og Warja er bare et år gammel. Om et års tid kan det skje noe igjen på Kennel Kvitsymra! Valper er gøy!

 

 2011-02-13  042

Mina forteller om alt det spennende de små kommer til å møte!

 

2011-02-13  023

Vil pus også smake?

2011-02-13 102

Å fange alle fem og mor på samme bilde er ikke lett, men her er i alle fall tre av de små, og se på bakbeina på de to til venstre – de er i farta!

2011-02-13  100

Det er så gøy å være ute! 15 minutter er nok, men da er det også full fart!

2011-02-13  077

Alva har sin egen hule, og Warja får ikke komme inn!

Flere bilder fins på hjemmesida vår www.kvitsymra.com for den som er interessert!

fredag 11. februar 2011

Spennende å lære om hund!

Som noen av dere alt vet, fikk jeg anledning til å delta på NKKs avlsrådkurs 2011 i slutten av januar på Sørmarka kurssenter. Jeg blei så glad for dette at jeg ikke har landa skikkelig ennå! Ikke bare var det masse å lære, – det var en særs trivelig gjeng fra Norsk lapphundklubb jeg var sammen med og fikk lære bedre å kjenne. De tre rasene i klubben var representert ved avlsrådets medlemmer, Linda og Mette for svensk lapphund, Mariann og Annemor for finsk lapphund og Synnøve for lapsk vallhund, og med kort reisevei og en snill ektemann kunne jeg på kort varsel hoppe inn på en ledig plass. Takk for at jeg fikk være med!

Norsk Kennel Klub hadde satt sammen et aktuelt og interessant kursprogram, og foredragsholderne var dyktige formidlere. Nå kan jeg bevege meg tryggere mellom begreper som alleler, fenotyper og genotyper, og jeg kan sette opp skjema for nedarving. Jeg fikk innsikt i NKKs solide arbeid for kvalitetssikring i hundeavlen, og Astrid Indrebø viste hvordan NKKs arbeid har blitt retningsgivende på flere områder for FCI. Imponerende!

Astrid Indrebø holdt flere av foredragene, og du slette tid for ei dame! Så kunnskapsrik, klarttenkende og morsom! Ei fresk jente med sunne holdninger og beina på jorda! Norges veterinærhøyskole og NKK er heldige som har henne, og det er jammen vi også.

Jeg låner et bilde av Synnøve Lund for å vise hennes, og NKKs, hovedpoeng:¨Mål: Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet… som kan leve et langt og lykkelig liv… til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.”

31.jan.2011 004w

De andre foredragsholderne hadde også svært interessante bidrag, og fokus hele veien var sunne og friske hunder.  Vi lærte om DNA-tester og hvordan de kan brukes i avl, om screeening og avlsmetoder, om rasestandarder og retningslinjer for avl, NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler og mye, mye mer! Den røde tråden gjennom det hele var tydelig og ikke til å ta feil av: Sunt og gjennomtenkt avlsarbeid der en ikke ser seg blind på enkeltdetaljer. Indrebø poengterte gang på gang at en hund  ikke er en hofte, et øye eller en annen detalj. En hund er en helhet.  For mye fokus på for eksempel HD eller øyensykdommer med avl bare på hunder som er 100 % fri for det man har fokus på, fører til tap av en stor genbase. I noen raser har man sett dette, og mye genmateriale er uopprettelig tapt. Det er her forskjellen mellom fenotype og genotype er interessant, hunder som er friske (fenotypen) kan være bærere (genotypen) av et sykt gen, men dersom en vet dette, kan en utnytte de gode egenskapene denne hunden har ved en gunstig kombinasjon med en passende partner der en ikke fordobler syke gener. Ved HD, som har en arvbarhet mellom 8 % og 60 %, avhengig av rase, vil en HD-indeks være svært nyttig. Ikke bare er arv usikker når det gjelder HD, det kan være ulike gener som er årsak til dårlig HD-status, og miljøfaktorer kan ha stor innflytelse. Ved røntgen ser en fenotypen, altså den faktiske hunden, men ikke om den eventuelt bærer noe defektgen. Ved en HD-indeks vil en lett kunne se tilstanden i hundens slekt, både på langs og på tvers, og slik se om denne hundens avkom har en begrunnet sannsynlighet for å utvikle HD. En alvorlig fare ved overfokus på én defekt eller svakhet vil føre til redusert genetisk variasjon og fordobling av andre defektgen. Den alvorligste “sykdommen” i hundeavl i følge NKK er matadoravl, der en hannhund er far til et stort antall valper, noe som reduserer variasjonen i rasen, gir stor risiko for innavl i neste generasjon med innavlsdepresjon og enda flere problemer…

Jeg skal ikke gjengi mer fra foredragene her, men oppfordre alle interesserte til å lese boka Genetikk, avl og oppdrett (red. Astrid Indrebø, NKK 2005) og artikler på NKKs hjemmeside.

Jeg vil også oppfordre alle som går med en oppdretter i magen til å ta kontakt med avlsrådet for å få hjelp til å sikre utviklingen av rasen på en god og framtidsretta måte!

31.jan.2011 018e

Da vi for tre og halvt år siden stod i den situasjon at vi skulle ha ny hund, ønsket vi å finne fram til en ny rase. Vi ville ha en hund som var omgjengelig, klok, passe stor, passe sterk, som ikke krevde altfor mye pelsstell, som likte seg på tur i all slags vær. Hunden skulle være av en frisk rase med lite helseproblemer, lite “designet” av menneskers behov for fiffige hunder… Da ble det finsk lapphund, da! Og det har vi ikke angret på!  Og det er mange ting jeg har oppdaget i ettertid som gleder meg ytterligere, blant annet det gode miljøet i lapphundklubben, det solide arbeidet i avlsrådet og de mange gode oppdretterne. Jeg har til gode å se matadoravl, tvert om ser det ut til at ønsket om å opprettholde bredden i genmaterialet er framtredende.  Jeg gleder meg over dette, og ønsker en fortsatt god helse og et godt liv for våre tre lapphundraser.

040 Aiko og Ajak

søndag 6. februar 2011

Gratulerer med dagen, Sápmi!

I dag, 6. februar, er det sámisohka, samefolkets dag, og vi gratulerer med dagen!

samisk_flagg_articleimage

Heldige er vi som har fått gleden av å leve med lapphund, formet gjennom tusener av år i samspill med  folket sitt, så tett og med slike oppgaver at vi har fått dagens lapphunder, kloke, trofaste, sosiale og sterke.

2011-01-23 009

2011-01-23 011

2011-01-23 012

torsdag 3. februar 2011

5 uker er vi blitt, og det er full fart!

Vi vokser og vokser, og erobrer verden mer og mer! Det morsomste vi veit, er å løpe og tumle rundt i stua og på kjøkkenet. Her får vi god fart! Og så er det gøy å hale og dra i den tjukke, fine svansen til tante Warja, og så er det gøy med brytekamp! Og så har vi hilst på alle familiene som vi skal til! Alle er så koselige, og vi få det helt sikkert fint hos dem! Det er ikke helt klart hvem som skal hvor ennå, men snart veit vi det!

012 Warja og Ávvo

Og så har vi prøvd snøen! Interessante saker!'

034 Ute første gang

2011-01-23 014

Ajak

2011-01-23 031

Àvvo

2011-01-23 036

Ante

2011-01-23 038

Armi

2011-01-23 040

Aiko

2011-01-23 032