Fjelldronningens Birka og Fjällfarmens Warja!

Kvitsymras Ajak “Avvo”

2012-01-21T20:23:00.001+01:00

Avvo er en elskelig ungdom, vennlig mot alle,- en riktig kosegutt som elsker familien sin – og de elsker ham! Sånn skal det være! Han fylte et år i romjula, er forholdsvis høy med flott hale. Fargene har han etter mora, men i kroppsbygning ligner han vel mer på far Øyerfjellets Kero. Han kjenner alle ungene i nabolaget, og de syns det er stas når vi møter dem: “ Der er mamma’n til Avvo!”

Sarabråten før de siste dagers fantastiske snøfall.

A-kullet er 1 år!

2011-12-28T00:18:00.000+01:00

Vi gratulerer Laika og Alva, Rossi, Avvo og Aiko med 1-årsdagen, og takker familiene deres for at de har fått så gode og kjærlige hjem hos dem!

2011-12-26T13:34:00.000+01:00

Nei, vi har ikke slutta helt å blogge!

2011-11-18T23:19:00.001+01:00

Vi trener og går på kurs, og tiden fylles av ulike gjøremål. Vi gleder oss til frost og snø, for svarte, våte kvelder med søle og skitt er ikke noe stas! Nei, da er snø noe ganske annet, både for folk og dyr!

Modul 2 av fordypningskurset på Lundqvist hundeskole er snart gjennomført, og det har vært vel anvendt tid. Ny lærdom har jeg fått, gammel kunnskap har blitt bekreftet, og vranglære har blitt erstattet av ny innsikt. Studiet av hunder med atferdsproblemer har vært spennende, og det er tankevekkende hvor mange omplasserte unge hannhunder som hører til i denne gruppa. Å forstå en rases grunnleggende egenskaper, det den er avlet for, kan være en viktig nøkkel til riktig trening med problematferd, og når en skaffer seg hund, er rasekunnskap en nødvendighet for å kunne gi hunden riktig veiledning og forstå dens atferd. Med blandingshunder er det ikke alltid så lett i utgangspunktet å vite hvilke egenskaper som vil være mest framtredende, så observasjon av atferden vil være nyttig. I tillegg til arbeid med problematferd har vi lært mye om kosthold og ernæring, og om helse og sykdommer.

Det har ikke bare vært hundeteori i høst, vi har også begynt på agilitykurs. Emma elsker det, tester nye hindere uten frykt, og løper kvikt fra det første hinderet til det neste. Sinken i denne sammenhengen vil nok bli hundeføreren, som må henge med og være nøye med føringen og lære seg raske vendinger og tydelige markeringer!

Nå lader vi for øvrig opp til Dogs4all! Vi skal ikke stille ut i år, men vi er til stede på rasestanden og skal delta i raseparaden. Vi håper riktig mange vil komme til standen og bli kjent med våre tre flotte raser, og vi skal vise fram hundene så alle blir begeistret under raseparaden!

Et par av valpene etter Emma skal delta i ringen, og det blir moro å se på dem. Vi ønsker dere og alle andre som skal stille ut, lykke til! Gleder meg til å se på fra sidelinja!

Ingen bilder denne gangen – vi har vært elendige på å fotografere i regntunge, mørke tider…

Valpeshow!

2011-09-24T23:03:00.000+02:00

Lørdag 24.9. stilte tre av Kvitsymras A-kull på valpeshow i Aurskog i regi av Sørum hundeklubb, og en av brødrene stilte som støtte og heiagjeng. Nå fyller de snart 9 måneder, og å prøve seg på en uoffisiell og ufarlig valpeutstilling kan være lurt før de offisielle klassene begynner. Og så er det så fin trening, både sosialt og for konsentrasjon og oppmerksomhet. Og så skal det være gøy! Valpene, eller ungdommene som det er riktigere å kalle dem nå, hadde det moro. Først og fremst var det stor stas å treffe hverandre, selv om de to gutta ville måle krefter. De gjorde reint bord i ringen, de to småfrøknene og guttungen som stilte, men så hadde de heller ingen konkurranse, ikke en gang i gruppa! Det var god ringtrening, både for hunder og førere, og etterpå fikk de løpe i fri utfoldelse på en nærliggende gressbane, og det var toppen! Alle fikk flotte rosetter, og vi tror det ga mersmak! Det var riktignok en del hopp og sprett og lyd i ringen, - det var jo tre glade og lekne fl-søsken der, med en bror som heiet etter beste evne fra sidelinja!

Watch out! Here we come!

Avvo, Kvitsymras Ajak, BIM. Meget pent hode, mente dommeren, og vi motsier ham ikke!

Kvitsymras Alva, BIR og BIG! Er det tante Benita hun ligner mest, eller mormor Asca? Hun har i alle fall svart snute som Benita, og er en skjønnhet.

Laika, Kvitsymras Armi, feminin og nett, med vakkert trav, ligner mamma’n sin. Dommeren brukte tid på å rangere de to damene, og de er flotte hver på sitt sett!

‘’

Kvitsymras Aiko var ikke dårligere, han, og vi får vel kanskje se han i ringen også?

Aiko har fin, bred skalle, maskulin og flott!

Full fart! Alva, Avvo og Laika. Aiko og Rossi, dere skulle vært med!

Så lenge siden sist!

2011-09-04T22:39:00.001+02:00

Sommeren har gått, og vi fikk andre ting å tenke på enn småprat om bikkjer! Noen ting ble plutselig så bagatellmessige… Men hverdagen vender tilbake, og det er nok slik at det er uvesentlighetene som fyller livet vårt, og som gir oss glede og mening. Men store, gode ting hender også, som å bli besteforeldre, for eksempel! Livet tar noen svinger, og kontrastene kan være store.

Vi holder ut i regnværet, og kommer oss på tur!

Men vi har da hatt noen fine sommerdager også:

Disse holder graset nede på tunet:

Jegeren:

Sommerdager kan være sånn også!

Og sommernetter!

Nå har modul 2 på fordypningskurset begynt, og hovedtema er problemhunder og problemløsning. Veldig interessant, og jeg kjenner igjen i, heldigvis, liten målestokk, atferd, eller hundemanerer, som kan utvikle seg til problemer hos noen hunder. Sjøl kan jeg sette strek over første ledd: ~~problem~~, og fastslå at jeg har -hunder, med alt hva det medfører.

Vi har også begynt å finne kjentmannsposter i marka, og husker vi på å ta med kameraet, kan det hende det blir bilder fra spennende steder. I dag traska vi i øs – pøs til Igletjern like ved Mariholtet, og oppdaga et spennende sted vi aldri har sett før! Lurt med Kjentmannsmerket – det trekker oss til steder vi neppe ville ha oppdaga ellers. Med på turen var Emma-sønnen Avvo, en flott og staut ungdom, som ligner ganske mye på mora si, men er større og kraftigere, akkurat som meg og min sønn!

Fem om dagen – og ferie!

2011-07-03T00:45:00.002+02:00

Nå reiser vi snart på ferie! Hvis hundene visste det, ville de nok glede seg! Og når sekker og bager begynner å dukke opp, vet i alle fall Emma at vi skal av gårde, og da er det tydelig at hun er forventningsfull. Tre uker på Vestlandet blir godt!
Nå er vi ferdige med sesongens kurs: Modul 1 av fordypningskurset på Lundqvists hundeskole, som handlet mye om læringsteori og var veldig interessant, og videregående hverdagslydighet med Warja, veldig inspirerende og med mange gode ideer å jobbe videre med. Et todagerskurs om hunders språk med Emma fikk vi også med oss, så vårsesongen har vært riktig lærerik! Til høsten blir det modul 2, der problemhunder er hovedtema, og så blir det nok agility med enten Emma eller Warja.
Ellers prøver vi daglig å gjennomføre “fem om dagen”:

Problemløsning
Nesearbeid
Balanse/kroppsbeherskelse
Kontakt/samarbeid
Fysisk mosjon

Det er ikke like lett å få til alt like skikkelig hver dag, og i sær ikke mosjon, når det bare regner og regner, og Emma har vondt i potene og småhalter litt. Vi smører på salve, tar fotbad og stuller og steller, og forhåpentlig er det snart bra. I ferien skal vi i alle fall gå lange, fine turer!
Vi har det ganske moro med nesearbeid for tiden, – tepose og nøkkelknippe er de spennende objektene å søke etter nå, og når de først har skjønt hva det dreier seg om, er det lett å lære dem å søke etter andre gjenstander – håper jeg, da. I alle fall skal vi prøve oss på kantarell når den tiden kommer!

Eksempel på kontakt/samarbeid: Her gjelder det å bli sittende og holde oppmerksomheten til signal blir gitt! De blir stadig flinkere, de to, til å gjøre ting samtidig.

Her er det balansen som trenes! Før de får gå ned, skal de sitte “bamse”. Klikk med etterfølgende godbit er motiverende som bare det!

Å hoppe over nedfallstrær er godt for både kropp og hode!

Vi ønsker en riktig god sommer til alle som titter innom!

Sunt med hund!

2011-06-18T22:40:00.001+02:00

Aftenposten hadde en interessant kronikk forrige lørdag, og den tenkte jeg måtte deles med flere! Hund er folkehelse: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4140754.ece Nå ligger artikkelen faktisk på NKK også, så flere har kanskje lest den allerede. Det overrasker ikke oss, det Kaltenborn skriver, og måtte det bare nå ut til mange!

Naturen lokker og drar, og for den som har en hund å gå med, fins det alltid små og store øyeblikk å nyte, glimt av noe som en ikke får med seg hjemme i godstolen… Lyset som sildrer inn over en liten lysning i skogen, glitter i et lite tjern, duften av våt lyng og mose…

Herlig helg!

2011-06-06T22:45:00.001+02:00

En ekstra fridag med så vakkert vær som vi hadde på torsdag, er ikke å forakte! Alltid spennende å utforske nye stier, og Maridalen er vakker og fristende. En liten ettermiddagstur fra Skar til Øyungsdammen var en nytelse for både to- og firbeinte.

Lørdag på lapphundutstilling i Drammen var hyggelig! Emmavalpen Rossi hadde sin debut i ringen, og fikk en riktig så god kritikk:

“5 mnd velutviklet maskulin, velskåret hode. Velplasserte ører som ikke må bli større. Velkroppet, dog ønskes halen båret bedre over ryggen. Herlig temperament.”

Warja viste seg greit fram og fikk Very good, noe vi er godt fornøyd med, all den tid det som ikke er 100 % kan rette seg med alderen. Hun er en utrolig snill og god jente, øm og myk.

Søndag gikk vi en spennende tur! Lutvann rundt – bratt oppover og nedover, trolsk skog og en god utfordring!

Markas minste damanlegg i betong! Knyttet til vannforsyninga fra da Lutvann var drikkevannsreservoar. Orienteringspost, Ola-dilt-post, kjentmannsmerkepost. Artig med litt lokalhistorie!

Valpetreff!

2011-05-30T23:17:00.002+02:00

I helga var Kvitsymras A-kull fem måneder gamle, og hva var vel bedre enn å samles i skogen til leik og moro? Det var full fart og hurramegrundt, og to timer gikk som en røyk! Ingenting er bedre ennå tumle rundt med noen som er like lekne, like spretne, like tøffe, og akkurat passe store og sterke i forhold til en selv!
Emma og Warja frydet seg, og Emma var myndig mor og ga beskjed dersom noen av ungene blei kranglete, og de var lydige! Tante Warja fikk også beskjed om å dempe seg dersom hun blei for ivrig, – her var det ingen tvil om hvem som var mor og flokkleder!
Det var moro å se hvor trygge og sosiale valpene var, og hvordan de kommuniserte med godt hundespråk, alderen tatt i betraktning. Alle eierne har gjort en super jobb, og det ser da jammen ut til at det riktig match mellom hunder og mennesker!
Her er gjengen i fri utfoldelse – mor Emma, tante Warja, og Avvo (Ajak), Aiko, Alva, Rossi (Ante) og Laika (Armi).

Warja leker ivrig, Emma passer på bakenfor, en er på vei inn i leken, og de tre andre følger interessert med.

Ikke godt å si om alle er representert på bildene he, – de virvla rundt hele tida. Alva og Rossi er lette å skille ut, men de andre tre er temmelig like, i alle fall på avstand. Av de svarte er snuppa Laika liten og nett i forhold til brødrene sine.

Lenge siden påske, men likevel…

2011-05-23T21:47:00.002+02:00

Tida har vært fylt av mangt og meget, og nettet har ikke vært øverst på dagsorden de siste ukene! Selv om det er lenge siden påske, er det likevel noen fine bilder jeg vil dele med dere. Fjellpåsken ble en skikkelig deilig vårpåske, og vi savna ikke skiene i det hele tatt. Det var ikke mye igjen av løypene!

Isteden utforska vi nye turmuligheter til fots. Det var et vidunderlig vær, og godt å være ute!

Litt glatt og vått var det, ja…

Så koselig å tenne i bålpanna og benke seg ute.

En etterlengta tur inn i Vassfaret til Vassfarplassen fikk vi til. Plassen er sagnomsust, og det fins mange sagn og spennende historier om folket som levde der. Rart å sitte på tunet og prøve å forestille seg livet der for et par hundre år siden! Nevlingen var fiskerik, fjell og skog bød på vilt og bær, og garden ligger i ei varm solhelling. I sin beste tid var det ganske mye rydda eng og mark til gården. Men det var nok mye hardt arbeid, og en av bøndene der var kjent for å skyte med geværet dersom andre forsøkte seg på fiske i Nevlingen! Sauetjueri var det også, og slaktet ble gjemt under en heller godt skjult i skogen. Dattera påtok seg skylda og gikk i fengsel for mora, visstnok fordi mora trengtes mer på garden! For oss i dag ser plassen ut som den vakreste idyll, men her var det nok mye hardt slit. Kanskje folket likevel kunne sitte og nyte vårsola i bakkehellinga i blant, akkurat som oss? Kanskje nytta de tida til å spikke rivetenner eller strikke strømper?
Langt der inne ligger plassen i sollia. Nå går det vei inn, men det var ikke så enkelt før.

Bøen og husa er godt vedlikeholdte av de nåværende eierne. Det setter vi pris på! Takk til dere!

Isen ligger fortsatt på Nevlingen.
Nede ved Nevlingen ligger det noen slike stabler, og det kan kanskje bety at gamle buer skal settes opp igjen? Selv om stokkene ikke ser så veldig gamle ut, bare litt gråna…

Her var det fint!

Hva slags spor er dette, mon tro? Vassfarbjørnen er vel kjent, og det ble observert mange sikre tegn på bamsefar i nettopp dette området i april…

Vi skal prøve å oppdatere litt oftere, nå som vi er ferdig med en del annet arbeid som har tatt mye tid…

Helg i april med “våronn”

2011-04-10T22:10:00.003+02:00

Snøen har rent unna med toppfart! Plutselig er det bart på vår lille hageflekk, og våronna er i gang! Stoler og bord kommer fram, og sola kan nytes:

Ørene forteller oss at Emma ikke er helt sikker på om hun kan slå seg til her i stolen, og Warja har like godt funnet sin plass under bordet:

Mutter´n har vært på hundeteorikurs hele søndagen, og språk var et av temaene. Det er spennende å studere uttrykkene, fra snute til hale, med alle variasjonene og nyansene i kommunikasjonen. Lapphunder har et ganske tydelig språk, syns jeg, og de er rørende uttrykksfulle! Og så vil de så gjerne kommunisere med oss!

Siste skitur?

2011-04-03T23:08:00.002+02:00

Det spøker for skiføret i påsken! Det spørs om ikke vi har hatt sesongens siste skiturer denne helga!

Selv om skispora var knallharde, var det fint å være ute. Med ivrige hunder i snøre foran oss gikk det så fort på flatmark at det nesten var litt nifst! Men de var til god hjelp i motbakkene! Nedover fikk de være lause, og noen steder var det rett og slett best å ta av skiene!

Når snøen bråner, og lyng og mose dukker fram, er det så mange spennende dufter som må undersøkes!

Nå er det båndtvang igjen, og fri utfoldelse uten bånd blir en sjelden opplevelse. Når snøen blir borte i lysløypa i Østmarka, kan vi begynne å sykle igjen! Det blir gøy! Men det er noen som elsker snøen, altså, og det er nok en stund til det blir skikkelig bart!

Her er en artig øvelse hvis du vil lære hunden din noe kult. Husk å dele opp i momenter: Teppe, holde, rulle. Hvert moment må sitte, og det kan være lurt å baklengskjede, altså starte med rulle. Jeg har ikke prøvd sjøl, men vil prøve! Litt tålmodighet må nok til:o) Når det regner ute, og båndtvangen setter grenser for moroa, kan man jo jobbe litt ekstra inne!

Lykke til!

Litt trening

2011-03-27T19:37:00.001+02:00

Har dere prøvd shaping? Det hadde ikke jeg før på fordypningskurset på onsdag. Jeg har trent med klikker, men ikke prøvd dette. Det tar nok litt tid, både for hund og eier, å få dreisen på det, men så kan det også bli ganske gøy! Shaping går i korte trekk ut på å oppøve hundens kreativitet og initiativ til å utføre nye atferder, løse nye oppgaver, og her er klikker, fløyte eller annen signallyd forsterkeren som skal bekrefte for hunden at den gjør noe riktig. I utgangspunktet må hunden forbinde klikkelyden med belønning, og så må det klikkes og belønnes for hver bevegelse i riktig retning. Mange hunder setter seg rett ned og venter på beskjed, de syns de har gjort noe riktig ved å dekke, sitte eller hva som helst, og da gjelder det å klikke på nye bevegelser, nye initiativ, slik at de kan forstå at det å prøve ut noe nytt, om aldri så smått, er det som skal til. Etter hvert vil de bli mer initiativrike og oppfinnsomme, og riktig “klikkerkloke”. Jeg hadde med meg Warja, og vi har nok et stykke igjen, – vi klikker for å snu på hodet, flytte en fot, hva som helst. Hittil har hun jo blitt opplært i øvelser som etterhvert har fått navn, signaler eller kommandoer, og så tilbyr hun det hun kan. Og så var ikke muttern fornøyd med det! Hva skulle hun nå gjøre? Hun satt tålmodig og holdt blikkontakt så det holdt, men nå ville muttern altså noe annet… Får vi til å trene fem minutter noen ganger i uka, vil vi nok få det til, for Warja er ikke dum! Det vanskeligste syns jeg er å trene litt med en hund om gangen, de fem – ti små minuttene inne, som gir så gode resultater og er så stimulerende. Her er de jo til stede, begge to på en gang, så da blir det litt synkrontrening isteden. Og får vi til noen gode synkronøvelser, er jo det stilig, da!

Følger dere med?

Opp på to!

Ja, det var deg, men begge to!

Og det var deg. Men kan dere ikke begge to på en gang, da?

Jaaaa! Flinke jenter!

Dager og netter i mars

2011-03-20T22:33:00.001+01:00

Etter at valpene reiste hver til sitt, har vi ikke blogget, men nå er det jammen på tide med et lite innlegg. Vi har ikke vært borte fra bloggen fordi vi ikke har noe å skrive om, snarere tvert imot. Her er det aktive dager, men det har ikke vært hundelivet som har hatt høyest prioritet. Nå er hundene selvsagt en så stor del av hverdagen at det skjer mye på det området uansett, likevel er det nokså stille sammenlignet med valpetida.

Fordypningskurset er interessant og lærerikt, og en av kveldene så vi nærmere på “Hundehviskeren” Cesar Milans metoder. Tre ord ble satt på tavla og illustrert med klipp fra tv-programmene: Bløff, dyremishandling, lavmål. Sterke ord, men når man ser godt etter, kan stanse filmen, sette scener opp mot hverandre, da er det tydelig. I underholdningens øyemed er scener med pigghalsbånd, strømhalsbånd og struping klippet vekk, og søt musikk skaper en illusjon av at alt er bra, selv om det vi faktisk ser, er en hyperstressa hund…

Fjellet er fantastisk i mars, og er det noe som slår en skitur innover vidda?

Turen gikk til Surtind og Larsputten

Godt å hvile etterpå.

NLKs utstilling på Kongsberg ga mulighet for å treffe trivelige folk og beundre vakre hunder. Og så var det generalforsamling etterpå, og jammen ble jeg ikke valgt til sekretær i Norsk lapphundklubb! Jeg setter stor pris på dette, og skal gjøre mitt beste for de tre flotte rasene og eierne deres innenfor klubben.

Warja fikk “very good” og blå sløyfe, og her handler det litt mer om å vokse til og bygge muskelmasse. Vi tar tida til hjelp!

Emmas vakre sønn Rossi var også på Kongsberg, og han var så tillitsfull og frimodig blant alle de store! Er han lik på pappa Kero, som er på bildet over, eller?

Christian handla Rossis mormor Asca, så her var det mange familiemedlemmer samla!

Måneskinn på Hellsenningsberget. Så nær jorda har ikke månen vært siden 1983!

Ha en god uke!

Så stille i stua!

2011-02-23T21:36:00.001+01:00

Nå har de reist fra oss, alle de fem små, til sine nye hjem. Tida har gått ubegripelig fort, og selv om de siste par ukene har vært temmelig sentrert om valper og atter valper, har det vært ubeskrivelig hyggelig. Emma og Warja slapper godt av, de er nok slitne etter alt barnepasset, begge to. Emma har vært en tålmodig og god barneoppdrager, og tante Warja har vært en vidunderlig kjærlig leketante. Pus har også bidratt til barnestellet, om enn i noe mer begrensa omfang. Alle fem har kommet til kjærlige familier, og vi håper og tror at de vil bli til gjensidig glede for hverandre, og ønsker lykke til! For oss gjenstår det bare å takke for følget til alle dere som har fulgt valpene på bloggen, – takk for alle hyggelige kommentarer! Nå vender vi tilbake til mer hverdagslige sysler med turer og trening igjen, og i morra reiser vi til fjells for å ha noe annet å tenke på!

Pus er med på huleleken!

Se på dokka mi, sier Maja, men ikke ta den, din lille røver!

Du kan heller få ballen, du!

To som har kommet på sin rette hylle! Aiko og Laika har funnet et godt sted å være.

Mor og sønn har en siste hvil sammen.

Store barn skal ut i verden!

2011-02-20T13:30:00.000+01:00

Nå går det mot tida da valpene skal flytte hjemmefra og etablere seg i sine nye hjem. For hver dag som går, blir de større og mer selvstendige, og for oss her i huset er det jammen bra at de reiser snart, for jo eldre de blir, jo mer knytta blir vi til de små personlighetene som trer fram. Sosialiseringa er godt i gang, og nå er det opp til familiene de kommer til å fortsette arbeidet. Fram til de er tre måneder legges, som kjent, det viktige grunnlaget for alt!

“Du er så söt när du sover”, synger Bo Kaspers, og det gjelder jammen valpene også. Visst er de underskjønne og supersjarmerende når de er våkne, men de siste par ukene har aktivitetsnivået bare blitt høyere og høyere, og våkentida lengre og lengre, og det er ikke til å stikke under en stol at det er deilig når hele buketten har rulla seg sammen eller strekt seg ut på rygg, og vi kan nyte stillheten.

Når de våkner i sekstida om morgenen, høres det ut som minkangrep på et fugleskjær i juni! Da er de fulle av energi og vil ut å løpe, leke og herje rundt. Mat står ikke øverst på ønskelista, men dersom det er mulig å få en sup av mor, er det det aller beste. Emma er ikke så begeistra for amminga lenger, – de skarpe, små tennene er nok ikke så behagelige, og de haler og drar i pattene, – men hun holder ut og tenker vel som oss andre mødre at morsmelk er sunt, og det bør de få.

Mandag var vi på Veterinærhøyskolen, og alle ble vaksinert, kontrollert og chippa. Helsetilstanden er god, og de ble beskrevet som et jevnt, fint kull. Vekta varierte fra 3,2 kg på minste tispe, Alva, til 4 kg på størsta hannhund, “Rossi” (Ante). Hannene og tispene er nokså like seg imellom.

Vi både gruer og gleder oss til å ta farvel, – det er nesten ikke til å tenke på, men alle kommer til familier som kommer til å ta godt vare på dem, og som gleder seg veldig! For oss kan livet vende tilbake til mer normale former med andre gjøremål, og det kan bli tid til trening for Emma igjen! Nivået har vært temmelig lavt på det området i det siste… men mutter går på fordypningskurs på Lundqvist hundeskole, og lærer masse som skal omsettes i god praksis. Det er gøy! Nye kull er ikke umiddelbart forestående. For Emmas del vil vi se hvordan dette kullet utvikler seg, og Warja er bare et år gammel. Om et års tid kan det skje noe igjen på Kennel Kvitsymra! Valper er gøy!

Mina forteller om alt det spennende de små kommer til å møte!

Vil pus også smake?

Å fange alle fem og mor på samme bilde er ikke lett, men her er i alle fall tre av de små, og se på bakbeina på de to til venstre – de er i farta!

Det er så gøy å være ute! 15 minutter er nok, men da er det også full fart!

Alva har sin egen hule, og Warja får ikke komme inn!

Flere bilder fins på hjemmesida vår www.kvitsymra.com for den som er interessert!

Spennende å lære om hund!

2011-02-11T21:27:00.001+01:00

Som noen av dere alt vet, fikk jeg anledning til å delta på NKKs avlsrådkurs 2011 i slutten av januar på Sørmarka kurssenter. Jeg blei så glad for dette at jeg ikke har landa skikkelig ennå! Ikke bare var det masse å lære, – det var en særs trivelig gjeng fra Norsk lapphundklubb jeg var sammen med og fikk lære bedre å kjenne. De tre rasene i klubben var representert ved avlsrådets medlemmer, Linda og Mette for svensk lapphund, Mariann og Annemor for finsk lapphund og Synnøve for lapsk vallhund, og med kort reisevei og en snill ektemann kunne jeg på kort varsel hoppe inn på en ledig plass. Takk for at jeg fikk være med!

Norsk Kennel Klub hadde satt sammen et aktuelt og interessant kursprogram, og foredragsholderne var dyktige formidlere. Nå kan jeg bevege meg tryggere mellom begreper som alleler, fenotyper og genotyper, og jeg kan sette opp skjema for nedarving. Jeg fikk innsikt i NKKs solide arbeid for kvalitetssikring i hundeavlen, og Astrid Indrebø viste hvordan NKKs arbeid har blitt retningsgivende på flere områder for FCI. Imponerende!

Astrid Indrebø holdt flere av foredragene, og du slette tid for ei dame! Så kunnskapsrik, klarttenkende og morsom! Ei fresk jente med sunne holdninger og beina på jorda! Norges veterinærhøyskole og NKK er heldige som har henne, og det er jammen vi også.

Jeg låner et bilde av Synnøve Lund for å vise hennes, og NKKs, hovedpoeng:¨Mål: Funksjonelt friske hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet… som kan leve et langt og lykkelig liv… til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.”

De andre foredragsholderne hadde også svært interessante bidrag, og fokus hele veien var sunne og friske hunder. Vi lærte om DNA-tester og hvordan de kan brukes i avl, om screeening og avlsmetoder, om rasestandarder og retningslinjer for avl, NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler og mye, mye mer! Den røde tråden gjennom det hele var tydelig og ikke til å ta feil av: Sunt og gjennomtenkt avlsarbeid der en ikke ser seg blind på enkeltdetaljer. Indrebø poengterte gang på gang at en hund ikke er en hofte, et øye eller en annen detalj. En hund er en helhet. For mye fokus på for eksempel HD eller øyensykdommer med avl bare på hunder som er 100 % fri for det man har fokus på, fører til tap av en stor genbase. I noen raser har man sett dette, og mye genmateriale er uopprettelig tapt. Det er her forskjellen mellom fenotype og genotype er interessant, hunder som er friske (fenotypen) kan være bærere (genotypen) av et sykt gen, men dersom en vet dette, kan en utnytte de gode egenskapene denne hunden har ved en gunstig kombinasjon med en passende partner der en ikke fordobler syke gener. Ved HD, som har en arvbarhet mellom 8 % og 60 %, avhengig av rase, vil en HD-indeks være svært nyttig. Ikke bare er arv usikker når det gjelder HD, det kan være ulike gener som er årsak til dårlig HD-status, og miljøfaktorer kan ha stor innflytelse. Ved røntgen ser en fenotypen, altså den faktiske hunden, men ikke om den eventuelt bærer noe defektgen. Ved en HD-indeks vil en lett kunne se tilstanden i hundens slekt, både på langs og på tvers, og slik se om denne hundens avkom har en begrunnet sannsynlighet for å utvikle HD. En alvorlig fare ved overfokus på én defekt eller svakhet vil føre til redusert genetisk variasjon og fordobling av andre defektgen. Den alvorligste “sykdommen” i hundeavl i følge NKK er matadoravl, der en hannhund er far til et stort antall valper, noe som reduserer variasjonen i rasen, gir stor risiko for innavl i neste generasjon med innavlsdepresjon og enda flere problemer…

Jeg skal ikke gjengi mer fra foredragene her, men oppfordre alle interesserte til å lese boka Genetikk, avl og oppdrett (red. Astrid Indrebø, NKK 2005) og artikler på NKKs hjemmeside.

Jeg vil også oppfordre alle som går med en oppdretter i magen til å ta kontakt med avlsrådet for å få hjelp til å sikre utviklingen av rasen på en god og framtidsretta måte!

Da vi for tre og halvt år siden stod i den situasjon at vi skulle ha ny hund, ønsket vi å finne fram til en ny rase. Vi ville ha en hund som var omgjengelig, klok, passe stor, passe sterk, som ikke krevde altfor mye pelsstell, som likte seg på tur i all slags vær. Hunden skulle være av en frisk rase med lite helseproblemer, lite “designet” av menneskers behov for fiffige hunder… Da ble det finsk lapphund, da! Og det har vi ikke angret på! Og det er mange ting jeg har oppdaget i ettertid som gleder meg ytterligere, blant annet det gode miljøet i lapphundklubben, det solide arbeidet i avlsrådet og de mange gode oppdretterne. Jeg har til gode å se matadoravl, tvert om ser det ut til at ønsket om å opprettholde bredden i genmaterialet er framtredende. Jeg gleder meg over dette, og ønsker en fortsatt god helse og et godt liv for våre tre lapphundraser.

Gratulerer med dagen, Sápmi!

2011-02-06T18:53:00.001+01:00

I dag, 6. februar, er det sámisohka, samefolkets dag, og vi gratulerer med dagen!

Heldige er vi som har fått gleden av å leve med lapphund, formet gjennom tusener av år i samspill med folket sitt, så tett og med slike oppgaver at vi har fått dagens lapphunder, kloke, trofaste, sosiale og sterke.

5 uker er vi blitt, og det er full fart!

2011-02-03T22:37:00.001+01:00

Vi vokser og vokser, og erobrer verden mer og mer! Det morsomste vi veit, er å løpe og tumle rundt i stua og på kjøkkenet. Her får vi god fart! Og så er det gøy å hale og dra i den tjukke, fine svansen til tante Warja, og så er det gøy med brytekamp! Og så har vi hilst på alle familiene som vi skal til! Alle er så koselige, og vi få det helt sikkert fint hos dem! Det er ikke helt klart hvem som skal hvor ennå, men snart veit vi det!

Og så har vi prøvd snøen! Interessante saker!'

Ajak

Àvvo

Ante

Armi

Aiko

Ettårig ungdom og småtasser.

2011-01-24T23:40:00.001+01:00

I dag er Warja et år gammel, og jammen har tida gått fort! Jeg husker så godt hvordan vi fulgte med på hva som skjedde på Fjällfarmen i de dagene, for det var to fine tisper som skulle valpe. Og turen til Malung da valpene var noen uker gamle, og bildene på hjemmesiden! Så ivrige og forventingsfulle som vi var! Og Warja er sånn en fin hund! Riktignok en oppløpen ungdom om dagen, men det får vi ha tålmodighet med… Sunn og frisk, våken og oppmerksom, lærevillig og så myk, så myk.

Ulvungen!

På lørdag var vi en tur i Flatebyhallen og hilste på Karhuvaari som deltok i agility! Han var så flink, og det så veldig gøy og veldig vanskelig ut, særlig for føreren! Men Marit er en lugn og fin fører! Håper det gikk bra med groenendaalen hennes, Doris! Karhuvaari vokser seg bare finere og finere, han er ikke stor, men velbygd og velproporsjonert, og en veldig trivelig kar. Litt avrøyta akkurat nå, men ellers skikkelig fin! BIR i Letohallen i romjula!

Ute på parkeringsplassen så jeg to fine hunder som jeg bare måtte hilse på, det så da ut som en lappis og en islender! Og jammen var det Tove med Barfi og Vina! Jeg måtte hjem til valpene, så det ble ikke tid til verken å prate eller se på dem, men det var moro å treffes likevel, og jeg håper på nye anledninger!

Valpene vokser og er så søte, atte! Fortsatt er det mest søvn, men de er veldig sosiale og kommer løpende når vi nærmer oss, og vil gjerne kose. Så er det full fart i 10 minutter før de velter overende og snorker igjen. Måltidene blir stadig oftere inntatt ved “stående buffet”, mora rekker ikke legge seg ned en gang før de har inntatt sin plass i melkebaren. Små, skarpe tenner har de fått i munnen sin, og de har små brytekamper med hverandre. Warja elsker å ligge utenfor innhegninga deres med snuta inn mellom sprinklene, og de små syns det er veldig stas å “prate” med tanta si.

Fotosession!

2011-01-18T22:46:00.001+01:00

På tre uker har vi utvikla oss no’ så voldsomt! Nå er vi virkelig SÅÅÅ klare for å delta! Vi har kraftfulle røster som vi liker å høre, vi gyver løs på hverandre og legger hverandre i gølvet, vi løper på våre små stabbebein og strekker oss mot menneskene våre! Det er så mye som foregår omkring oss, – her skramler det i gryter og tallerkener på kjøkkenet, her støvsuges det, og her er en katt som snuser litt på oss gjennom sprinklene i valpeburet vårt. Men hun snur seg fort vekk, – trur ikke hun syns vi lukter noe godt. .. Vi blir helt utslitte av alt dette, vi, så etter ti minutters æksjen er vi helt ferdige og må rett og slett sove en stund igjen… Og da er det så koselig å krype inntil en bror eller søster!

I et våkent øyeblikk blei vi stilt opp til fotografering slik at alle kan se hvor mye vi har vokst og hvor fine vi er!

Her kommer vi, etter alder: Armi, Ávvo, Ante, Ajak og Aiko.

Vi har flytta!

2011-01-16T21:54:00.001+01:00

Nå er vi så store og så nysgjerrige at vi har fått hjelp til å flytte inn i stua fra naborommet. Her er det litt mer æksjen, og det er der alle de andre er! Vi har fått litt mer tumleplass, og vi har et bur å krype inn i, et teppe med god plass til både oss og mamma, og så har vi fått aviser å tisse på! Det er ganske fint, men de avisene er gode å sove på også, og teppet vårt kan også brukes til å tisse på… Men vi blir flinkere og flinkere til å gå, og det er gøy å få røre litt på seg! Vi får også litt besøk nå, og kusina “vår” var på besøk i valpekassa i går! Hun er så snill og rolig, og vi koste oss veldig med henne.

Nabojenta er vi alt blitt venner med. Hun bor rett borti her visst, og derfor er det fint at hun kommer, for vi skal jo venne oss til både små og store mennesker, vi! Og en av oss skal flytte til henne siden! Mamma’n vår er også veldig glad i nabo’n, så hun lå helt inntil og koste seg hele tida! Da kunne hun jo følge med på Armi med det samme. Heldige Armi som fikk så mye kos!

Mamma’n vår vil ikke slippe tante Warja til hos oss, og hun forteller det nokså klart, men ikke sint. Ellers er de veldig gode venner, da, men hun er sikkert redd for at tante skal bli for breial!

Se på oss! Nå er vi 2 uker gamle!

2011-01-12T23:25:00.001+01:00

Valpene er inne i en ny fase, - de orienterer seg i forhold til omgivelsene, oppdager at de har hverandre, og begynner å se litt. Sosialiseringen starter nå, og visste dere at den nyfødte valpens hjerne er 8 % av den voksne hundens, og at den raskeste veksten av hjernen skjer inntil valpen er 6 – 7 uker gammel, og at hjernecellene øker inntil 3 ukers alder? ( Gry Løberg Valpesosialisering, 2007).

Framover nå skal vi passe på at valpene stimuleres riktig og får en god sosialiseringstid slik at dere som skal overta, har et godt utgangspunkt for videre arbeid og liv med med hunden! Veksten er god, ikke bare i hjernen, – alle har økt ca et halvt kilo denne uke 2 i livet.

Warja får aller nådigst hjelpe til med vasken!

Litt nytt fra valpekassa

2011-01-09T15:53:00.001+01:00

Nå er vi blitt 11 dager gamle, og ting begynner å skje! Vi prøver å gå på alle fire beina, retter dem opp så godt vi kan, men vi triller fort om kull. Det gjø’kke no’, vi prøver igjen, vi! Vi blir slitne, da, så vi sover omtrent hele tida fortsatt, bortsett fra når vi spiser. Og det gjør vi ofte! Og mye!

Øynene våre begynner såvidt å åpne seg litt, og det kan bli interessant å se hvordan det egentlig ser ut omkring oss! Søster Armi er litt sløret i blikket ennå:

Se min flotte profil og robuste bein! Tegningene mine kommer tydeligere og tydeligere fram nå.

Mamma syns også at vi har blitt såpass store og robuste at tante Warja får lov å snuse på oss, og hun fikk til og med lov til å vaske en av oss i enden! Det er like greit at hun øver seg, for mamma kan nok trenge litt hjelp etterhvert!

Og vet dere hva! De folka våre er litt merkelige: De mente først at jeg var gutt! Og så er jeg den nydelige jenta! Hva gir dere meg??? Er ‘em svaksynte, eller? Jeg får tilgi dem og skylde det på veksten. Det er sant at jeg og Armi så ulike ut da vi kom sånn sett, men nå er proporsjonene ikke til å ta feil av! Og nå kan de ikke kalle meg Aigin mer. Foreløpig prøver de seg på Ávvo (eller Ávvu) som er samisk og betyr fryd, lykke, og det får’n si var en lykke at de fant ut av hvem jeg egentlig er!

Litt uskarpt bilde, men dere ser hvor fin jeg er!

Ajak er ikke så veldig opptatt av å posere for fotografen ennå, men kan da alltids gløtte litt opp:

Hmmm, det er mye lys her!

Ante: Opp og stå på alle fire!

Aiko: Så svart og fin i pelsen, med hvit, klar stripe i brystet. Og sånn butt og fin snute!

Ei uke gamle!

2011-01-06T20:51:00.001+01:00

Til alle dere som følger med på bloggen vår: Tusen takk for at dere titter innom! Og dere, kjære bloggevenner, som legger igjen hyggelig kommentarer: Vi blir så glade for det! Vi håper jo at mange finner det bryet verd å lese det vi skriver, og titte på bildene!

Her kommer noen innlegg fra dyra:

“Nå har vi jammen blitt ei hel uke gamle! Og vi vokser og vokser! Og det er ikke rart, for vi gjør ikke stort annet enn å spise og sove, spise og sove. Vi veier omtrent dobbelt så mye nå som da vi blei født, nå veier vi omkring kiloet hele gjengen! Og vi er fortsatt veldig jevne, det er ikke mange grammene som skiller den største og den minste av oss. Mutter’n kaller oss for rullepølser! Og det er jo sånn da, at når vi er ferdige med å spise, så ruller vi oss bare over til siden og sovner. Mamma’n vår følger godt med, og er stadig på pletten med fersk og deilig melk!

Her er vi nå:

Armi, jenta vår

og Aigin, den vesle isbjørnungen!

Ante, vakker som sin far

og Ajak, med stadig tydeligere tegninger, sover så godt!

Og Aiko, den svarteste, med fin, hvit stripe i brystet. Alle vi som er svarte i pelsen, får lyse tegninger, og vi blir fine med lyse flekker over øynene, sånn som mamma’n vår! Hun er så pen, altså! Og myk og god og varm…

Sånn så mamma Emma ut da hun kom fra Fjelldronningen til den nye familien sin! Hun var vel søt, vel!

Ser dere nøye på bildene av oss, kan dere se at det var nødvendig med en kloklipp, og det har vi fått i dag. Det var jo ingen sak, man kunne jo godt sove seg gjennom det, det syntes i alle fall Ajak!

Tante Warja holder seg på ærbødig avstand, mamma Emma lar henne aller nådigst snuse så vidt på kanten av kassa, og Warja syns nok vi er litt rare. Og Nille, lurer dere kanskje på, hva syns hun om oss? Hun gir katten, rett og slett. Hun gidder ikke se så nøye på oss, men det blir nok annerledes når vi tar stua i besittelse! Da skal hun nok få se!”

“As if I care…”

“Jeg har fått mitt eget hus, og der er jeg sjef!

Her er det lunt og godt, isolert med isopor, og med deilig fleeceteppe. Her har jeg god oversikt over hva hundene driver med, og det er nyttig, for de er litt viltre når de er ute!”

Og hva driver Warja med om dagen, da? Når alle menneskene er så opptatte med livet i valpekassa?

“Jo, jeg ligger litt utafor døra til valperommet og titter inn og hører på lydene og kjenner på luktene, men jeg er ute og leker i snøen også, da! Det er herlig!”

“ - og så har jeg begynt å trene litt rallylydighet med mutter’n, og jeg plukker opp øvelsene fort! Jeg kan bli like flink som Emma, sikkert, miiiinst! Og sikkert bedre, hvis bare mutter gidder å trene med meg. Men hun driver jo med alt mulig, jul har hun styra med, Emma og valpene, skolearbeid, og syke folk i familien … I kveld fikk jeg være med Bajas på tur i skogen, og det var toppen! Bajas er den snilleste gutten jeg kjenner, tror jeg, og så stor og fin og hvit! Kanskje Aigin kommer til å ligne litt på han? Mutter tror kanskje han kommer til å ligne på Milli med den mørke snuten, og hun er jo peeeen, da!”

Her er vi!

2010-12-31T17:08:00.001+01:00

Vi, Kvitsymras A-kull, er klare til å presentere oss! Vi har travle dager med spising og soving, og det tar stort sett all vår tid! Men mors melk er god og næringsrik, og vi trives godt! Mamma mater, steller og masserer oss, og vi nyter livet! Første gang vi ble veid, omkring et halvt døgn gamle, veide vi mellom 416 g og 468 g, og nå veier vi mellom 545 g og 575 g. Menneskene våre har gitt oss fine navn på A, og de som vi skal bo hos, kan legge til et navn om de vil det.

Dette er oss:

Jeg er Armi, førstefødt og eneste jenta i gjengen! Jeg viste at jeg er ei sprellevende jente med tæl med en gang! Navnet mitt har jeg fått fordi mutter’n er så glad i Marimekko, og hun het Armi, hun som grunnla det flotte finske designfirmaet. Og jeg er også resultatet av godt finsk håndverk! Navnet er altså finsk, og kan bety kjær, elsket, ynde eller tilgivelse. Og alt dette passer jo utmerket til meg!

Jeg er Aigin, lys og fager, oppkalt etter hovedpersonen i Veiviseren/Ofelaš. Den gutten er både klok og modig, og kan være et forbilde for meg! Jeg var godt innpakka da jeg kom, og brukte litt tid på å komme meg ut av sekken, men det tok ikke lang tid før det ble fart i meg! Jeg er litt spent på om jeg kommer til å ligne på min vakre soble morfar/vaari Varri eller min skjønne mormor Asca og tante Benita, kremfargede og lekre. Har alt blitt mørkere på snuten, så det blir spennende å se!

Ante er navnet mitt, og det er samisk for Anders/Andreas, og menneskebroren min her i huset heter Andreas. Han er stor og tøff, og navnet betyr mandig, og det passer godt for meg, for jeg er størst! Jeg kom hakk i hæl på bror Aigin, og har næringsvett som bare det! Jeg ligner på min flotte far Kero, og han er heller ikke no’ dårlig forbilde!

Ajak heter jeg, og det er verken finsk eller samisk, men tyrkisk og betyr skritt! Og jeg skal ta mange raske skritt i livet mitt, – skoa har jeg allerede klare bak meg, kan dere se! Jeg er oppkalt etter mutter’ns vorsteher Ajak, som levde for evig lenge siden. Han skal ha vært så glad i å løpe, og elska skiturer! Det kan jo kanskje være noe for meg? Se den fine, butte nesa mi, ‘a!

Til sist kom jeg, Aiko. Jeg sier som skipper Worse: “Jeg kommer sent, herr konsul, men jeg kommer godt!” Jeg er svart og blank i pelsen, med en fin, hvit stripe under haka. Navnet mitt kom bare dalende ned i huet til folka mine, og det eneste de kan si om det, er at en japansk prinsesse (!) heter det, og at det betyr elsket barn. Det siste passer godt, og selv om jeg ikke er noen prinsesse, akkurat, er jeg i alle fall en vakker prins!

NB! Tillegg fra mutter’n: “Ha! Nå veit jeg hvor Aiko-navnet dukka opp fra! Navnet satt godt i hodet mitt som noe strålende positivt, men jeg kom ikke på hvor jeg hadde det fra der og da! Men nå, når "ammetåka" har letta litt, dukka det opp: Det er jo Herdis sin skjønne og gode lappegutt Lapperix Aiko-Vaiko, som vi koste oss sånn med på Lillestrøm i november! Han kan du gjerne ha som navnebror og ideal, lille Aiko-gutten vår! “

Vi håper mamma’n vår tar det med ro med nyttårsrakettene i natt, og ikke stresser! Det er jo virkelig ikke noe å bry seg om! Og nå:

Et riktig godt nytt år til dere alle!

Kvitsymras A-kull er kommet!

2010-12-29T13:05:00.001+01:00

Nå er de født, valpene til Emma! Fem vakre og sterke små ligger hos mamma’n sin og gulper i seg.

Først kom jenta, den eneste i gjengen. Hun ligner Emma i fargene, og var sprelsk og ivrig med en gang. Så kom en lys gutt, så en som ligner faren, med dominonesa og vakre tegninger, så to svarte gutter til, med hvite tegninger, akkurat passe ulike til at vi kan skille dem fra hverandre. Alle var kvikke og ivrige fra første stund, og Emma har vært så flink! Vannet gikk for den første omkring kvart på ni i går kveld, og halv ti var hun ute. Siden gikk det i rykk og napp, og kvart over tre på morgensiden kom sistemann. Det har ikke blitt mye søvn i natt, – først måtte vi selvsagt følge med på om det hele var over, så måtte vi summe oss litt, – og siden var det piping fra snart den ene, snart den andre i valpekassa, som mutter’n nå sover ved siden av. Emma var det ikke noe bråk med, hun flytta dem rundt etter navlestrengen, – en praktisk hempe, vaska og organiserte. Det er imponerende hvordan det hele er innretta – ingen har lært henne dette, men hun kan det til “fingerspissene”!

Bilder av hver enkelt kommer siden – men nå må mor og barn få litt ro først!

Her kommer snart nummer en!

Se! Her er hun!

Er de ikke fine, vel? Kero, nå må du ta en titt på de vakre barna dine! Du har all grunn til å være stolt!

Det nærmer seg!

2010-12-28T15:14:00.001+01:00

Emma er inne i en ny fase, og nå er vi så spente! Hver morgen har vi gått en deilig tur på stiene i skogen på omkring tre kilometer, og Emma har travet fint med, med noen hopp og sprett med Warja innimellom. Men i dag morges var hun ikke lett å få med ut! Ordet “tur”, som alltid skaper entusiasme og iver, ble ignorert, og damen ville ikke engang reise seg fra matta si. Etter store overtalelser fikk vi henne likevel ut, men etter at hun hadde gjort sitt fornødne bare noen skritt inn i skogen, snudde hun straks snuten hjemover igjen, og satt allerede på trappa og peip da Warja og mutter’n nådde fram.

Vel inne søkte hun seg til sine kjæreste plasser, under kjøkkensofaen og under senga, men det er rett og slett for trangt der nå! Valpekassa ble beste alternativ, og her ligger hun nå og peser, og vil helst ikke være alene. Skikkelig morsjuk i dag! Så her har mutter’n innretta seg med sine saker, på det som egentlig er et kombinert kontor/gjesterom. Her får vi kose oss i dag – og de følgende dagene. Dette er rommet vårt nå!

Warja stikker innom i blant, og Emma tar henne vennlig imot, med slikk i øret, og ser ut til å slappe godt av når Warja legger seg hos henne. Men Warja har ikke så mye ro i skrotten, hun vil oppleve mer, og det fikk hun jammen, – hun og fatter’n har nettopp vært i skogen på en god tur med storpuddelen Morgan og Mallalasse’s B-Nikko. Og det var stas!

Se, sånn ei tønne! Nå er det tungt å bære på!

Emma legger på øra: “Kan vi gå hjem snart?”

Her er valpekassa klar! Dette ser ut til å være et bra sted å slå seg til ro!

God jul!

2010-12-22T23:07:00.001+01:00

Vi ønsker dere alle en gledelig jul!

Varme tær!

2010-12-19T23:07:00.001+01:00

Fryser du på beina? Det gjør aldri jeg lenger! Etter at jeg gikk til anskaffelse av de australske saueskinnsstøvlene fra Uggs, er jeg alltid god og varm!

Jentungen var den som først fikk sine, og ønsket var så sterkt og intenst at mora ga etter. Men støvlene var dyre, og jeg begynte å leite på nettet. Der fant jeg dem til en langt lavere pris enn den forholdsvis stive butikkprisen! Året etter slo jeg til og skaffa meg et par sjøl, fra samme sted, og ikke bare var de langt billigere, men modellen jeg ville ha, har jeg ikke sett i Norge. De har høyere skaft og en fastere, mønstret såle, såkalt “hiking”-utgave. Etter nærmest å ha bodd i sine støvler fra oktober til april i tre sesonger, var jentungens utgåtte, og nye ble bestilt, igjen fra samme sted. I forhold til utsalgspris i norske butikker, sparer jeg 600 – 700 kr på å bestille direkte, og det er inkludert både frakt og toll! Her er nettbutikken jeg har brukt: http://www.snugaustraliauggboots.com.au/

Støvlene er mjuke i skinnet, og jeg opplevde å få en rift i mine da jeg sparka borti ei rot etter ganske få dager! Så skuffende! Men skomakeren lappet dem så fint, og begge fikk en ekstra tåhette. Erfaringen er altså at de er glimrende i snø, men ikke på stier i barfrost. Og sånn som vintrene har vært de siste åra, er de prima. Jeg vader tørr og varm i djup snø!

Her er et par stykker som aldri fryser:

Emma vil helst ligge ute i snøen. Warja kommer bortom og viser henne litt oppmerksomhet.

En liten julekrans til slutt! Snart er det tid for å pynte huset!

Morgenstund har gull i munn!

2010-12-12T13:11:00.001+01:00

Når morgensola forgyller furutoppene og det knirker i snøen under støvlene, er livet ganske godt, både for lapphunder og deres eiere. Helga gir rom for morgenstunder til sjelebot etter en hektisk arbeidsuke, og vi fyller oss med den friske lufta og morgenstillheten i skogen. Vi er ganske alene på vår vandring, og vel hjemme igjen koser vi oss med varm te og god frokost mens sola skinner i vinduskarmen.

Emma øker i omfang. Morgenkvalmen er borte, og formen er god. Hun traver mer enn hun løper på turene våre nå, men innimellom klarer Warja eller Bajas å trekke henne opp litt ekstra.

Sola skinner på Lutvannsryggen

Bajas, vår hvite ridder og aller beste venn!

Å posere for fotografen er ganske krevende!

Warja ter seg som en fjellrev: Et byks med snuten ned i lyngen, – er det ei lita mus her, skal tro?

Emma har økt i omfang!

Morgensol i desembervindu

Dogs4All – over for i år

2010-11-28T23:21:00.001+01:00

Årets store messe Dogs4All med Nordisk vinnerutstilling er over for i år. Hele helga har stått i lapphundens tegn for vårt vedkommende, med oppdretterseminar for finsk lapphund fredag kveld, med nestor blant finske oppdrettere og dommere, Jukka Kuusisto, som foreleser. Vi fikk et innblikk i rasens historie, og rasestandarden ble detaljert gjennomgått og kommentert, og Karin Sundström var blid og trivelig oversetter. Omkring 35 oppdrettere, fra nord til sør, var til stede og fikk “øse rett fra kilden”.

Mange flotte lapphunder i alle de tre rasene deltok i utstillingen lørdag, og enten en var fornøyd med resultatet eller ikke, var det nok interessant å få en finsk rasedommers vurdering.

Warja og kullbror Winter fikk begge 1 kval, 3 konk, og rød sløyfe er vi godt fornøyde med. Det var morsomt å treffe Winter og matmor Signe igjen!

Warja fikk følgende kritikk:

“Lite for lang juniortik. Vakkert hode, bra uttrykk. Bra benstamme. Gode bakvinkler. Ryggen skulle vært fastere. For lang i lenden. En aning lav svansansetning. Mycket bra pels.”

Vi gratulerer Liv med Lapinlumon Meritähti, som ble beste juniortispe, og Tora og HC med Lexie, eller Lapprikets Larenzia, som ble nummer 2.

I dag søndag fikk Warja og jeg gleden av å delta i raseparaden, og det var moro. Etterpå satt vi på standen resten av dagen, og mange kom og søkte informasjon. Faktisk var det noen som sa at de hadde lagt spesielt merke til hundene på raseparaden og gjerne ville vite mer:)

Med Emma går det bra, og vi kan ikke annet gjøre enn å ta tida til hjelp. Det er godt hunder ikke er så lenge drektige som elefanter!

Novemberbilder

2010-11-21T20:11:00.001+01:00

I dag var vi en liten tur innom veterinæren! Vi er heldige som har en i nabolaget som kan ta en “svangerskapskontroll” på en søndag formiddag, og selv om det ikke kan fastlås med 100% sikkerhet ennå, er det god grunn til å vente valper i romjula! Nå er det snø her, men det har ikke blitt noen fotografering, så her er litt fra de siste ukene.

Et lite glimt fra stevnemøtet mellom Emma og Kero, som fant sted en regntung kveld i slutten av oktober.

Vi går mye i Østmarka, og det er et utall av spennende og varierte stier en kan utforske uten å se særlig mye til folk. Her er vi ved Rundtjern, som er en snau kilometer fra huset vårt.

Når en ser mot åsene øst i Oslo, ser en ei svær, hvit kule over tretoppene. Det er denne, og den ligger på Haukåsen, 357 m.o.h. Kula går under navnet “Branntårnet” fordi det var et branntårn her før, men dette er altså en radarstasjon for flytrafikken. Det suser og durer i det, så jeg får en litt guffen følelse av noe “spaca”. Ikke der jeg vil sette meg ned med matpakke og termos, akkurat.

Fra Haukåsen har en god utsikt over Oslo, og det går stier i alle retninger, til tufter som vitner om gamle husmannsplasser og setre, og til nye topper og idylliske vann.

Spennende og variert terreng er det, og av og til ganske bratt. Det er fint at hundene har lært seg å gå bak når de får beskjed om det. Her er det ikke noe gøy hvis de skulle finne på å ville trekke!

Dette er Donsbautaen, speiderstøtta, på stien mellom Sarabråten og Hauktjern. Stien har det klingende navnet “Prinsen av Portugals vei”! Bautaen ble reist i 1961 i anledning 50-årsjubileet til speiderbevegelsen i Norge. Dons var han som startet speiderbevegelsen her til lands, derav navnet på bautaen.

Skal tro om en portugisisk prins har tråkket oppover her? I alle fall hadde Thomas Heftye mange fine gjester, både kongelige og andre storheter, som Ibsen f.eks., i sin staselige sommerbolig ved Nøklevann. Typisk for Østmarka er de svære kampesteinene som ligger helt tilfeldig her og der. De er etterlatt av breen da den smeltet ned i fjorden i siste istid.

Isen begynner å legge seg på Solberglivann.

Warja i god positur. Vi er spente på vurderingen hun får neste helg for dommeren på Lillestrøm! Vi håper å se mange av dere der, både på oppdretterseminaret og på utstillinga!

Warja – ung dame!

2010-11-05T22:26:00.001+01:00

Ikke uventa, selv om hun er litt ung, lot Warja seg inspirere av Emmas løpetid! Warja, 9 måneder gammel, fikk sin første løpetid denne uka. Det utspiller seg noen ganske interessante scener mellom de to damene. Emma, som lar Warja stort sett få lov til å herje og fjolle uten å la seg irritere, setter mye raskere ned foten nå. Oppfatter hun henne nå som en voksen tispe som hun må vise sin rette plass? Det kan absolutt se sånn ut. Og Warja er myk og føyelig.

Warja veier nå omkring 17 kilo og er ca 46 cm høy, og har en flott og fyldig pels. Hun er litt større enn Emma, men på langt nær ferdig utviklet i kroppen. Det blir spennende å vise henne fram for dommer Jukka Kuusisto i Lillestrøm!

I går var siste kveld på grunnkurs med Warja, og hun er så fokuseret og ivrig når vi trener! I går var det helt toppers, – en fin avslutning! Vi får gå på klubbtreningene framover, og så prøve oss på bronsemerkekurs på nyåret!

Stevnemøter i Snertingdal

2010-10-31T22:19:00.001+01:00

Det vi er mest opptatt av her i disse dager, er Emmas kjærlighetseventyr med Øyerfjellets Kero. Vi har vært på besøk hos Kero både på onsdag og på lørdag, og kan ikke si annet enn at det var to meget vellykkede besøk! Emma oppførte seg meget forelsket, flørtet og lokket, og Kero var gutten sin, det! Han lot seg ikke be to ganger, for å si det sånn!

Kero er en vennlig og oppmerksom hund, sunn og fin med gode aner. Han har to cert, og er far til et kull som nå er omkring 9 måneder gamle. Vi tror kombinasjonen Kero – Emma er god, og at vi får ført videre gode lapphundegenskaper. Nå venter vi spent!

Kennel Kvitsymra!

2010-10-19T20:29:00.002+02:00

I dag, etter måneder med venting, kom brevet fra NKK, og nå er kennelnavnet vårt, kennel Kvitsymra, endelig godkjent og klart til bruk! Kvitsymras valper kan bare komme! Og vår kloke og kvikke Emma fikk løpetid i går, så nå går det veien! Ei helg på fjellet med nymåne og lange, gode turer i sol kombinert med deilig avslapping var nok det som skulle til.

Et gammalt naust eller ei fiskebu ved Hellsæren
Står det 1900 eller 1906? Bua er i alle fall gammal, og det er rart å tenke på hvordan fangst av både fisk og vilt gikk for seg innpå fjellet for så lenge siden…

Båten har nok ikke vært på vatnet på ei stund, og nå legger isen seg. Det blir nok ikke vatn under kjølen i år heller…

På vidvanke

2010-10-09T17:35:00.001+02:00

Denne lørdagens morgentur gikk ikke helt etter planen… Mutter’n og bikkjene dro ut i nitida og mutter tenkte at en time i skog og mark ville være bra før frokost med te og aviser før dagens plikter måtte tas hånd om. På vei ut møtte vi alaskahuskyvenninnene Pippi og Nemi, og det var full fart og mye moro i en fredelig og morgenstille skog. Etter den planlagte runden mellom knauser, knatter og tjern da vi var nesten hjemme igjen, forsvant plutselig Nemi og mutter’ns to trofaste følgesvenner. Pippi hadde nettopp blitt satt i band pga løpetida, men de tre andre var søkk vekk! Ingen roping, plystring eller lokking hjalp, og vi gikk halve runden om igjen i håp om å bli møtt av glade og ivrige hunder. Plutselig dukket Nemi opp over en bakketopp, og mutter’n venta selvsagt å se sine to snupper hakk i hæl. Akk nei, hun kom alene… Vi gikk hele runden igjen uten resultater… Kanskje de hadde løpt hjem? I alle fall var mutter sulten og tørst – hadde jo bare gått rett fra senga omtrent. Ingen hunder hjemme. Humøret sank, jeg så for meg fryktelige scenarioer samtidig som jeg kjente irritasjonen over de villstyrige og egenrådige vokse… Med frokost og varm te innabords, mobil og bedre påkledning dro vi ut igjen, både fatter (så grådig forkjøla) og mutter, mens ungdommen skulle holde utkikk fra heimen. Vi traska opp fjell og ned i daler, over myrer og gjennom søle mellom Lutvann og Solberglivann, på kryss og på tvers… Jeg tenkte “Nå gir jeg snart opp”, men hvordan gjør man når man gir opp??? Med dystre tanker i hodet tenkte jeg å snu nesa hjemover igjen, da en sms fra naboen gjorde slutt på bekymringen: “Nå har hundene deres vært lenge ute alene”. Ungdommen fikk fluksens beskjed om å gå ut og rope, og da kom det to våte og meget lykkelige hunder i full fart! Mutter og fatter fikk hver sin lange tur hjem, og mutter, som var først hjemme, måtte ta bilen og plukke opp fatter ved Lutvann… Da bar det rett på senteret med oss, i en forfatning jeg helst ikke viser meg fram i, for å “snope” aviser og rødvin til en fredelig lørdagskveld, og en liten lottokupong med håp om en velforsørget framtid… Lørdagens forsetter om mye fornuftig arbeid er skrinlagt. Her ligger det to dyr flate utover stuegulvet og ser ut til å ha fått nok tur for en stund. Morgenturen varte i fem timer! Skulle gjerne ha hørt hva de to frøknene kunne fortelle!

Jeg hadde for øvrig tenkt å skrive litt om treningsopplegget vårt, men det kom litt i skyggen, liksom! I alle fall: Stoda er slik at jeg bruker klikker’n på grunnkurset med Warja og trener hjemme i takt med Canis-kurset. I leksjon 17 tar de for seg grunnferdigheter med både video og skjema, og det prøver jeg å følge opp. I Lørenskog hundeklubb har de for tiden en intern lydighetscup, og det var skikkelig morsomt å se på. Vi mestrer ikke alle øvelsene ennå, Emma og jeg, men det skal nok komme, og da blir det moro å prøve seg. Nå skal jeg prøve meg på litt rallylydighet med Warja også, men vi er ikke akkurat klare for konkurranser ennå!

Løpetiden kommer aldri! Men Kero har lovet å vente, heldigvis.

“Skal jeg hviske deg noe?”

Så lærevillige!

2010-10-01T22:56:00.001+02:00

Gode stunder på høstlige kvelder med hundevenner! Kveldene blir mørke, men det er lys på vår lille nabolagsbane, der vi møtes en kveld i uka, alle som har tid og lyst. Vi trener rallylydighet og agility, litt hverdagslydighet, og rett og slett sosial trening samtidig som vi får oppleve litt hyggelig samvær.

Vi har laminert skilt og trener iherdig på de ulike rallylydighetsøvelsene.

Dette er en kjempefin aktivitet på sure, kalde kvelder inne i stua. Legg ut et skilt eller to, og tren! Skiltene ligger tilgjengelige for enhver på Norsk rallylydighet, og det er god hjernetrim og fokustrening!

Oppmerksomheten er på topp!

Giza er dyktig!

Det er ikke så lett å hoppe gjennom ringen!

Warja går på kurs i Lørenskog hundeklubb og syns det er veldig stas! Her er hunder av alle kulører, fasonger og størrelser. Warja ligger ikke noe tilbake for Emma i treningsiver, så vi skal nok klare å få til litt av hvert. Foreløpig går det mest i vanlig hverdagslydighet som lineføring, sitt, dekk og stå, passering og innkalling, nyttige og nødvendige ting å kunne. Warja er noe forsiktig overfor fremmede, så den sosiale biten er sunn for henne.

Og så er det så fine omgivelser ute ved Losby!

Vi vil gjerne få til en fin stå, men den halen, den vil ikke oppe i stillstand. Heldigvis bærer hun den bra under gange, og hun har et godt trav!

Men hun kan være litt av en ramp, den søte Warja! Her må en rydde vekk ting som kan vekke interesse, som garnnøster og sokker, og bøker, CD-er og fotoalbum i de laveste hyllene er utsatte for angrep! Akkja, sånn er det å ha en valp! Emma var bare ikke sånn, hun har aldri ødelagt en ting – og jeg hadde helt glemt hvordan de tidligere valpene her i huset kunne finne på “artigheter” for å sysselsette seg selv. Vi prøver å stimulere tilstrekkelig, men lykkes ikke alltid, åpenbart!

Åtte måneder – og hva skjer da?

2010-09-24T21:18:00.001+02:00

Jo, da blir matrasjonen mindre! Warja er åtte måneder i dag, og det er jo ikke akkurat noen merkedag, men i følge foringsplanen på posen skal rasjonen reduseres betraktelig. Det ser ut til å passe bra, for apetitten har falt merkbart i det siste.

Vi går på grunnkurs nå, og Warja syns det er helt flott! Hun er utholdende og tar ting fort, og så har hun godt av å være sammen med andre hunder uten Emma. Jeg ser for meg en rivende utvikling her, og blir det ikke bra, da er det ikke hunden sin skyld…

Den vesle frøkna vil gjerne ha en liten kosestund i fanget på kvelden, men det syns Emma er helt uinteressant. Nei, hun har aldri vært typen som vil ligge i fanget.

Er ikke hun søt, vel? “Tvåfärgad nos finns framför allt hos dominofärgade hundar” i følge Lapphunden 2/10.

Pus stoler stadig mer på Warja, som på sin side har begynt å forstå at hun ikke bare kan buse på.

Ellers venter vi fortsatt på løpetid, og nå begynner vi rett og slett å bli utålmodige!

Aktive tider!

2010-09-12T00:42:00.001+02:00

August og skolestart er aktive tider i familien, og vi er i gang med trening og hverdagsliv. Sommerferien er fjern fortid, og vi vandrer allerede mellom gult løv i skogen. Emma fylte tre år i går, 10.september, og hun er fortsatt elegant sommerkledd. Vi regner med at hun trekker i varmere antrekk nå, og begynner å se ut som en riktig lapphund igjen! Løpetiden lar vente på seg, men nå vil vi ha litt æksjen her, – vi har jo planlagt hele høsten med tanke på hennes moderskap!

Warja er sju måneder og vokser seg vakrere og vakrere. Litt valpete frekkheter får vi finne oss i, som at strikketøy og garnnøster er interessant å rive fra hverandre. For det meste er hun kjærlig og oppmerksom, og lærevillig som bare det. Glad i mat som hun er, er godbiter riktig motiverende! Kvarte Frolicks-biter eller kokt, tørka lever (som familien for øvrig protester heftig mot tilberedningen av!) får frøkna til å gjøre det meste. Vi har så smått begynt på grunnkurs i Lørenskog hundeklubb, – det vil si at mutter’n har vært på teorikveld, og så må vi stå over to ganger på grunn av foreldremøter. Vi får heller stille opp på medlemstreningene, der Emma og mutter’n vanligvis trener, slik at vi klarer å henge med!

Vi er i gang med ukentlig nabolagstrening på banen bak huset, og her går det i rallylydighet, fellesdekk og annet vi finner på. Hundetettheten er stor her omkring, og vi har mange glade hundevenner, f eks Tuuli og Fjelldronningens Giza, foruten verdens vakreste hvite ridder, samojeden Bajas.

At det er slutt på båndtvangen i Oslo-området, er vidunderlig. Glade og lykkelige farer mine to i vill fart på kryss og tvers i skogen. Det er visst ingen ting som slår det å bykse og rulle seg i lyng og mose. Imens plukker mutter’n litt sopp og bær og priser årstiden. På de små, mindre beferdede stiene mellom Lutvann og Rundtjern finner vi ikke bare deilig skogsopp, – vi treffer også på storfugl. Sannsynligvis er de unge (og da er fjærkledningen mest som hos røyene uansett kjønn) og har ikke fått bedre vett ennå, men de sitter altså midt i stien og lurer på hvem vi er og hva vi egentlig skal, før de tar til vettet og flakser opp mellom gran og furu. Emma og Warja er interesserte ornitologer, og forsøker å se nærmere på de store, flaksende vesenene, men må raskt gi tapt i det ulendte terrenget.

Full fart!

Hvor ble det av den røya?

Vi klarte ikke fange røya ved help av mobilkameraet, enda så stille hun satt, så vi låner dette bildet isteden fra http://fuglar.no/galleri/aretsbilde_2005.php

Sommerglimt

2010-08-06T21:22:00.001+02:00

Ferien er over. Jeg må tilstå at jeg kunne klart å feriere mer, ja. Å være på Vestlandet, med slekt og venner, med vindusmaling og hundeturer, med vind, regn, sol, med skumhvite bølger eller blikkstille, speilblank fjord, bål i fjæresteinene i sommernatta, bok i godkroken når regnet pisker, bringebær i veikanten… det er godt for kropp og sjel.

Vikevik i formiddagssol under, Døvika i helt anna slags vær over.

Fager kveldssol smiler, og inviterer til padletur på fløyelsfjord.

Nesten vindstille, men likevel god fart på seilbrettet!

Døvika i morgensol, og Akslå-folkets vesle hytte, ei husmannsstue som er flytta fra annet sted i bygda.

Bålkveld, Warja og Adina, og Warja og den nye ferievenninna , Frida på et år.

Pus var også med, og tok sitt nye revir raskt i besittelse.

Familien måtte dele seg et par uker, og da ble Emma og Nillepus med fatter’n hjem til rolige dager og lange ettermiddagsturer i marka, mens Warja ble igjen på Vestlandet med mutter’n slik at hun kunne bli litt mer selvstendig og selvsikker. Hun har jo ellers Emma der støtt, og trenger å lære å stole på seg selv.

Feriens siste helg ble tilbragt på Biri, og det var utrolig med en regnfri, solrik dag midt mellom alle våte dager. Hyggelig å treffe lapphundfolket, og mye å lære. Jeg var heldig å få snakke litt med Raili Molin, og det var veldig fint å få større innsikt i MH-beskrivning. Flott dame!

Emma fikk nøye seg med blå sløyfe, og vi aksepterer helt begrunnelsen for det: Hun beveget seg dårlig. Hun gikk bare i passgang, og jeg klarte ikke å få henne ut av det, og jo flere sjanser den hyggelige dommeren Erna Britt Nordin ga oss, jo mer tøysete ble Emma. Dårlig handler på den biten! Men dommeren poengterte gjentatte ganger at det var en “mycket fin tik”, og hun ville gjerne ha sett henne i “rent trav”. Akk ja, – vi ba Christian gå en runde med henne etterpå, og da gikk hun vakkert som bare det! Men nå skal vi begynne å sykle etter råd fra dommeren. Emma er gammel nok til det nå, men Warja får vente. Sykkelen er nyvaska, og skinner fin og blå, og springer kom i posten fra Canis i dag!

Warja fikk rød sløyfe, og det er selvsagt hyggelig. Halen må høyere, men det kommer vel, håper vi. Ellers utvikler hun seg fint, og er ei trivelig og søt lita frøken.

Gratulerer til dere som lyktes godt denne dagen! Det var moro å se både Bjønn, Nalle, Tuuli, Luna og de andre som viste seg så vakkert fram. Herlige hunder! Og så var det moro å se så mange lapske vallhunder! Det er hunder jeg får mer og mer sansen for! Og så vil jeg gjerne lære mer om de svenske også, som jeg alltid har syns er så utrolig vakre.

Rosinen i pølsa, helst til slutt, var vår lille date med Øyerfjellets Kero, som kom innom ens ærend. Emma syns han er en stilig kar, det er helt sikkert, og vi ser fram til neste date, som får en litt mer “alvorlig” karakter. Da kan de ta’n helt ut;o)

Et spørsmål avslutningsvis: Går deres hunder ofte i passgang???

Livet er en lek!

2010-06-24T23:28:00.001+02:00

Livet er ikke så verst – i alle fall når en kan få leke og rulle seg i graset med en annen valp! Vesle Noah, dansk-svensk gårdshund på ca 3 mnd, som hører til på mutterns nabokontor gjør en lang arbeidsdag morsom – og da er det ikke noe problem å sove seg gjennom de litt mer stillestående timene mens muttern driver med sitt.

Emma er glad i å trene, og denne uka har vi jobba bra. Mandag trente vi rallylydighet på banen bak huset med Mona & Tuuli og Magli & Bajas. Her var det god kontakt og masse konsentrasjon:

Vi er glade amatører, og er ikke så nøye på alle detaljer foreløpig, men vi har det veldig gøy, både tobeinte og firbeinte! Emma og jeg har også vært i Lørenskog og prøvd oss på litt agility, og det var absolutt vellykka. Emma tar nye øvelser raskt og er ivrig.

En trivelig treningsøkt med Warja fikk vi tid til i kveld, og hun er så oppmerksom og konsentrert! Morsomt! Og så har hun stor sett sovet resten av kvelden også, – godt tilfreds, lille tøtta.

Moro å trene!

2010-06-15T21:56:00.001+02:00

Noen ganger får vi skikkelig dreisen på treninga! I går trente Emma og jeg rallylydighet med Bajas, og det er lenge siden sist. Emma var veldig oppmerksom og kontakten var prima, og det var moro å jobbe seg gjennom løypa. Selv om det var både fotballsparkende barn og flere av nabolagets hundevenner som lekte på banen, var Emma konsentrert og ivrig. En av hundedamene trener lydighet med sine flat’er, og hun viste meg øvelsene til bronsemerket og LP kl 1, og det ser det jammen ut til at vi skal klare, Emma og jeg, med litt strukturert trening. Etter sommerferien skal vi inn i rytme igjen, og da blir det systematisk trening på Warja også! Vi må ha noen ambisjoner når det er så gøy å jobbe!

I dag har vi trent med Mona og Tuuli, først med Warja, så med Emma. Her gjelder det å gå vakkert og stå vakkert! Vi avslutta med friske sprett og hopp i blåbærlyngen!

Warja gjennomgår stadig nye faser, og er grei å samarbeide med. En periode med litt masete oppmerksomhetsbjeffing ser det ut til at vi har fått avslutta, og vi oppsøker nye situasjoner med både folk og dyr. Det tar hun med friskt mot, men når Emma er med, er det veldig greit å søke støtte hos henne. Emma tar også rollen som barsk beskytter/sjalu rival ute, og når hun er hva, og når hun bare er uinteressert og opptatt av sitt eget, er ikke alltid godt å forutsi. Begge to trenger å ha egne opplevelser, og vi prøver å få til det daglig. Warja er ofte med meg på skolen, og der har vi en liten dansk-svensk gårds”gutt”, Noah på 11 uker, vegg i vegg, så da får vi en liten lekestund med han også. Det er så stas!

Gnagepinner er både godt og nødvendig. Her er det gnagebehov hos den minste, og da vil den største også ha!

Vi gikk på veien her en dag, Warja og jeg, da to små skolegutter kom oss i møte. Den ene gikk i en stor sving rundt oss, og da han tok igjen kameraten, hørte jeg han si: “ Det ser jo ut som en ulv, jo!”

Drammensdager…

2010-06-08T23:02:00.004+02:00

Vi liker å ta det litt med ro i helgene. Hvem gjør ikke det? Oppe i otta er vi hver eneste dag, så et par timer ekstra på øret er ikke å forakte. Men skal vi på utstilling, er det bare å ha seg opp! Helgas rolige frokoststund etter skogtur blir erstatta med en rask runde og matpakke og termokopp i bilen.

Uansett om vi har øvd og syns vi har fått det til hjemme, syns vi ikke vi får til noe særlig i ringen. Passgang, hopping, nesa ned, draing ut til sida… Vi får vel ta oss et handlerkurs, vel! Det kan jo være nyttige ting å plukke opp!

Det var første gang for Warja i ringen lørdag på Norsk lapphundklubbs utstilling, og for en 4 måneder gammel valp er det først og fremst erfaringen som er viktig. Dette skulle helst være litt gøy! Hun var ikke særlig villig til å vise fram sine små, spisse tenner, men dommer Espen Engh gjorde ikke noe vesen av det, nettopp for at hun ikke skulle få noen dårlig opplevelse av situasjonen. Av de tre søte valpene i hennes gruppe, ble hun nr 3. Vi gratulerer vinnervalpene Max og Saga! Riktig flotte er de!

Warjas kritikk ble slik: “4 mnd feminin tispe i slyngelalder. Ganske tiltalende hode m tilstrekkelig skallebredde, med vel ansatte ører. Foretrekker mer nesepigment. Vakre øyne, moderat hals og vinkler fram og bak. Må utvikles videre i kroppen. For dag ikke i pelskond. Beveger seg lettbent og normalt sunt, men haleføringen er ikke hennes trumfkort.” Kritikken er grei, men vi syns det er synd at dominonesa, splittnesa, skal trekke ned all den tid den faktisk henger genetisk sammen med fargekombinasjonen domino. Haleføringa må vi bare si oss helt enig i – det er bare å håpe at den kommer skikkelig opp etterhvert!

Det var ikke Emmas dag. I likhet med mange andre, fikk hun greie seg med blått – for første gang! Det var riktig en blå dag, denne lørdagen i Drammen.

Kritikken: “Kraftig tispe som står godt på sine ben. Typisk hode men uttrykket forstyrres en del av store, runde øyne. Sterk hals. Velutviklet bryst, stram rygg, noe langstrakt. Bra dekkpels, kunne ha hatt rikeligere underull. Beveger seg dessverre mindre pent og meget ustabilt, særlig bak. Foretrekker mer driv fra siden.”
Jaja, – det var i alle fall to fine damer som fikk røde sløyfer! Gratulerer til dere, Mariann og Mona!

Søndagen på kennelklubbens utstilling gikk det bedre. Emma fikk rød sløyfe, men ble deretter uplassert. Kritikken fra dommer Leif Ragnar Hjorth var grei: “Meget god type, Godt, feminint hode. Korrekt bitt, litt store, åpne øyne. Bra hals. Litt knapt vinklet fram og bak. Godt utviklet bryst. Bra overlinje. Korrekt hale. Bra pels for årstiden, kunne vært noe mer fast i fram- og bakbevegelsene. Fint temperament.”
Svenskene fra Arvika gjorde vei i vellinga med sine fine hunder, gratulerer til dem! Og så er vi litt ekstra glade for Adina-dattera Jippi som ble BIR på lørdag! Gratulerer med oppdrettet, Ida!

Neste utstilling blir Biri, for vår del! På gjensyn!

En deilig 2. pinsedag med tur og trening

2010-05-24T23:01:00.001+02:00

I kveld har vi trent for å kunne vise oss fram i Drammen! Tuuli, Goya og Emma har øvd seg på å gå pent i ringen og stå vakkert! Litt fellesdekk og andre øvelser var også nyttige. Det er hyggelig å kunne trene sammen!

Livet med valp er sjarmerende og – litt krevende;o) Det blir lite blogging,- det er jo ei lita frøken her som gjerne vil ha litt oppmerksomhet! Og det må hun jo få! Om kvelden er hun full av påhitt, og da bør det helst skje noe! Emma liker best en rolig kveld, så det er ikke noe avlastning å få der.

Med Warja trener jeg lineføring og stå, foruten innkalling, som hun foreløpig er rågod på (det vil nok bli dårligere når hun kommer i slyngelalderen…). Preging og sosialisering er hovedsaken, og i dag er hun 4 måneder!

Kan du ikke få opp den vesle halen din, da?

4 måneder i dag!

Hvem elsker snøen fortsatt?

2010-05-14T23:01:00.001+02:00

Jo, det gjør Emma og Warja! I Hedalsfjella kan den som er ihuga nok, fortsatt få seg en fin skitur. Så ihuga er ikke vi, og vi rusla heller til fots i løypetraseen, og der var det fast og fint å gå. Emma og Warja dansa lykkelige omkring, og syntes snøen var helt topp. Men det var interessante lukter og etterlatenskaper under ei stor gran, og rypa knegga i lia, så alt tyder på at våren er i anmarsj også der! Perleugla fløyta i vårnatta, og da vi kjørte ned bakken i formiddag, var det en halstarrig rypestegg som helst ikke ville flytte seg ut av veien! Det kunne ellers ha vært moro å ha fått et glimt av bjørnen som etter sigende har sin vandring mellom Søbekksetra og Petatkollen!

På vei hjem hilste vi på en staselig kar, Øyerfjellets Kero! Emma var litt blyg først, men hun kom seg litt etterhvert. Et møte som ga mersmak;o) Det blir moro å treffes igjen!

Ulv i Østmarka?

2010-05-04T20:47:00.001+02:00

Det går fra tid til annen rykter om at ulv er observert i Østmarka, og vi lurer på om vi ikke så en nå i helga:

For øvrig er vår lille vargfrøken Warja 3 måneder nå, og vaksine og ormekur er unnagjort for denne gangen. Litt kvalm og løs i magen ble man visst, men det er da forbigående!

Fine jenter!

Endelig trening igjen!

2010-04-27T23:16:00.001+02:00

I kveld har vi vært på trening, Emma og mutter’n. Vi har vært litt på leiting etter nye utfordringer, og i kveld fikk vi være med på medlemstreninga i Lørenskog hundeklubb:

Klubben ligger snaue 20 minutters kjøring hjemmefra, like ved Losby gods, omgitt av åkrer og skog, på gamle, idylliske Fredheim skole:

Vi hadde en god treningsøkt, og Emma var både dyktig og ivrig. Fellesdekk der jeg løp både fra og forbi, gikk som en lek, og lineføringen var strålende! Dette ga mersmak, – godt å være i gang igjen!

Kongsbergutstillinga!

2010-04-24T22:56:00.001+02:00

Ikledd stillongs, ullgenser og boblejakke stilte vi på Kongsberg i dag, lørdag 24.4. kl 10.00 om morgenen. Emma fikk rød søyfe, og det er vi fornøyd med, men vi må jobbe mer med visningen, vi to! Jeg klarte ikke å få full oppmerksomhet og konsentrasjon i andre runde, da vi skulle kvalifisere oss for videre bedømming. Men det er jo ikke sikkert det ville gjort noen forskjell. Mange flotte damer var det i klassen, og gratulerer til dere som det gikk veldig bra for, og frisk mot og nye muligheter for resten av oss! Og sola varma utover dagen, og hyggelig lag var det! Og som alltid i de kretser: Mye å lære!

Emma viser seg ellers som en stadig mer sindig og voksen dame som er i stand til å slappe av til tross for uro og ulåt omkring. Og Warja, som var med på sirkuset for første gang, riktig nok bare som tilskuer, viste meget gode takter med tanke på å kunne koble av i hurlumheien. Litt usikker på de andre valpene var hun, men større hunder var det greiere med. Vi må bare jobbe videre med sosialisering, - i forhold til barn og gamle, store og små, ulike situasjoner… det er mye ute i den store verden som må beherskes! Og her, på hjemmebane, ferdes hun glad og fornøyd ute blant nabolagets barn, hunder og katter. Hun er en morsom og søt liten tuppehøne, den vesle Warja!

Og her er vi: Gry og Milli, dommer Mona Selbach, Emma og meg. Trygt og godt å gå etter deg, Gry! Men vi må slanke hundene, begge to! Fotograf: Nøve:o)

Livet er spennende for en liten tass!

2010-04-06T22:13:00.001+02:00

Livet med Warja har funnet sin form, og hun har tatt sin selvfølgelige plass i familien. Etter 14 dager har hun opplevd mye, og bergtatt sin nye flokk med sjarm og humør! Emma opptrer som en voksen, sindig dame. Hun finner seg i å bli halt og dratt i, både i kjakene og i halen, men hun gir også klar og tydelig beskjed når grensen er nådd! Warja ter seg som hun skal: Verden er hennes, og det er bare å ta den i besittelse!

Bedårende, eller? Og sjekk den klassiske dominosnuten!

Snø er gøy, og det går fint an å tisse og bæsje i den! Man kan også spise snøen, grave i den, og rulle seg i den!

Skitur blei det ikke på småfrøkna, men …

Sliten påsketurist er kanskje glad for at reisa er slutt?

Preging og sosialisering er krevende greier, og søvn og hvile må til! Tuppa sover godt på kontoret om dagen, og har hilst på både veldig små mennesker og veldig store mennesker, og forundra seg over mennesker på ski og på sykkel, og gjort store øyne til busser og biler som buldrer forbi. Men halen står fint i krull over ryggen, og med en frimodig og nysgjerrig holdning går Warja verden friskt i møte!

God påske!

2010-03-28T12:18:00.001+02:00

Nå pakker vi sekken og drar til fjells! Selv om værmeldingene tyder på en middelmådig påske, vil vi være fullt ut i stand til å nyte ferien! Vi drar av gårde, store og små, og fyller opp med mye godt: Mat, bøker, filmer, vin, godteri og brus… Så får vi det bra, det er helt sikkert. Vi får smøre med klister og ta det som det kommer. Vi har i alle fall en plan for påsken i år: Nyte Warja og så smått trene på de små tingene i hverdagen. Og Emma skal få noen skikkelige skiturer, for det elsker hun!

Takk til alle dere bloggvenner som titter innom og legger igjen hyggelige kommentarer!

Ha en riktig god påske!

Vis fullstendig album

Warja er her!

2010-03-23T20:27:00.001+01:00

Mandag 22.3. var en stor dag! Vi møttes på Gardermoen, Fjällfarmens gode oppdrettere Winnie og Ola, ArticPros Signe og jeg, for at Winter og Warja skulle starte på ny epoke i sine nye hjem. Winter skulle reise til Troms med fly, mens Warja bare hadde en kort biltur hjem. Der ventet menneskefamilien spent, mens husets to firbeinte ble nokså overraska over den lille frøkna. Hun fant seg imidlertid fort til rette, og viste at hun var en stødig og trygg lita tøtte. Med halen friskt til værs, logrende og munter, dansa og trippa hun omkring på litt ustøe valpebein og tok sitt nye hjem i besiktigelse. Den store Emma ble litt usikker, og søkte spørrende råd hos matmor om hvordan dette lille nurket skulle behandles, og Nillepus fant det tryggest å oppholde seg på høyere nivåer. Hun fulgte nøye med på ulldottens bevegelser, og så ut til å trekke den slutningen at det var best å se det hele an.

Storfangst!

Kjøkkenet inneholder mye interessant!

Men er dette lov, da?

Sliten, liten kropp!

Natta gikk fint, avisdoen blir jevnlig oppsøkt på eget initiativ og appetitten er stor! Emma er stor og fornuftig og tar den lilles ulike krumspring slik en voksen helst skal: Tålmodig og rolig. I dag har vi vært på jobben, sovet aleine på kontoret mens mutter’n var andre steder, og møtt mange nye mennesker! Warja viser et tillitsfullt og sindig vesen med pågangsmot og evne til å slappe av. Dette lover godt! Takk, Winnie og Ola!

Adina på besøk!

2010-03-21T14:38:00.001+01:00

Fredag kveld kom det besøk fra Notodden, og Emma ble nokså overraska! Adina kom, med alle sine mennesker! Hva i all verden? Hvordan skal dette håndteres? Litt bisk og skeptisk Emma – men en tur bak huset og bort på banen sammen gjorde susen! Da fant de tilbake til den gamle tonen. De har ikke sett hverandre siden i sommer, og det var jo på Vestlandet og ikke her, så brikkene måtte på plass i Emmas hode. Etter de innledende øvelsene var det bare kos og lek til telemarkingene reiste hjem igjen lørdag formiddag.

Du er jo min aller beste Adina!

Våren har bare såvidt antydet at den er i nærheten med noen små pust av milde vinder, men lyset er her, og kjøttmeiskvitringen, så vi holder det for sannsynlig at det blir bart en gang før sankthans her også. Men jammen er det mye snø, og mer kom det i formiddag.

Nå gleder vi oss veldig her i huset til Warja kommer i morgen! Det er litt vanskelig å fortelle Emma om dette riktignok, så hun må faktisk ta det på sparket. Og det tror vi går veldig bra!

Fjällfarmens Warjas foreldre

2010-03-10T20:15:00.001+01:00

Warja har så flotte foreldre:

Mor: Fjällfarmens Kahlua, vakker dominotispe i kaffe/gull

Far: Fidelis Homohominilupus, finsk import med friske blodslinjer, kort og velbygd.

Sunne, friske og fine hunder!

Søtnos!

2010-03-08T23:31:00.002+01:00

Vi har vært i Sverige for å handle! Og se hva vi fant:

Vi har vært i Malung på Fjällfarmen! Vesle Warja, sølvdomino, knabben og god, kommer til oss om et par uker! Vi gleder oss!

Fjällfarmens dyktige og hyggelige vertskap delte masse erfaring og kunnskap med oss, og vi nøt av å være i midt i smørøyet i vakre Dalarne med folk som har vært i faget i så mange år og som har så mye å by på. Vi gleder oss til fortsatt samarbeid!

Vinterhund

2010-02-28T20:22:00.001+01:00

Ei deilig uke på fjellet med lange skiturer ligger allerede bak oss, og Emma har fått bruke seg på noe av det hun liker best! Hun ligger helst foran i løypa, med fullt fokus og godt tempo, og lar seg ikke distrahere av andre hunder eller skiløpere. Og hvilken fart hun holder i utforbakkene!

Motivasjonen er det ikke noe å si på! Tre ungjenter i farta; to på to og en på fire!

Så innbydende landskap, med flotte løyper og silkeføre! 6 –7 kuldegrader, vindstille og solskinn, – sånn vil vi ha det!

Vel hjemme igjen kan man undre seg på om det noen gang blir vår igjen! Enda mer snø har det kommet! Når alt dette skal tine, hva skjer da?

Pus og hund har fått en “luftekorridor” bak huset :

Har sett av Tessungdalsbloggen at snøklumper i potene har vært et tema, og da tenker jeg på at det skulle vært interessant å få litt oversikt over pelskvaliteten på de forskjellige lappisene og dannet seg et inntrykk av hva slags pelstype som er mest "bruksvennlig". Vi ser jo fl’er med både kortere og lengre pels, tjukkere og tynnere, striere og mjukere. Det må absolutt være en fordel for hunden (og eieren) at pelsen er mest mulig selvrensende, at snøen ikke fester seg, og at hunden holder seg varm og tørr! Gamle kvaliteter som dette må ikke bli borte i "skjønnhetens" tjeneste. Emmas pels er verken av de lengste, strieste eller fyldigste, men hun får sjelden snøklumper i pelsen eller potene, rusk og rask drysser av, og hun ser ut til alltid å være varm og god. Floker har hun aldri, og det skal fl-er heller ikke ha. Hun har stort sett gjort det riktig bra i ringen. Men hva slags pels honoreres på utstillinger? Hvor mye teller utseendet? Noen som har erfaringer og synspunkter?

Forresten så har Emma fått diagnosen C på hd nå, og det er et framskritt! Ingen bekymringer om hofteplager! Prinsipielt kan hun brukes i avl om hun ellers besitter særdeles gode kvaliteter,- og det ser bra ut!

I det poetiske hjørnet…

2010-02-20T13:30:00.001+01:00

Fonner

fokk og føyk

dyner, dryss og driv

skavler

sno og snø…

Vi vader med doble lag av det meste fra topp til tå på vår morgentur i skogen mens byen der nede sover under dyna si, og bare avisbud og folk som skal på jobb våger seg ut…

og noen hundeeiere, da…

Etter en god runde med nytråkking av stiene tilbragte Emma lange tider på sin faste plass bak huset:

Her sitter hun og skuer utover – det er ikke mye som skjer en tidlig lørdag morgen – men her sitter hun i samme positur lenge, lenge, og lar seg snø ned.

Et lite dikt av Kolbein Falkeid før vi reiser til fjells:

LENGTER DU ETTER NOE

måtte det være ei snøvidde

som gnir hele fjeset sitt

inn med soloppgang og dagslys.

Et sted

Hvor tankene fortaper seg som trær

mot tregrensen.

Her får jeg problemer med linjeavstanden! Jeg finner ikke noe sted på WLW der jeg sjøl kan bestemme linjeavstand! Noen som vet? Diktet skal ha enkel linjeavstand hele veien bortsett fra mellom “dagslys.” og “Et sted”. Der skal det være dobbel.

Litt mer om fór:

Hundesport 01/10 skriver at løk, også hvitløk, og ellers alt av løkfamilien (Allium) er giftig for hunden dersom det inntas i tilstrekkelige mengder, fordi det fører til blodmangel. Les mer i Hundesport. Mye menneskemat inneholder løk, og likeså salt, som heller ikke er bra for hunder. Nyrene deres er ikke lagd for å håndtere så mye salt som vi tobeinte bruker, – helst bør maten deres være helt saltfri. Jeg får derfor alltid litt blanda følelser de gangene jeg bruker pølse som godbit,- og pølse som er så populært! Grillpølser inneholder for eksempel både salt og løk. Jeg har også lest, sannsynligvis i Hundesport det også, at hunder ikke skal ha tran, det kan rett og slett bli for mye D-vitamin og dermed giftig. Får hunden tørrfór, er D-vitamin allerede tilsatt.

Et riktig godt hundeliv til alle i helga og i uka som kommer! Vi skal nyte hyttelivet til fjells ei hel uke!

Spor og fór og bortgjemt mor!

2010-02-16T22:39:00.001+01:00

Helga ble tilbragt til fjells med skiturer i det best tenkelige været! Når sekken blir pakka, er Emma klar!

Det er mystiske lukter å undersøke – her ferdes det noen en ikke treffer hver dag! Hvem har traska her en tidlig morgen før oss? Hund er det ikke…

Og hvem er så lett at hun ikke synker dypere i løssnøen?

Det er umulig å følge etter uten å vasse til knærne…

Nå blir det snart vinterferie, og da får vi ei hel uke til fjells. Kanskje vi kan få undersøkt alle disse spora og luktene litt nærmere? De er uhyre tiltrekkende!

Fór er et interessant tema. Som de altetende åtseldyra hunder er/kan være, vil en lett tro at de kan leve av hva som helst. Og det tror de nok sjøl, og. Men vi, som er opptatt av deres velbefinnende, passer på at de skal få næringsrik mat med riktig kalori-, protein-, vitamin- og mineralinnhold, alt etter rase, alder, vekt og aktivitet… En stor industri er det blitt, og mye er nok bra, men det spørs om det ikke er litt humbug også, lettlurte som vi nok er når det gjelder å gi dyra våre det vi har blitt overbevist om er best for dem. Jeg bruker sjøl tørrfor tilpassa alder og vekt, RC, med litt brødskive med leverpostei attåt til frokost, og litt hermetikkfór attåt til middag, – og dann og vann lander det en ekstra godbit fra menneskemiddagen i hundeskåla. Emma er glad og fornøyd, med passe vekt og blank pels, men neimen om jeg kan si at fóret har skylda. Nå er jeg nysgjerrig på andres fórerfaring og fórkunnskap, – er det noe som gir ekstra god pels, for eksempel? Og hva med annet tørrfor enn de kjente, store merkene fra dyrebutikken? Har noen erfaring med Labb, som kommer ut som “best i test” i VG, men som i følge nettdiskusjoner i samme avis gir kløe og allergiske reaksjoner på mange hunder på grunn av fiskeolje? Og har noen prøvd den samme produsentens Appetitt? Noen skaffer slakteavfall og koker og steller sjøl. Det kommer jeg neppe til å gjøre med det første, men sunn og rimelig kost er ikke å forakte,- og jeg er mottakelig for tips. Og er lapphunden med sin lange nordkalotthistorie best tilpassa en spesiell type fór – i forhold til australsk dingo og lhasa apso, for eksempel, som har utvikla seg under helt andre himmelstrøk?

I kveld har vi hatt en liten treningsøkt i skogen med gjemsel og en mor som stadig stakk av og plutselig gikk en annen vei. Det gjorde Emma ekstra oppmerksom, og det er nyttig. Hun må ikke tro at jeg dilter etter henne,- det er hun som skal følge med meg! Hun skal ikke ta meg som en selvfølge når vi er ute, – hun skal følge med og være oppmerksom. Vi avslutta med sitt og bli, ligg, kryp og fri ved fot på banen mens snøen dalte lett, – en hyggelig stund! Flink jente!

Lek og selvtillit!

2010-02-09T21:09:00.002+01:00

Hyppig lek med andre hunder bygger opp hundens selvsikkerhet, forbedrer hundens repertoar av signaler og opprettholder bitehemming. Jo flere den får leke med, jo bedre sosiale ferdigheter utvikler den, i følge Jean Donaldson (som jeg har sitert tidligere). Og dette kan vi vel bare nikke gjenkjennende til!
Her er bestevennene Bajas (samojed), Kaisa (cocker spaniel) og Emma i fri utfoldelse på banen søndag morgen. Bajas er Emmas hvite prins, og nåde den tispa som prøver å utmanøvrere Emma! Hun får klar beskjed. Kaisa har funnet seg i sin plassering, og Emma elsker å være midtpunkt. Vi tre hundeeiere var vitne til et ganske underholdene lite skuespill denne morgenen med litt skiftende roller med dertil hørende meldinger.

Når det gjelder innkalling, er Emma trygg og pålitelig blitt nå, og jeg stoler helt på henne, bortsett fra i en helt spesiell situasjon, men den kjenner jeg også utgangen på, så den fører ikke til noe problem. Når vi går vår lille runde inn i skogen bak banen, kan jeg være helt sikker på at dersom hun forsvinner og ikke er tilbake etter et par plystretoner, har hun fått ferten av en av fem bestevenner og har oppsøkt dem. Da er det bare å traske etter… Når de bare har fått lov å leke litt, tar vi noen innkallinger og noen sitt med godbiter og fri igjen før vi avslutter. Da er hun lett å hanke inn og vi kan gå inn til fokosten;o). Jeg har tro på at tillit til hunden kombinert med tålmod vil gi resultater. Og ungdom er ungdom, enten de er mennesker eller dyr. Å lyde mora si når det er noe morsommere på gang…? Jeg skal bare…. det er velkjente toner!
Nå skal vi straks ut og leke med Bajas igjen!

Innkalling – noe å jobbe med!

2010-02-06T00:45:00.003+01:00

Jean Donaldson skriver om innkalling blant annet dette i boka si Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007):
“Om hunden ikke kommer på innkalling eller lar være å gjøre andre ting du ber den om når det er andre hunder i nærheten, er det fordi:

Å komme på innkalling har aldri vært nødvendig for å få komme bort til andre hunder
Å komme på innkalling har vist seg å være gjensidig utelukkende med å få være sammen med andre hunder (det avslutter faktisk all moro, som vil si at atferden har blitt straffet mens andre strategier har blitt forsterket i varierende grad).
Andre forsterkere som eieren kan gi, er mindre attraktive enn det å treffe andre hunder.
Eieren har nok innflytelse, men atferden er ikke godt nok generalisert (hunden tolker ikke “kom” som det å komme på innkalling i denne sammenhengen; merkelig, men slik er hunder).”

Litt å tenke over, når bikkja heller vil leke med andre enn å komme til deg! Og uansett – det handler ikke om en hund som er frekk eller har dårlig moral! Det viktigste er at “kom” ikke skal bety slutten på alt som er gøy eller godt! Tvert om – å komme skal være toppers! Hos deg vanker det noe godt eller noe gøy, – og det kan være mulig å få leke videre med kameraten attpåtil!
Ja, vi jobber med saken ;o) Og det fins vel ingen ting som er så gøy som å få leke med vennene sine!

Og vi som har samehund: Vi gratulerer med samefolkets dag i dag 6. februar!
Vi kan takke for en hund som gjennom århundrer har utviklet seg til den flotte rasen vi i dag kjenner som finsk lapphund!

Pasientpus og rød sløyfe!

2010-01-30T19:35:00.002+01:00

Lille pus går rundt i body om dagen og har det litt dårlig. Nille skal forbli jomfruelig hele sitt liv, og slippe bekymringer med hannkatter og barnestell. Det har hun nok ikke tenkt så mye over, men det har vi! Ja, vi elsker kattunger og moderskap, men likevel… Det er så fortvilet vanskelig å finne gode hjem til kattunger, og vi grøsser når vi hører om slangefór og den slags… I oppveksten har jeg måttet følge for mange nydelig kattunger til en tidlig avslutning hos veterinæren. Jeg vil ikke mer!!! Så Nille må bare finne seg i mitt valg. Onsdag var vi på veterinærhøgskolen og fikk utført inngrepet, og Emma er rørende forsiktig og oppmerksom. Hun skjønner at Nille ikke er helt i farta.

Vinterskogen er et eventyr! Forrige helg fikk vi to gode skiturer i Hedalsfjella, og det gjør bedre enn det meste. Det er mentalhygiene, massasje, meditasjon, salve på sliten sjel, oppkvikkende og nedstressende.

Å få bykse og boltre seg i snøen, – fins det noe bedre?

Emma liker nok skiturer og snø bedre enn utstillingshaller, men vi tok likevel turen til Exporama på Hellerudsletta i dag, og der traff vi frender! Fem fl’er var påmeldt, og det var ikke mer enn en i hver klasse, det! Lappizaros Fasoo og Askepott (etter Fjelldronningens Arwen, så Emma er tanta hennes) var juniorer hann og tispe, Vallarjäntans Sotis var tispe unghund, og Emma var Åpen kl tispe. Men Marco! Vi savna deg og Hanne!
Det ble røde sløyfer på Fasoo, Askepott og Emma, mens Sotis måtte nøye seg med blå i dag. Fasoo fikk HP, men ingen Certer eller CKer i dag, derfor heller ingen BIR og BIM. Greit nok for oss, vi er fornøyde, vi tar det som trening, og pelsen er ikke imponerende, akkurat.

Bildet ble dessverre ikke helt skarpt, men det er likevel lett å se at dette er fine hunder, vel! Og et godt fargespekter!
Emmas kritikk:
Meget god type, bra proposjon, utmerket kjønnspreg, våkent uttrykk. Velbårne ører, korrekt bitt, normal benstamme, bra hals, normale vinkler, front ennå ikke ferdig utviklet – ikke i full pels – velstelt + velvist. Noe bundne bevegelser for dagen, noe trang bak + noe løs framme. Kval 1, konk 1. (Men nå var det ingen å konkurrere med, da;0)
Legg merke til den, da: “Velstelt (selvsagt) + VELVIST”!!! Hun var flink i dag, frøkna, og jeg konsa veldig på forhånd på ikke å bli stressa av hopping, båndbiting og tull. Emma både gikk og stod fint, men gulvet var glatt, og dommer Arne Foss sa underveis at han gjerne skulle sett henne utendørs på et annet underlag. Han kommenterte også etterpå at hun ikke var helt komfortabel på det glatte gulvet. Hyggelig kar, med flere hyggelige ord om frøkna. Min bedre halvdel var nærværende nok til å tenke på glatt gulv etter det samme problemet for to uker siden i Letohallen, så han var borte i en av bodene og kjøpte noe potevoks som skulle gi bedre feste. Det hjalp kanskje litt, men glatt var det likevel.

Vi prøver så godt vi kan!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/5af5e18e17f772755cff94eb85b3553a5622db7c

Gratulerer med dagen, vår flotte oppdretter!

2010-01-19T22:26:00.001+01:00

Gratulerer med dagen, Sissel, som har ansvar for så mange flotte Fjelldronninger! Vår lille Emma gjorde det helt utmerket i Letohallen på søndag med 1 kval og 2 konk. Tynn i pelsen er hun etter røyting, så vi hadde ikke de største forventningene. Selv om vi trener og hun går vakkert hjemme og på fotballbanen, har vi litt å gå på når det gjelder å skride elegant og vakkert over gølvet. Men det får nå ikke være så farlig, da.

Kritikken: ”Middels stor feminin. Bra hode og uttrykk. Velstilte ører. Bra hals. Kunne ha litt mer volum i kroppen. Lange bendeler. For dagen tynn i pelsen. Bevegelser bra foran, trange bak.”

Hyggelig dommer, som etterpå sa at det var en “mycket fin tik”, men det var det med volymet i pelsen som trakk ned. Og det sier vi ingen ting på! Nå ser vi fram til Exporama 30.1., og vtreffer kanskje noen av dere der?

Et nytt år har begynt

2010-01-03T22:05:00.000+01:00

GODT 2010 TIL ALLE!

Nyttårsaften er historie, og selv om ikke alle her omkring har fått brukt opp alt kruttet sitt ennå (!), er det stort sett stille. Det smeller så det holder omkring oss mens det står på fra ca 23.30 til 01.00, og Emma er ikke særlig fornøyd. Hun var ikke så redd som i fjor, kanskje CD-treningen har virket, men hun likte IKKE fyrverkeri i år heller. Hun valgte badet som oppholdsrom da det smalt som verst, det var husets stilleste rom. Katta? Hun brød seg katten, og sov rolig gjennom alt spetakkelet i stuas godstol.

2010 er allerede tre dager gammelt, og hittil har det jammen vært et godt år! Vakre vinterdager med gode turer, litt latskap og litt pusling. Juleferien ble riktig god og lang i år, men i morgen er det striskjorta og havrelefsa igjen! Da forlater vi huset i mørke og kommer hjem i mørke, og får knapt nyte dagslyset igjen før neste helg! Men januar er en vakker måned, og fine opplevelser og mye moro ligger foran oss. Vi har planer for 2010 når det gjelder dyrelivet vårt, – familien vil nok forøkes, enten ved “egenprodusert” valp fra Emma eller fra annetsteds. Vi får se hva det blir til! Som egen ambisjon i 2010 vil jeg sette meg ytterligere inn i hvordan hunder lærer, – og læring er jo mitt fagfelt i arbeidslivet også! Jeg vil repetere Jean Donaldson: Kulturkollisjonen mellom hund og menneske (Canis forlag 2007), og jeg vil lese Ikke skyt hunden av Karen Pryor. Anders Hallgren har nyutgitt Forstå din hund, og den vil jeg også lese! Ellers vil jeg anbefale Min bästa vän, aktivering & hundpsykologi av Marie Hansson. Det er så altfor lett å tillegge hunder egenskaper som de faktisk ikke har, og slik kommer vi til å behandle dem urimelig og urettferdig. De er hunder, og de er fantastiske fordi de er hunder! Jeg har en drøm om å få tatt et studium i etologi, men det blir vel ikke før jeg blir pensjonist! I mellomtiden får jeg lese og erfare!

Emma elsker skiturer, og løper gjerne foran i løypa!

Julegaven er populær, og det tok ikke lang tid før Emma skjønte hvordan det skulle gjøres!

Vi får vel si vi er klare for å ta fatt på hverdagens allehånde oppgaver nå etter så mange dager med fri og fred, nytelse og glede! Godt år!

Romjulsfred

2009-12-29T00:22:00.001+01:00

Romjulsfreden har senka seg i heimen, og vi pusler rolig med vårt etter de store festlighetene. Emma har tatt juleselskaper og juletre med fatning, men Nillepusen syns særlig treet med alt sitt dingeldangel er svært interessant. Emma er mest fascinert av de gode duftene som strømmer fra kjøkkenbenken… Snøen og kulda er forfriskende, og morgenturene i skogen er en sann fryd – vi vasser til over knærne og tråkker opp stier mens de første solstrålene forgyller Oslogryta under oss. Av og til møter vi noen lekekamerater, som alaskahuskytvillingene Pippi og Nemi på et halvt år. Mallalasses B-Nico er trivelig å treffe, –han bor like nedi her, og i ettermiddag fikk vi en ny lekekamerat som bor rett nedi bakken, og som vi ikke har truffet før: Fjelldronningens Giza! Ikke visste vi at vi hadde en fra samme valpekassa like ved oss! Det var stor stas å tumle i snøen med Giza, – ei skikkelig herlig og nydelig lappefrøken! Vi kommer nok til å se mer til henne!

Nille trives godt i vinduskarmen

Emma i eventyrskogen.

Vi har trent oss litt på å høre på raketter på cd, for Emma syns ikke det vær særlig stas i fjor. Nå må vi nok intensivere treninga de siste par dagene slik at det kan bli litt mer av “en hverdagslig sak”.

Vi har for øvrig meldt oss på to utstillinger, Letohallen 17.1. og Hellerudsletta 30.1. Ser vi noen kjente der, tro?

Ellers kunne det være moro å treffe flere fl’er i området. Noen som bor i nærheten av Østmarka, f eks? Kjenner dere noen, tar jeg gjerne i mot tips!

Vennskap

2009-12-20T12:21:00.001+01:00

Uttrykket “som katt og hund” har et annet innhold for oss som lever i fredelig og underholdende samkvem med begge to! Videosnutten av Emma og Nille viser en situasjon som finner sted hver eneste morgen mens frokosten tilberedes og natteroen fortsatt preger huset.

Nå fylles dagene med juleforberedelser, og vi gleder oss til dager med et annet tempo og tid til godt samvær, god mat, turer og kos. Vi nyter det kalde vinterværet og setter pris å bo i et land med så ulike årstider. Syden i jula? Aldri!

På denne 4. søndag i advent ønsker vi alle våre bloggvenner en riktig god jul!

På stand på Dogs 4 all lørdag 28.11.09

2009-11-29T15:00:00.001+01:00

Takk for alle fine bilder! Her ser dere bildeserien jeg brukte på standen. Den skulle virkelig gi et godt inntrykk av den flotte rasen med alle sine vakre fargevarianter! Flere mennesker stansa opp og stilte spørsmål, og vi som sto der, kunne bidra med nyttige svar. Noen forestillinger om at denne “urhunden” kunne være temmelig barsk og sinna ble avlivet, likeså at pelsstellet skulle være så krevende. Ellers kunne vi fortelle om en kjærlig familiehund og god turkamerat, som gjerne ville bruke hue og lære nye ting, men som også hadde evene til å koble helt av.

Standen var fin, og mens Emma og jeg var der, var lappsk og finsk representert i levende live med snille, vennlige og rolige representanter for hundene. Spinning av lapphundull og strikkeprodukter fra Anne-Marit var det også. Håper hun fikk solgt noe!

Vi gledet oss til å stille ut på søndagen, og tenkte at denne stunden på stand og med rusling rundt i den tettpakka, kjempedigre hallen kunne være en god tilvenning før vi skulle i ilden, men natt til i dag ble vi vekket av mange og lange hosterier fra Emma. Hun har antakelig blitt smitta av kennelhosten som går i nabolaget, og vi fant det klokest å holde oss hjemme. Nå er det bare å håpe at vi ikke smitta noen i går! Formen var da helt fin, og ingenting tyda på sykdom. Nå får vi vel bare ta tida til hjelp, og satse på nye muligheter på nyåret!

Vi venter spent på resultater fra dere som stilte, og håper at det gikk riktig godt!

Vi forbereder oss til helga!

2009-11-25T23:01:00.001+01:00

Takk for alle gode innspill som jeg kan ta med meg på standen! Samlet har vi mye erfaring og kunnskap om FL nå, gitt! Og noen av dere har jo mange års erfaring! Nå skal jeg nok kunne svare for meg og vite at det ikke bare er min egen personlige oppfatning om den flotte rasen. Jeg skal sitte på lørdag fra 12 til 14, og Emma skal være med! Jeg tenkte jeg skulle lage en bildeserie med alle de fine lapphundvariantene som kunne rulle og gå på laptopen, men da ville jeg fryktelig gjerne få tilsendt bilder fra dere bloggere! Jeg prøvde å laste ned fra bloggene deres, men da ble bildene så små.

Send meg portretter med de vakre uttrykkene, hunder i arbeid, i lek, i naturen… Dere har så mange fine bilder! Jeg trenger dem seinest fredag, ikke altfor seint, sånn at jeg kan få gjort den lille jobben som skal gjøres.

Send til ragnhild.birkeland@gmail.com. Da blir jeg så glad!

Dogs 4 All!

2009-11-18T00:07:00.001+01:00

Nå har jeg sagt ja til å sitte på Lapphundklubbens stand på Lillestrøm på lørdagen under Dogs 4 All, og det blir morsomt! Men da håper jeg at jeg har ekspertise nok til å svare folk på spørsmål! Og takket være alle dere bloggere får jeg del i våre felles erfaringer og kunnskaper om denne herlige rasens fortrinn og muligheter! Så nå går oppfordringen til dere: Hva vil dere framheve ved det å være eier av finsk lapphund? Hva skal man være oppmerksom på som “vanskelige”, f eks bjeffing, for lat, for selvstendig – ettersom hvordan man forestiller seg den perfekte hund skal være? Jeg tenker at det er viktig at vordende valpekjøpere skal ha realistiske forventninger til hunden de har valgt seg, – og det er veldig lett å framheve alt det fine som vi jo elsker, vi som veit at vi har verdens beste hund. Når vi ser bort fra individuelle særtrekk – fortell meg hva dere syns det er viktig å fortelle folk! Hva gjør dere med hunden deres, hvordan møter den fremmede, barn, andre hunder, hvilke aktiviteter er morsomme å holde på med osv. Er det noen av dere som kjenner noen som har brukt FL på jakt? Annet? Jeg venter spent!

Fra Kongsbergutstillinga!

2009-11-16T22:26:00.002+01:00

Gratulerer med gode resultater på Kongsbergutstillinga! Så mange vakre og velskapte hunder! Det gikk riktig godt for Emma også! Emma, som nå definitivt stiller i åpen tispeklasse, mottok en vakker rosa sløyfe! To vakre Emmaer i åpen tispeklasse, og nydelige Mallalasses Happy-Emma fikk Cert. Gratulerer!

Emmas kritikkskjema: Utmerket type med fin størrelse, fine proposjoner som har det moro på utstilling. Fint hode, noe lettbygd, men med fine vinkler. Beveger seg lett og effektivt. God pels. 1 kval, CK, 2BTK.

"... som har det moro på utstilling", ja! Det skal være sikkert! Den tuppa gikk ikke som en mannekeng på catwalken, akkurat! Hoppa og spratt, beit og dro i båndet! Etter tålmodig venting på sin tur i ringen var Emma klar for litt action, og denne handleren blei lettere stressa. Hun går som en dronning hjemme når vi trener, men i ringen har det vært mer spillopper enn jeg setter pris på. Hun må da skjønne at hun må te seg ordentlig i en sånn situasjon, og skride vakkert over gulvet og vise seg fra sin beste side!

Nå blir det spennende på Lillestrøm!

Jeg benytta anledningen til å spørre Sissel om Ascas øyne, og Asca er gentesta fri! Varrifar er ikke testa, og da kan Emma i høyden være bærer. Altså kan en fritesta hanne med A-hofter (helst både på foreldre, søsken og avkom også) være et interessant parti, særlig hvis han har fyldig pels og noe kraftig bygning. Drømmeprinsen! Og farger? Tja… Tips til egnet herremann mottas med takk!

Det var trivelig å treffe flere bloggere, men dessverre ikke mye tid til å prate.

Takk, Nøve, for at du satte meg på tanken med gentest for øynene! Det er mye å lære!

Vakre øyne!

2009-11-07T00:23:00.001+01:00

Emma ble øyenlyst på Veterinærhøyskolen i går, og ikke bare var hun fri for alt, men hun hadde “stjerneøyne” attpåtil! Nå syns jo vi selvfølgelig at hun alltid har hatt strålende vakre øyne, men nå er det påvist! Veterinæren påpekte “PPM-iris-iris ou mest uttalt Od”. Han viste meg og assistenten det, og i skarpt lys så vi en klar stjerneformet omramming i iris rundt pupillen. Meget vakkert! Jeg ble selvsagt bekymra for om det skulle være noe galt, men det var det ikke. Tilstanden stammer fra fosterstadiet og forsvinner gjerne etterhvert, men siden Emma er godt og vel to år nå, beholder hun sannsynligvis tegningen. Veterinæren syntes den var så klar og tydelig at han fotograferte den! Morsomt!

Vi venter fortsatt på endelig resultat fra rerøntgingen, men når den kommer, kan vi for alvor begynne å tenke på framtida… Vi skal holde øynene åpne for staute karer! Kanskje vi ser noen på Kongsberg;o)

Samme sted, samme tid på døgnet, men en annen årstid… og hvorfor vi liker Østmarka

2009-11-03T22:57:00.001+01:00

Østmarka en tidlig søndag morgen i juni, og en søndagsmorgen i oktober ved Solberglivann

Spennende, variert, dypt mørke og lyse, åpne svaberg, trolske tjern, myrer og rotvelter – like utenfor oslogryta.

Teo, en trist historie

2009-10-24T22:13:00.001+02:00

Jeg tenker på Teo, vår forrige hund, rett som det er, og etter Nøves innlegg om alle hundene som er avertert på finn.no, Christians kommentarer om blandingshunder osv, fikk jeg lyst til å skrive noen ord om våre erfaringer.

Teo var en vakker hund med de snilleste øyne, og en vidunderlig søt, tillitsfull og morsom valp. Han var 3/4 border collie og 1/4 golden retriever, og jeg hadde store forventninger til all moroa vi skulle ha sammen. Han lærte fort, både vanlig lydighet og tricks, og elsket sin nye familie. Alt var idyll. Men så… etterhvert som han ble kjønnsmoden, kom noen karaktertrekk som vi nok hadde sett før, men som var beskjedne, tydeligere og tydeligere fram. Han ble så “høy” og intens, så pågående og barsk, og vanskeligere og vanskeligere å håndtere. Vi gikk på kurs og trente, og Teo var så overtent at vi måtte ha “time-out” stort sett hele tida. Vi hadde enetime og veiledning, og vi prøvde å holde ut og ikke miste hodet. Etterhvert var det ikke bare det at han var overtent, han tok igjen og barska seg også. Vanlige krav til oppførsel kunne føre til angrep fra hans side, han nekta å gi fra seg ting og glefsa og knurra, beit i stykker sko, glidelåser, “klippet” av jakkeknapper osv. Det var tydelig at han ikke hadde det bra, men vi fant ingen vei ut av det. Etterhvert beit han husets unger også. Han la hodet i fanget, og plutselig under klapping og kosing, glefsa han til. Han eide senga til husets yngstejente. Ungene ble redd han! Han tok etter oss voksne også, og til slutt måtte vi holde han i kort bånd tett inntil oss både ute og inne. Å møte andre hunder ute, som han tidligere hadde lekt med, var grusomt. Ingen konkrete hendelser som vi veit om kunne forklare denne personlighetsforandringen, som kom snikende gradvis. Selvsagt fikk han mer og mer negativ respons fra alle kanter, og det gjorde jo ikke saken bedre… Til slutt måtte vi ha “timeout” sjøl, og fikk han plassert på et velrennomert hundepensjonat og treningssenter der de skulle observere han. Deres konklusjon var at han var spesielt vanskelig og at det neppe var vår skyld… Vi håpet på omplassering til en entusiast som kunne bruke mye tid på han, en som bodde ensomt til og ikke hadde små barn, men dessverre fantes ingen sånn person. Etter grublerier og bekymringer, forsøk på å holde hodet kaldt og rasjonelt, og å følge hjertet, kom vi fram til at Teo måtte få vandre over til de evige jaktmarker. At jeg felte noen tårer over han, er ingen overdrivelse. Jeg gråter fortsatt litt inni meg over han…

Veterinæren sa at blandingen border collie og golden retriever er skummel. Siden borderen kan være så høy og energisk, og golden er den hunden med mest biteproblematikk, kan dette falle veldig uheldig ut, og det var ikke første gang han hadde fått en sånn hund som måtte ende livet. Siden har jeg tenkt mye på dette med blandingshunder. Jeg har kjent mange kloke, flotte blandinger, og har alltid hørt at blandingshunder var så sunne og friske, men i Teos tilfelle var det nok enda mer som ikke stemte: Han var 4 – 5 måneder da vi fikk han, han var født og oppvokst i et fjøs, hadde sett lite folk og aldri vært inne i et hus… Han var så tillitsfull og kjærlig da vi fikk han, så jeg var så sikker på at en en trygg og god oppvekst hos oss, en hundevant familie, skulle gå fint. Sånn gikk det ikke. Jeg har lært mye og tenkt mye. Den sørgelige historien endte likevel godt, - jeg tror Teo kan være glad for å slippe å leve et liv han ikke mestret, med alt som han oppfattet som truende farer som han måtte ta, til alle kanter. Og vi? Etter en stund var vi klare til å ta fatt på nytt, og satte oss inn i noen raser som vi mente passet for oss. Og det ble Emma! Og Emma er alt det vi har drømt om, og mer til!

For en fin og flink hund!

2009-10-20T21:03:00.001+02:00

Emma elsker å lære nye ting og utføre dem. Med godbiter (så enkelt som småbiter av Frolic!) ivrer hun etter å få gjøre kunster og løse oppgaver.

Og så vakker som hun er! Er vi myrsniper? Tjaaa, kanskje litt? Hun er ikke av de mest langhåra lappisene, men pelsen er god og bløt, og snøen fester seg lite. Hun hengte av seg vinterkåpa i våres, og er i ferd med å ta den på igjen nå. I likhet med kullsøster Benita er hun veldig fascinert av fugl, og jammen gikk Emma på en storfugl da vi var på tur i Østmarka på søndag! Nå er vi ikke jegere, så denne eventuelt gode egenskapen vil nok ikke bli fulgt opp…

Her er det fugl!

Nå er vi meldt på både i Kongsberg og i Lillestrøm. Kanskje vi treffes der, noen av oss?

Hu hei kor er det vel friskt og lett…

2009-10-10T00:14:00.001+02:00

Allerede en uke siden høstferien! Etter den vellykka turen til Bamble dyreklinikk og veterinær Morgan kunne vi virkelig nyte dagene i Hedalsfjella!

Rerøntging i dag!

2009-09-28T22:03:00.001+02:00

Tidlig i dag morges reiste vi av gårde til Stathelle, med frokosten i matpapir og kaffe og te i termokoppene og forventninger og spenning utapå og inni.

Emma er frisk! Det er ikke noe sykelig ved hennes hofter. Hofteskåler og hoftekuler er godt tilpasset. Det veterinær Morgan Johnsen imidlertid påpekte, er en linje i kulen på lårbeinet som heter Lundbergs linje, og som er noe svai. Denne linjen kunne vært rettere. Veterinærens slutning: I grenselandet mellom B og C. Nå blir det opp til NKK å komme med sin vurdering.

Viktigheten av riktig røntging er åpenbar. Veterinæren tok 9 – 10 bilder for å få sett godt nok, og jeg var med hele tiden. Morgan forklarte at først måtte han ha mange nok gode bilder, så kunne vi snakke om det han så. Etter at røntginga var avslutta, hadde vi en lang samtale der vi fikk forklart hva som var å se, vi fikk se bilder av A-hofter og D-hofter for å kunne se forskjellen. (Ved forrige røntging var vi ikke med, og veterinæren sa ikke et ord, bare at vi ville få beskjed fra NKK). Vi lærte mye av dette, og deler gjerne med dere med utgangspunkt i tanker som har vært opp i bloggen tidligere.

1. Hva har sovemiddel å si for røntgingen? – Viktigere enn hvor mye hunder er dopa, er veterinærens oppmerksomhet på hvor dopa hunden er. Det er lett å dra ledda for langt ut hvis hunden er dypt sedert, og motsatt hvis den er for våken.

2. Har løpetid noe å si for resultatet? – Nei, det spiller ingen rolle. Igjen er det veterinærens varsomhet i forhold til å dra ledda passe langt ut som er avgjørende.

3. Er en C-hofte en syk hofte? – Nei, den er frisk. Det er ingen grunn til å begrense utfoldelsen til hunden fordi den har fått C-diagnose, og det er ingen grunn til å vente noen plager hos hunden. Den har friske hofter med C-hofter. Vær trøstet, alle dere med C-diagnose. D-hofter er derimot en syk hofte og vil ofte føre til plager hos hunden.

4. Bør en rerøntge hvis hunden har fått C- eller D-diagnose? – Ikke med C med mindre det er god grunn til å tro at røntginga var feil. Med D bør man rerøntge.

5. Hva med å avle på en tispe med C-hofter? Morgan sier: Dersom hunden har spesielt gode egenskaper på andre områder som det er ønskelig å ta videre i avl, er det ingen grunn til å unngå C. En bør imidlertid være nøye på valg av hannhund, slik at en svakhet, selv om den ikke er sykelig, ikke blir videreført eller forsterket. Det vil for eksempel si at har hunden cert, ck og andre gode titler, har vist seg spesielt god som brukshund ol, kan valper fra hunden være bra. Vi må for eksempel i så tilfelle ha en hannhund med A-hofter.

6. Hvor viktig er foreldrenes hofter når en skal vurdere avl? – Like viktig som foreldrenes hofter er søsknenes hofter.

En konklusjon utover vår private glede over Emmas tilstand er at det kan være på sin plass med autorisasjon for å foreta HD-røntging. I alle fall kan det være bra med anbefalinger om dyktige veterinærer rundt om i landet, og dette burde kunne være en nyttig oppgave for NLK. Kanskje raseklubben som interesseorganisasjon kunne øve et visst press på NKK? Friske hunder med gode egenskaper kan havne utenfor som avlsdyr, hundeeiere opplever unødige bekymringer og engstelse, rerøntging kunne reduseres og ressurssløsing i denne sammenheng kuttes. All den tid hofteleddsdysplasi er en skremmende lidelse, og seriøse oppdrettere arbeider for friske, sunne hunder, bør en kunne stole på at røntgingen er riktig.

Slik vil vi ha det:

Emma og Adina i fri utfoldelse!

Høyt til fjells med utsikt over Hellsenningen.

I morra drar vi til fjells igjen, og leder oss til å ta beina fatt og hoppe og sprette!

Mer om løpetid, rallylydighet og hd-røntging!

2009-09-23T21:51:00.001+02:00

Emma er midt i løpetida, og konsentrasjonen og interesseområdene er deretter! Hun holder seg forholdsvis bra rein, men jeg kjøpte en liten “artighet” i en dyrebutikk her forleden – bind med “belte”/”truse”. Jeg tenkte jeg skulle spare meg for skrubbing av furugølv – robust bruksgølv, men sårbart for flekker… Emma fikk etter siste kveldstur sin svarte lille bleiebukse på og halen tredd ut av et dertil egnet hull og protesterte ikke på det. Et griseøre å gnage på tok oppmerksomheten vekk, og siden lot det til at hun glemte hele greia. Imidlertid var bleiebuksa like tilsølt som selve bindet neste morgen, så da måtte den vaskes og tørkes… Jeg har ikke giddi mer, og vasker heller vekk de små dråpene jeg ser. Nå har vi prøvd det, og det er noe i meg som stritter litt imot sånne “dill-dall-greier” for hunder. Så da blir det vel med det ene forsøket.

Rallylydighetskurset er fortsatt gøy, men i går var det vanskelig for Emma å konsentrere seg lenge nok. Mange kjekke hanner på kurset var mer spennende, og blikket tok stadig veien vekk fra mutter’n og ut på banen. Hvor er Keiser? Hvor er Kavring? Men litt fikk vi da utretta, og her er noen skrytebilder:

Utålmodig etter å komme i gang! Da er Emma alt annet enn lydløs!

Her er det ikke noe å si på oppmerksomheten !

Med god fart og god kontakt klarte vi løypa!

Neste gang må vi stå over – men det gjør ingen ting, for vi skal til fjells! Da blir det Hedals-fjella og Vassfaret nesten hele uka. Men aller først kommer noe vi har venta på lenge: Re-røntging av hoftene. Tidlig i våres fikk vi den nedslående beskjeden fra NKK at Emma hadde D-hofter, og dette syntes vi nesten ikke var til å tro. Diagnose “middels grad hofteleddsdysplasi” i begge hofteledd var rett og slett deprimerende – Emma hadde alt fått Cert på sin første utstilling og vi hadde sett for oss både valper og et aktivt hundeliv. Riktig nok var ingen forkalkninger påvist, men i brevet fra NKK står det at hunder med denne diagnosen ofte før eller seinere vil få plager med hoftene… Jeg blei helt slått ut, og det verste var tanken på smerter Emma kunne komme til å få. Men denne hunden er kvikk, livlig, spretten og elsker å hoppe og løpe, og ingen ting tyder på problemer. HD har jeg aldri satt meg inn i på tidligere hunder, for da har det aldri vært aktuelt med verken avkom eller utstillinger. Jeg leste rundt omkring på nettet og fant ut at en frisk hund godt kunne feilrøntges til syk, men at en syk hund aldri kunne røntges til frisk, og dermed tok jeg kontakt med NKK. Dette ble også bekrefta av vår gode og kunnskapsrike oppdretter Sissel, som også var både skuffa og forundra. Rerøntging etter 6 måneder var svaret fra NKK, og etter noe venting i spenning har vi fått time hos erfaren “lapphundrøntgenspesialistveterinær” Morgan i Stathelle mandag neste uke! Jeg er så spent! Årsaken til dårlige hofter skal ihvertfall ikke være dårlig røntging! Et par timers kjøretur hver vei er bryet verdt!

Løpetid og trening

2009-09-14T21:31:00.001+02:00

Emmas tredje løpetid er i gang, og vi har ant at det var i kjømda noen dager nå, med mer enn normalt interesserte hannhunder. Sjøl er hun ikke spesielt “hypp” ennå, og vel er det. I morgen må vi stå over rallylydighetstreninga, dessverre, men hannhundene, og kanskje særlig førerne deres, kan være glad til. Konsentrasjonen blir ikke helt den samme…

Vi får heller trene litt ekstra hjemme på presisjon i vendingene, og vi deler gjerne “kindereggøvelsen” som kan brukes til litt av hvert med dere: http://www.canis.no/gensider.php?gid=102 Kanskje vi kan bruke den på uønska bjeffing etterhvert? Nå skal vi ta fram tunnellen og ha det litt gøy!

Hipp hurra! 2 år i da'

2009-09-10T19:44:00.001+02:00

Emma er to år i dag, og er blitt en voksen dame!

2. kurskveld i rallylydighet!

2009-09-08T22:08:00.001+02:00

Halvannen time på treningsbanen gikk i en fei! Dette er moro! Emma syns åpenbart det samme, for hun er så ivrig etter å komme i gang. Det merkes godt på lydnivået: Bjeffingen mens vi venter på å begynne med øvelsene opphører med en gang vi begynner med noe, da er hun helt stille og superkonsentrert. Trenerne roser og kommenterer den oppmerksomme hunden og den gode kontakten vi har,- og da blir jeg glad! Og da jobber vi enda bedre også (selvfølgelig). I dag lærte vi flere øvelser med stopp, sitt foran, skritt til siden, venstre rundt, slalåm og spiral mellom kjegler og diverse varianter av dette, og avsluttet med serier på flere øvelser satt sammen i en kjede. Da gjaldt det å ha flyt, fart og en viss presisjon. Belønning er lov hele veien under treningen, men skal begrenses til stasjonære øvelser (i motsetning til flytøvelser) under konkurranse. Fordi Emma var så oppmerksom og konsentrert , ble jeg oppfordra til å spare på godbitene og ikke kaste bort tid på dem,- hun henger på likevel, og i en konkurranse vil dette spare tid. Nå syns jeg nok det å konkurrere ligger litt i det blå, men kanskje vi kommer dit? Vi gleder oss i alle fall til neste gang!

2009-09-05T23:39:00.001+02:00

Ta gjerne en titt på denne bloggen: http://caslillestromkaliningrad.blogspot.com/

Rallylydighet!

2009-09-01T22:40:00.001+02:00

Vi har begynt på kurs i rallylydighet! Første kurskveld var en suksess! Vi fikk til mye og hadde det moro. Gode instruktører motiverte og ga positive tilbakemeldinger, og Emma var oppmerksom og ivrig. Litt bjeffing og lekelyst i begynnelsen ble avløst av årvåkenhet og iver etterhvert. Vi gleder oss til neste gang! For den som er nysgjerrig på rallylydighet: En blanding av lydighet og agility, kan man kanskje si. Ulike øvelser med sitt, dekk, svinger mm etter hverandre på banen. Ikke sånt tempo som i agility, og ikke sånn stillestående presisjon som i lydighet. Siste nummer av Canis har en grei innføring i sporten, som ikke er offisiell konkurransegren ennå, men som det konkurreres i rundt omkring likevel. Dette var moro, syns Emma og mutter’n!

Søndag og solskinn

2009-08-23T22:15:00.001+02:00

Båndtvangen slutt, solskinn hele dagen, blåbæra store og søte. Det ble en flott tur i Østmarka til Kroktjern, Hauktjern og ned til Sarabråten og Nøklevann. Emma oppførte seg slik vi har venta på at hun skulle når bare ungdomstida var over. Neste måned er hun to år, og det ser ut til at alt har falt på plass nå. Det er ingen sak å følge tett på oss, andre turgåere får være i fred, fremmede hunder kan hilses på og leikes med, og forlates! Innkallingen er det ingen ting å si på. Dere som har unghunder og i blant tviler på om dere får skikk på bikkja: Hold ut, tren og belønn! Dere får den muntre, lydige turkameraten dere ønsker dere! Fra å være egenrådig, neglisjerende, tett i øra osv i slike situasjoner framstod Emma i dag som den mest eksemplariske, veloppdragne hund. Stiene vi gikk, er for det meste folketomme, men siste biten, fra Sarabråten og hjem, gikk vi på turveien med syklister, barnevogner, joggere og ikke minst andre hunder. Emma var løs hele tiden, og gikk så rolig og flott.

Kroktjern

Spennende steder i marka!

Det ville vært fint med en hund som kunne snuse seg fram til kantareller! Hva med et kurs, Emma?

Biri og Hedalsfjella i helga!

2009-08-09T23:34:00.001+02:00

En innholdsrik helg er bak oss! Vi sto opp tidlig til lørdag å være, og stilte spente på Biriutstillingen. Hvordan ville det gå? Ville Emma te seg fram på skikkelig vis? Og, ja, det gikk bra! CK er vi strålende fornøyde med, etter å ha opplevd både topp og bånn tar vi ingenting for gitt. Emma kom godt ut av det blant alle de vakre tispene til sammen, – 3BTK!

Mange røde sløyfer ble delt ut, og jammen var det mange vakre hunder å se! Vi gratulerer alle sammen med gode resultater. Moro er det å få snakka litt med andre med samme interesse, og ekstra moro med Fjelldronning-avkommet, som er så flotte alle sammen.

Dagen starta med strålende sol, og varmt sommervær. Det ble nesten litt i varmeste laget for oss som var i helspenn inni ringen! Men så kom regnet, og SOM det regna! Vi var heldige som var ferdige før det plaska ned, og som fikk søke ly i teltet til Bente, Chico og “pappa’n” sammen med Roxie og gjengen. Stakkars vallhunder, eller kanskje helst handlerne, som måtte gjennomføre i regnvær. Men vi så ingen gretne fjes!

Vi forlot Biri til fordel for fjellheimen før utstillinga var slutt, og fikk dermed ikke med oss verken grillmat, BIR, BIS eller det sosiale som foregikk. Vi har i alle fall skjønt at Biri-utstillingen ikke bare er utstilling, men også et hyggelig treff for lapphundfolket, så kanskje vi kan planlegge bedre neste år!

Uansett hadde vi en flott lørdag og søndag i Hedals-fjella med god og lang søndagstur uten en dråpe regn!

På Klypa med Strøen og Vassfaret i bakgrunnen.

Hu hei, kor er det vel friskt og lett oppå fjellet!

Regn, regn, øsende regn, pøsende regn…

2009-08-04T00:05:00.001+02:00

Ingen ting som lukten av våt skog og våt hund! Vi trasker gjennom skog, i søle og våt lyng… Og nynner:

Etterpå er det godt med litt mental trening med melkepappåpning for hunder og blogg for mennesker;o)

Pølsebiten var inni der, den! Men jammen ble det litt rot!

Emmas sommerferie 2009

2009-08-02T01:26:00.001+02:00

Adina er kommet!

2009-07-14T00:04:00.001+02:00

Endelig er bestevenninna Adina kommet! Så deilig å rulle i graset og løpe og løpe. Blir aldri slitne!

Se opp for stuter!

2009-07-11T01:12:00.001+02:00

Hver gang vi skal gå forbi dette jordet (og det er nesten daglig), kommer disse store dyra byksende. Takk og lov for gjerdet! Mutter’n vil gjerne gjøre Emma fortrolig med dem, men Emma later som hun ikke ser dem… Hadde de enda vært sauer! Det kunne vært noe! Men de bare stikker av før vi kommer nær dem!

Dette lille kattedyret som kan tillate seg alt! I dag var hun borte et par timer, og Emma skjønte tydelig at det var leting på gang. Nesa ned i bakken, full oppmerksomhet, men det var bare ikke mulig for mutter’n å følge etter gjennom busk og kratt… Da Nille kom til rette (hun hadde sannsynligvis klatra høyt opp i et tre), var Emma strålende glad, – det virka som hun skjønte situasjonen helt. Pus ble rundslikket og lykken var stor!

Hilsen til dere som titter på Emmas bl0gg

2009-07-09T01:11:00.001+02:00

Vi sitter her på hytta med under middels internettilgang. Mobilt bredbånd er ikke noe å skryte av. Jeg får lest bloggene deres, og skrevet litt sjøl, men får ikke tilgang til å kommentere! Og det er jo så mye fint å se! Morsomt lappetreff hos Nøve og Nalle, mange som skal til Biri, og mye mer. Sender dere derfor alle sammen en hilsen på denne måten, og håper jeg kan slipper gjennom på nettet siden så jeg kan få kommentert litt! (Og mobilkameraet som jeg først var så fornøyd med, er en skuffelse. Ingen gode bilder i det siste. Må nok begynne å drasse på det store gamle igjen. Ha alltid et kamera i lomma, en veit jo aldri når motivet plutselig er der!

Vikebygd er stedet!

2009-07-07T11:33:00.001+02:00

Nå har vi virkelig ferie! Folk og dyr faller til ro i samvær med slekt og venner. Nille har truffet igjen kattemor og to søsken, og det var spennende! Vi ser på sauer og hester. Mens vi bader i 22+, ligger Emma rolig og ser på, i motsetning til vår tidligere ellers så skjønne sheltie Molly, som jobba fulltid med å gjete alt og alle. Da var det nesten ikke ørens lyd når ungene bada! Emma syns det er moro å hente pinner, og vasser i strandkanten.

Er det forresten noen av dere med lapphund som har jobba med å gjøre hunden sauerein? Eller som har noen erfaringer med lapphund og sau? Vi er omgitt av sau og vil helst ikke ha noen “historier” på nakken. Riktig nok er det båndtvang, men vi kan jo, selv om hunden er aldri så vel oppdratt og blir passa godt på, komme opp i en uventa situasjon…

Vikebygd ligger i Vindafjord kommune, Rogaland, like nord for Haugesund.

Fortsatt god sommer!

Ferien begynner!

2009-07-02T23:38:00.001+02:00

I morgen bærer det vestover med hund og katt! Juli skal tilbringes på hytta med turer til fjells, strandliv og ikke minst lek med Adina. Vi gleder oss!

Kos med katt og hund

2009-07-02T23:15:00.001+02:00

Emma er svært så fornøyd med det nye familiemedlemmet. Hun vil gjerne kose og slikke hele tiden, men Nille er høyt og lavt, og Emma klarer ikke komme til alle steder! Og hva den katta kan tillate seg! Ikke bare har hun full råderett over sofaen, hun vandrer ubekymret omkring på sofabordet også! Det er jammen forskjell på “folk”!

Søndag, deilige søndag

2009-06-21T20:42:00.001+02:00

Takk for oppmuntrende kommentarer om katt og hund i samme hus! Vi tror på fred og fordragelighet. Ett døgn har gått, og Emma gjør seg så lekker hun kan, og viser opp sine beste sider med vakker sang og innsmigrende låter. Men Nille bryr seg katten om det! Hundespråk, hva er det for noe? Nille finner seg imidlertid til rette, slanger seg i sofaen og er som katter er, – suveren.

Emma og moder’n hadde en andektig liten stund på morgenturen i dag. Et rådyr stod og beita langs turveien, og vinden bar imot, så dyret ensa ikke oss. Emma satte seg stille ned og var høytidsstemt! Jeg kan ikke finessene på kameraet godt nok ennå, så zooming med riktig oppløsning ble det ikke noe av, men jeg knipsa etter fattig evne:

Dagens søndagstur over Lutvannsryggen:

Ny liten tass i huset!

2009-06-20T23:27:00.001+02:00

Lille Nille, 8 uker gammel, flytta inn i dag, og Emma er begeistret, men fylt med respekt for dette lille dyret med sine skarpe hves!
Vi tar tida til hjelp og lar dem nærme seg hverandre gradvis. Hvorfor skulle de ikke bli venner?

Inspirasjon til ting å gjøre når regnet høljer ned!

2009-06-20T22:46:00.000+02:00

Youtube har mange morsomme snutter! Her er et par stykker, funnet via Canis.no:
http://www.canis.tv/tube.php?yid=29
http://www.canis.tv/tube.php?yid=28

Kos dere!

Østmarka

2009-06-19T21:44:00.000+02:00

Vi vandrer daglig i Østmarka i Oslos utkant, Emma og menneskene hennes. Bildene under overskriften "Vandring ved vann" er tatt ved Solberglivann og Rundtjern. Vi har et paradis rett utafor døra! Og bildene er tatt med mobilen! Den er ny, og kameraet har mange finesser, så her må jeg bare lære å utnytte mulighetene. Motivene myldrer fram uavlatelig!

Vandringer ved vann

2009-06-18T21:33:00.000+02:00

Lyse kvelder, svarttrost, duft av jord... Vi liker oss i skogen! Utstillinger og kritikker er helt uvesentlig, det er dette som er det gode hundelivet! Vinterkåpa er børstet av i store dotter, og "sommerkjolen" er luftig og lett. Snart er det ferietid, og det blir enda mer tid for vandringer ute i hei, skog og fjell. Godt for folk og dyr!

Det ble litt av en helg!

2009-06-08T12:25:00.000+02:00

Med friskt mot dro vi på utstilling i Drammen både lørdag og søndag.

Og for å ta søndagen først, så fikk Emma igjen rød sløyfe! Denne gang av en meget engasjert, informativ og hyggelig dommer på lapphundklubbens egen utstilling. Emma kan til tider oppføre seg litt valpete i ringen, men en dyktig dommer sørget likevel for at hun fikk vist seg fram på en anstendig måte!

Dette var Emmas tredje røde på fire forsøk og hun har i tillegg høstet både cert og hederspris!

Da ble lørdagens resultat på NKK utstillingen likevel til å leve med........

NKK arrangerte utstilling med finsk dommer lørdag - og det syntes spennende! Det skulle vise seg å bli en gedigen nedtur!! Denne dommeren fant ingenting ved Emma som det var verd å knytte en sløyfe til - noe vi naturlig nok opplevde som sjokkerende, men også svært så merkelig. Riktig nok oppførte Emma seg en tanke valpete i ringen også nå og hun viste seg nok ikke opp fra sin beste side, men en dommer har et utvalg farger til sitt rettledende bruk - og det kan vel neppe innvendes at Emma er en hund helt utypisk for rasen!? Nei, dette var ikke bra!! Hvorvidt NKK er tjent med å benytte en dommer som selv er oppdretter av rasen og derfor kan bli vel subjektiv i sin bedømmelse kan nok være et spørsmål å rette et helt annet sted. En negativ kritikk kan og må vi selvsagt tåle, men denne dommeren var jo i tillegg utilgivelig arrogant! Vi kunne ikke se noen lapphund denne dagen som ikke fortjente sløyfe av en eller annen farge! Om dette hadde vært vår første utstilling, så hadde det også blitt den siste! Da mister vel utstillingene noe av sin overordnede hensikt!?

Nye utstillinger på gang

2009-05-18T21:15:00.000+02:00

Hittil har det gått fint i utstillingsringen og det har blitt både pokaler og cert. Så i begynnelsen av juni stiller jeg opp på nytt i Drammen! Vi ses!