mandag 28. september 2009

Rerøntging i dag!

Tidlig i dag morges reiste vi av gårde til Stathelle, med frokosten i matpapir og kaffe og te i termokoppene og  forventninger og spenning utapå og inni.

Emma er frisk! Det er ikke noe sykelig ved hennes hofter. Hofteskåler og hoftekuler er godt tilpasset. Det veterinær Morgan Johnsen imidlertid påpekte, er en linje i kulen på lårbeinet som heter Lundbergs linje, og som er noe svai. Denne linjen kunne vært rettere. Veterinærens slutning: I grenselandet mellom B og C. Nå blir det opp til NKK å komme med sin vurdering.

Viktigheten av riktig røntging er åpenbar. Veterinæren tok 9 – 10 bilder for å få sett godt nok, og jeg var med hele tiden. Morgan forklarte at først måtte han ha mange nok gode bilder, så kunne vi snakke om det han så. Etter at røntginga var avslutta, hadde vi en lang samtale der vi fikk forklart hva som var å se, vi fikk se bilder av A-hofter og D-hofter for å kunne se forskjellen. (Ved forrige røntging var vi ikke med, og veterinæren sa ikke et ord, bare at vi ville få beskjed fra NKK). Vi lærte mye av dette, og deler gjerne med dere med utgangspunkt i tanker som har vært opp i bloggen tidligere.

1.  Hva har sovemiddel å si for røntgingen? – Viktigere enn hvor mye hunder er dopa, er veterinærens oppmerksomhet på hvor dopa hunden er. Det er lett å dra ledda for langt ut hvis hunden er dypt sedert, og motsatt hvis den er for våken.

2. Har løpetid noe å si for resultatet? – Nei, det spiller ingen rolle. Igjen er det veterinærens varsomhet i forhold til å dra ledda passe langt ut som er avgjørende.

3. Er en C-hofte en syk hofte? – Nei, den er frisk. Det er ingen grunn til å begrense utfoldelsen til hunden fordi den har fått C-diagnose, og det er ingen grunn til å vente noen plager hos hunden. Den har friske hofter med C-hofter. Vær trøstet, alle dere med C-diagnose. D-hofter er derimot en syk hofte og vil ofte føre til plager hos hunden.

4. Bør en rerøntge hvis hunden har fått C- eller D-diagnose? – Ikke med C med mindre det er god grunn til å tro at røntginga var feil. Med D  bør man rerøntge.

5. Hva med å avle på en tispe med C-hofter? Morgan sier: Dersom hunden har spesielt gode egenskaper på andre områder som det er ønskelig å ta videre i avl, er det ingen grunn til å unngå C. En bør imidlertid være nøye på valg av hannhund, slik at en svakhet, selv om den ikke er sykelig, ikke blir videreført eller forsterket. Det vil for eksempel si at har hunden cert, ck og andre gode titler, har vist seg spesielt god som brukshund ol, kan valper fra hunden være bra. Vi må for eksempel i så tilfelle ha en hannhund med A-hofter.

6. Hvor viktig er foreldrenes hofter når en skal vurdere avl? – Like viktig som foreldrenes hofter er søsknenes hofter.

En konklusjon utover vår private glede over Emmas tilstand er at det kan være på sin plass med autorisasjon for å foreta HD-røntging. I alle fall kan det være bra med anbefalinger om dyktige veterinærer rundt om i landet, og dette burde kunne være en nyttig oppgave for NLK. Kanskje raseklubben som interesseorganisasjon kunne øve et visst press på NKK? Friske hunder med gode egenskaper kan havne utenfor som avlsdyr, hundeeiere opplever unødige bekymringer og engstelse, rerøntging kunne reduseres og ressurssløsing i denne sammenheng kuttes. All den tid hofteleddsdysplasi er en skremmende lidelse, og seriøse oppdrettere arbeider for friske, sunne hunder, bør en kunne stole på at røntgingen er riktig.

Slik vil vi ha det:

08 vinter Emma og Adina 1

Emma og Adina i fri utfoldelse!

0809 020

Høyt til fjells med utsikt over Hellsenningen.

I morra drar vi til fjells igjen, og leder oss til å ta beina fatt og hoppe og sprette!

onsdag 23. september 2009

Mer om løpetid, rallylydighet og hd-røntging!

Emma er midt i løpetida, og konsentrasjonen og interesseområdene er deretter! Hun holder seg forholdsvis bra rein, men jeg kjøpte en liten “artighet” i en dyrebutikk her forleden – bind med “belte”/”truse”. Jeg tenkte jeg skulle spare meg for skrubbing av furugølv – robust bruksgølv, men sårbart for flekker… Emma fikk etter siste kveldstur sin svarte lille bleiebukse på og halen tredd ut av et dertil egnet hull og protesterte ikke på det. Et griseøre å gnage på tok oppmerksomheten vekk, og siden lot det til at hun glemte hele greia. Imidlertid var bleiebuksa like tilsølt som selve bindet neste morgen, så da måtte den vaskes og tørkes… Jeg har ikke giddi mer, og vasker heller vekk de små dråpene jeg ser. Nå har vi prøvd det, og det er noe i meg som stritter litt imot sånne “dill-dall-greier” for hunder. Så da blir det vel med det ene forsøket.

Rallylydighetskurset er fortsatt gøy, men i går var det vanskelig for Emma å konsentrere seg lenge nok. Mange kjekke hanner på kurset var mer spennende, og blikket tok stadig veien vekk fra mutter’n og ut på banen. Hvor er Keiser? Hvor er Kavring? Men litt fikk vi da utretta, og her er noen skrytebilder:

0909 rallylydighet 002

Utålmodig etter å komme i gang! Da er Emma alt annet enn lydløs!

0909 rallylydighet 013

Her er det ikke noe å si på oppmerksomheten !

0909 rallylydighet 011

Med god fart og god kontakt klarte vi løypa!

Neste gang må vi stå over – men det gjør ingen ting, for vi skal til fjells! Da blir det Hedals-fjella og Vassfaret nesten hele uka. Men aller først kommer noe vi har venta på lenge: Re-røntging av hoftene. Tidlig i våres fikk vi den nedslående beskjeden fra NKK at Emma hadde D-hofter, og dette syntes vi nesten ikke var til å tro. Diagnose “middels grad hofteleddsdysplasi” i begge hofteledd var rett og slett deprimerende – Emma hadde alt fått Cert på sin første utstilling og vi hadde sett for oss både valper og et aktivt hundeliv. Riktig nok var ingen forkalkninger påvist, men i brevet fra NKK står det at hunder med denne diagnosen ofte før eller seinere vil få plager med hoftene… Jeg blei helt slått ut, og det verste var tanken på smerter Emma kunne komme til å få. Men denne hunden er kvikk, livlig, spretten og elsker å hoppe og løpe, og ingen ting tyder på problemer. HD har jeg aldri satt meg inn i på tidligere hunder, for da har det aldri vært aktuelt med verken avkom eller utstillinger. Jeg leste rundt omkring på nettet og fant ut at en frisk hund godt kunne feilrøntges til syk, men at en syk hund aldri kunne røntges til frisk, og dermed tok jeg kontakt med NKK. Dette ble også bekrefta av vår gode og kunnskapsrike oppdretter Sissel, som også var både skuffa og forundra. Rerøntging etter 6 måneder var svaret fra NKK, og etter noe venting i spenning har vi fått time hos erfaren “lapphundrøntgenspesialistveterinær” Morgan i Stathelle mandag neste uke! Jeg er så spent! Årsaken til dårlige hofter skal ihvertfall ikke være dårlig røntging! Et par timers kjøretur hver vei er bryet verdt!

mandag 14. september 2009

Løpetid og trening

Emmas tredje løpetid er i gang, og vi har ant at det var i kjømda noen dager nå, med mer enn normalt interesserte hannhunder. Sjøl er hun ikke spesielt “hypp” ennå, og vel er det.  I morgen må vi stå over rallylydighetstreninga, dessverre, men hannhundene, og kanskje særlig førerne deres, kan være glad til. Konsentrasjonen blir ikke helt den samme…

Vi får heller trene litt ekstra hjemme på presisjon i vendingene, og vi deler gjerne “kindereggøvelsen” som kan brukes til litt av hvert med dere: http://www.canis.no/gensider.php?gid=102 Kanskje vi kan bruke den på uønska bjeffing etterhvert? Nå skal  vi ta fram tunnellen og ha det litt gøy!

torsdag 10. september 2009

Hipp hurra! 2 år i da'

Emma er to år i dag, og er blitt en voksen dame!

tirsdag 8. september 2009

2. kurskveld i rallylydighet!

Halvannen time på treningsbanen gikk i en fei! Dette er moro! Emma syns åpenbart det samme, for hun er så ivrig etter å komme i gang. Det merkes godt på lydnivået: Bjeffingen mens vi venter på å begynne med øvelsene opphører med en gang vi begynner med noe,  da er hun helt stille og superkonsentrert.  Trenerne roser og kommenterer den oppmerksomme hunden og den gode kontakten vi har,- og da blir jeg glad! Og da jobber vi enda bedre også (selvfølgelig). I dag lærte vi flere øvelser med stopp, sitt foran, skritt til siden, venstre rundt, slalåm og spiral mellom kjegler og diverse varianter av dette, og avsluttet med serier på flere øvelser satt sammen i en kjede. Da gjaldt det å ha flyt, fart og en viss presisjon. Belønning er lov hele veien under treningen, men skal begrenses til stasjonære øvelser (i motsetning til flytøvelser) under konkurranse. Fordi Emma var så oppmerksom og konsentrert , ble jeg oppfordra til å spare på godbitene og ikke kaste bort tid på dem,- hun henger på likevel, og i en konkurranse vil dette spare tid. Nå syns jeg nok det å konkurrere ligger litt i det blå, men kanskje vi kommer dit? Vi gleder oss i alle fall til neste gang!

lørdag 5. september 2009

Ta gjerne en titt på denne bloggen: http://caslillestromkaliningrad.blogspot.com/

tirsdag 1. september 2009

Rallylydighet!

Vi har begynt på kurs i rallylydighet! Første kurskveld var en suksess! Vi fikk til mye og hadde det moro. Gode instruktører motiverte og ga positive tilbakemeldinger, og Emma var oppmerksom og ivrig. Litt bjeffing og lekelyst i begynnelsen ble avløst av årvåkenhet og iver etterhvert. Vi gleder oss til neste gang! For den som er nysgjerrig på rallylydighet: En blanding av lydighet og agility, kan man kanskje si. Ulike øvelser med sitt, dekk, svinger mm etter hverandre på banen. Ikke sånt tempo som i agility, og ikke sånn stillestående presisjon som i lydighet. Siste nummer av Canis har en grei innføring i sporten, som ikke er offisiell konkurransegren ennå, men som det konkurreres i rundt omkring likevel. Dette var moro, syns Emma og mutter’n!